Håkon Mosvold Larsen / NTB  FRP, SOC, POL

– Når mange av våre tradisjonelle bistandsland forblir fattige er det god grunn til å stille spørsmål om bistanden er feilslått, mener Frps Sylvi Listhaug. Foto: Håkon Mosvold Larsen /NTB

Listhaug om bistand: – Ulstein overdriver den positive effekten

Fremskrittspartiets nestleder Sylvi Listhaug mener KrFs utviklingsminister overdriver de positive effektene av bistand. –Folk løftes først og fremst ut av fattigdom i Sør- og Øst-Asia, ikke i Afrika der Norge gir mest bistand, sier Listhaug. Hun stiller spørsmål ved om norsk bistand er feilslått.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 09.11.2020 12.14.01

Hun reagerer på uttalelser utviklingsminister Dag-Inge Ulstein ga i et intervju med Bistandsaktuelt nylig, der han blant annet sier at uttalelsene fra Listhaug må bunne i svake kunnskaper om bistand og internasjonal fattigdomsbekjempelse. Han viste til det internasjonale arbeidet for å nå FNs tusenårsmål – som senere er erstattet av de nye bærekraftsmålene.

– Hundretusenvis er løftet ut av fattigdom hver eneste uke, fordi det er jobbet veldig systematisk innenfor ulike sektorer. Det er store målbare resultater, for eksempel innenfor helse-innsatsen der Norge har hatt en veldig sterk rolle, sa Ulstein. Han pekte blant annet på resultater innenfor mødre- og barnehelse.

 

- Billige poenger

Ulstein syntes Frp nestlederen prøver å høste billige poenger når hun omtaler bistandens bidrag til korrupsjon.

Han vektla at det ikke lenger gis såkalt budsjettstøtte - en bistandsform som var populær for et tiår tilbake - og som baserte seg på at mottakerlandene fikk penger i statskassen som de selv kunne prioritere, i kombinasjon med partnerdialog.  

– Vi gir ikke bistand til korrupte myndigheter. I stedet bruker vi sivilsamfunnsorganisasjoner og andre kanaler, som har utrolig strenge rapporterings- og evalueringskriterier knyttet til seg, sa han.

Nulltoleranse

– Det er nulltoleranse for all type misbruk, og pengene blir krevd tilbake igjen. Det avgis gode kvartalsvise gjennomganger av dette. Alt er tilgjengelig for offentligheten, sa Ulstein.

– Få – om noen områder – i offentlig forvaltning er så gjennomevaluert og kontrollert som bistandsfeltet. Samtidig er det få områder som skaper like store og viktige resultater, for eksempel bedre helse og bedre utdanning for millioner av mennesker.

 Ulstein sa at det er et veldig strengt regime for risikovurdering og rapportering.

 –  Selv ganske små summer blir innrapportert og tilbakebetalt. Krav om tilbakebetaling betyr ikke en gang at det har vært korrupsjon, men at det er midler som det ikke er gjort godt nok rede for, sa utviklingsministeren.

 

– Flere fattige i Afrika

– Jeg betviler ikke at hundretusenvis har blitt løftet ut av fattigdom hver uke før koronapandemien inntraff, men legger vi til grunn Verdensbankens tall fra 2018 skjer dette ikke i området der Norge gir mest bistand, skriver Sylvi Listhaug på epost til Bistandsaktuelt.  –  Folk løftes først og fremst ut av fattigdom i Sør- og Øst-Asia. Her synker antall ekstremt fattige dramatisk, mens det derimot øker noe i Afrika sør for Sahara. Det er til Afrika størsteparten av norsk bistand går.

– Det er et tankekors at mange av de landene Norge ga penger til i 1970 fremdeles får betydelige summer i dag. Vår målsettingen må være at land skal komme seg ut av fattigdom og bli uavhengige av bistand. Når så mange av våre tradisjonelle bistandsland forblir fattige er det god grunn til å stille spørsmål om bistanden er feilslått. Har utviklingsministeren noen plan for hvor lenge Norge skal fortsette å gi penger til disse landene? 

 

– Mange hjelpes

Listhaug skriver at hun ikke tviler på at mange mennesker hjelpes gjennom bistand.

– Oppbygging av skole- og helsesystem kan ha stor betydning for enkeltmennesker og lokalsamfunn. Men målet for bistanden må jo være å bidra til at land kan komme seg ut av fattigdom og ta hånd om seg selv. Når man hører rapporter om at myndighetene i bistandslandene tar seg råd til dyre biler og privatfly, er det for galt at det er norske skattepenger som skal dekke skoler og helsetjenester. Dette er jo egentlig myndighetenes ansvar, skriver Listhaug som også er Frps finanspolitiske talsperson.

– Betydelige beløp går til de mest korrupte landene i verden og det er ikke god nok kontroll med hvor pengene havner. Selv om lite går til såkalt budsjettstøtte peker jo den Norad-bestilte evalueringen av Norges anti-korrupsjonsarbeid på flere svakheter. Dette gjelder særlig bistanden gjennom multilaterale kanaler, som er over halvparten av all norsk bistand. Dette må utviklingsministeren ta tak i, for det er snakk om mye penger.

 

– Feilslått i Afghanistan

Sylvi Listhaug mener det ikke burde være kontroversielt å trekke fram at bistand kan ha skadelige effekter. Hun skriver at konklusjonen til den offentlige utredningen fra 2016 om Norges innsats i Afghanistan, viser at bistanden til Afghanistan har bidratt til omfattende korrupsjon.

– Det er også en velkjent problemstilling at bistand kan føre til såkalt «parallelle strukturer» der andre aktører overtar oppgaver som burde vært statens, og dermed gjør staten overflødig. Bistand kan dermed være med på å uthule forholdet mellom de styrende og de styrte. Det er uheldig for en demokratisk utvikling, skriver Listhaug.

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.11.2020 12.14.01 Sist oppdatert: 09.11.2020 12.14.01