Konflikten i Tigray-provinsen i Etiopia er den seneste krisen som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har måttet ta seg av. Minst 45 000 etiopiere har flyktet til nabolandet Sudan, mens det er minst 500 000 internt fordrevne. Foto: NTB

UNHCR er 70 år: Viktig å løse flere konflikter for å redusere antall på flukt

Da FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ble opprettet i kjølvannet av Andre verdenskrig trodde man de skulle gjøre seg overflødige etter tre år. Nå 70 år senere er det 80 millioner mennesker på flukt og arbeidet er viktigere enn noensinne.

Fra å være en organisasjon som tok seg av europeiske flyktninger, er den nå virksom over hele verden. Det var 14. desember 1950 at FNs generalforsamling  vedtok The Statute of the Office of the United Nations High Commissioner for Refugees. Året etter ble FNs flyktningkonvensjon vedtatt for å sikre flyktninger beskyttelse. Norge var et av de første landene som skrev under.

Etter Andre verdenskrig var 2,1 millioner europeere var på flukt. UNHCR ble opprettet som en konsekvens av dette.

– Man trodde at etter tre år skulle oppgaven være løst. Men nå 70 år etter er 80 millioner mennesker tvunget på flukt i verden. Det er èn prosent av verdens befolkning, sier Elisabeth Arnsdorf Haslund til Bistandsaktuelt. Hun er UNHCRs talsperson for de nordiske landene.

– Oppgaven og ansvaret er det samme som den gang, nemlig at vi skal hjelpe flyktninger og fordrevne og sikre assistanse, beskyttelse og finne løsninger for dem. Men som FNs høykommissær for flyktninger sier gang på gang:

– De fleste ønsker at det ikke hadde vært bruk for oss, og at vi hadde løst de konfliktene som driver folk på flukt.

Haslund sier at UNHCRs mandat er blitt utvidet underveis. Nå er også oppgaven å hjelpe og beskytte internt fordrevne – altså de millioner av mennesker som er på flukt i eget land – og de statsløse – de som ikke har statsborgerskap og derfor ofte ikke har basale rettigheter.

 

Flere flykter enn de som vender hjem

En av forklaringene på at de globale flyktningetallene fortsetter å stige er at flere nye mennesker blir tvunget på flukt i forhold til dem som kan vende hjem igjen.

– Opp gjennom historien har det vært forskjellige temaer som har karakterisert de forskjellige flyktningkrisene: Som avkolonialiseringen i Afrika og krigene som førte til båtflyktninger i Asia.

I dag ser vi at flere konflikter trekker ut i yif, men også andre faktorer spiller inn og gjør det hele mer komplisert, sier Haslund og peker på ekstrem fattigdom, konsekvenser av klimaforandringene og matvareusikkerhet. 

– Hvis et område opplever spenninger mellom grupper i tillegg til matvaremangel og oppå det hele opplever en oversvømmelse, da vil dette kunne forsterke de konfliktene som allerede eksisterer.

Hun peker på et av problemene verden står overfor: Den ulike fordelingen av ansvaret for flyktningene.

 – Hele 85 prosent av flyktningene blir huset i utviklingsland. Det er et faktum som gir noen utfordringer, og som gjør at vi må arbeide for et mer solidarisk ansvar for flyktningene. Verden må sørge for hjelp og støtte til de landene som huser mange.

 

Må inkluderes

– Problemet er at mange land kjemper med sine egne utfordringer, i tillegg til å måtte hjelpe flyktninger som kommer til landet, sier hun og peker på land som Jordan, Libanon, Uganda og Rwanda.

– Flere av disse har en progressiv flyktningpolitikk. De arbeider for å inkludere flyktningene i samfunnet, slik at de kan få utdanning, jobb og bli selvforsørgende.

– Flyktningleirer må være en midlertidig løsning, understreker Haslund.

– Vår klare ambisjon er at flyktninger ikke skal bo i leirer, men at de skal bli inkludert i de samfunnene de kommer til, slik at de kan bidra der de bor. Vi vil bort at fra at de er passive mottakere av hjelp til at de blir aktive deltakere i de samfunnene som har tatt imot dem. Det er viktig å bygge opp kapasiteten i noen av de landene som huser flykninger. Her må andre land hjelpe til.

Haslund peker på at det er mange bekymringsfulle kriser i verden i dag.

Hun vil bruke 70-års jubileet til å vise hvor viktig det er å løse konflikter og skape fred, slik at det blir færre flyktninger i framtiden og flyktningene kan vende hjem.

UNHCRs første direkte nødhjelpsoppdrag var på 1950-tallet, da 200.000 ungarere flyktet til Østerrike etter at sovjetiske tropper invaderte Ungarn i 1956. UNHCR ledet hjelpeinnsatsen og arbeidet med å bosette flyktningene i flere land. Foto: UNHCR / NTB

Pandemien

Haslund sier at 2020 har vært et veldig spesielt år for alle mennesker.

– Allerede i starten av pandemien appellerte FNs generalsekretær til global våpenhvile. Men våpnene har ikke stilnet, konflikter fortsetter, blusser opp igjen og nye oppstår, sier hun og peker på spesielt utfordrende områder som Sahel, Syria, Mosambik, DR Kongo og Etiopia.

– Den globale pandemien har gjort situasjonen enda verre for mange. Det er ikke bare en helsekrise, men en sosioøkonomisk og fattigdomskrise som har skjøvet enda flere av de mest sårbare menneskene i  verden ut i vanskeligheter. Ennå har vi ikke sett det fulle omfanget av dette.

– Men det er også positive utviklingstrekk. Vi opplever at vårt arbeid får stadig mer hjelp av en bredere gruppe aktører. Vi ser private aktører komme inn, som firmaer, fond og privatpersoner, og vi ser at sivilsamfunnsaktører og stater engasjerer seg.

To positive eksempler er også den nye globale flyktningeavtalen som FNs medlemsland underskrev for to år siden og FNs flyktningetoppmøte som ble avholdt for ett år siden. Her ble det gitt 1400 helt konkrete løfter på hvordan verden kan hjelpe til. 

 

Kvoteflyktninger

FN prøver å hjelpe flyktninger som ikke kan bosettes i landet de først ankommer, slik at de kan komme til andre land. Det kalles overføringsflyktninger eller kvoteflyktninger. 

– Vårt kvoteprogram skal å sikre en bedre ansvarsfordeling og sikre en livline til noen av de mest utsatte flyktningene. Norge har gjennom mange år vært flinke til å motta kvoteflyktningene. Men det er ikke noen hemmelighet at vi appellerer bredt til hele verden om at man bør motta flere kvoteflyktninger.

Haslund sier at det nå er 1,4 millioner kvoteflyktninger som har bruk for gjenbosetning. Men pandemien har ført til et historisk lavt nivå når det gjelder overføringen av kvoteflyktninger. Norge har sagt seg villig til å ta imot 3000 kvoteflyktninger neste år.

 

Internt fordrevne

Haslund forteller at internt fordrevne er et like stort problem som flyktninger mellom landene.

– Mer enn halvparten av de som er drevet på flukt i verden er internt fordrevne. Det vil si at de er flyktninger i sitt eget land. De blir tvunget på flukt av samme årsaker som andre som flykter: Krig, konflikt og vold. Men de har ikke krysset grensen ennå. Disse fordrevne er i en særlig vanskelig situasjon, fordi de de fortsatt er i et land der de ikke får beskyttelse, sier Haslund og viser til Syria som et eksempel.

– I Syria er det flere syrere som er internt fordrevne, enn syriske flykninger som er flyktet ut av Syria.

 

UNHCR har vokst gjennom årene. Organisasjonen begynte med 34 ansatte og et årsbudsjett på 300.000 dollar i sitt første år. Nå teller UNHCR mer enn 17.000 medarbeidere og er tilstede i 135 land. I 2019 var budsjettet på 8,6 milliarder USD.

– Selvom vi har vokst mye, så kan vi ikke klare oppgaven alene. Vi samarbeider med mange store internasjonale organisasjoner, med stater og med små lokale sivilsamfunnsaktører i landene vi opererer, sier UNHCRs talsperson i Norge.

 

Fredsprisen to ganger

Og UNHCR har mottat heder og annerkjennelse. To ganger har UNHCR mottatt Nobels Fredspris: I 1954 for arbeidet i etterkrigstidens Europa, og i 1981 for den globale hjelpen til verdens flyktninger.

Norge har en lang historie med internasjonalt engasjement for flyktninger. I 1990 var tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg FNs høykommissær for flyktninger.

Og den første flyktningehøykommissær i verden var Fridtjof Nansen. Han jobbet for Folkeforbundet – forløperen til FN – og oppfant det såkalte Nansen-passet, som var det første internasjonalt annerkjente reisedokumentet for flyktninger.

Han blir forsatt hedret gjennom UNHCRs Nansen Refugee Award. Det er en pris som gis hvert år til en person, gruppe eller organisasjon som hjelper flyktninger og fordrevne. I år gikk prisen til en aktivist i Colombia som har kjemper for flyktningbarns rettigheter.

 

Elisabeth Arnsdorf Haslund er UNHCRs talsperson i Norge. Foto: UNHCR

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 14.12.2020 07.13.15 Sist oppdatert: 14.12.2020 07.13.15