PIUS UTOMI EKPEI / AFP / NTB  Horizontal, vote

Årets valgkamp er hovedsaklig en kamp mellom president Nana Akufo-Addo (76) (avbildet på plakaten), og tidligere president John Mahama. Korrupsjon blant landets politiske elite er et stort problem ifølge en ny rapport. Foto: AFP /NTB

Ghana: Bistand til antikorrupsjon må bli mer strategisk

Antall fattige i Ghana har sunket, men korrupsjon er fortsatt et stort problem. Landet er preget av uheldig samrøre mellom politikk og næringsliv. Det kommer fram i en ny rapport. – Bistand til antikorrupsjon må bli mer strategisk, mener CMI-forsker. I dag er det valg i Ghana.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 07.12.2020 09.02.49

Ghana har gjort betydelige sprang i kampen mot fattigdom. Siden 2010 har Ghana beveget seg vekk fra bistand og vært mer opptatt av handel og økonomisk samarbeid. Det har ønsket å bli det mest businessvennlige landet i Afrika, heter det i en ny rapport utarbeidet på oppdrag for evalueringsavdelingen i Norad.

Rapporten bygger på funn fra 25 evalueringer og rapporter av større bistandsprogrammer og prosjekter i Ghana siden 2012. Mavis MacCarthy fra Particip GmbHM har forfattet rapporten.

Det var i 2017 at president Nana AkufoAddo holdt sin berømte tale om Ghana Beyond Aid: Landet skulle bruke sine naturressurser til å utvikle seg uten å ty til internasjonal bistand.

Og internasjonal bistand har sunket kraftig de siste årene. Og nå går kun om lag tre prosent av bistanden til budsjettstøtte.

 

Går godt med Ghana

Det går relativt godt med Ghana både økonomisk og politisk og at antall fattige går ned, mener Inge Amundsen, statsviter og seniorforsker ved Chr. Michelsens institutt og spesialist på Ghana. Han innledet på et webinar da rapporten ble lagt fram i forrige uke.

– Rapporten peker likevel på at Ghana ikke har klart å bedre mulighetene til å skaffe egne statsinntekter, sa Inge Amundsen.

– Landet har ikke klart å mobilisere sitt utviklings-potensiale. Dette har mye med svak styringskapasitet å gjøre, sier han.

Ifølge rapporten har ikke de statlige kontroll-institusjonene nok ressurser og makt. De politiske elitene i landet gir fordeler til sine støttespiller og politisk favorisering vedvarer. Korrupsjon er et av de store problemene som gjenstår. Ifølge Verdensbanken og Transparency International har Ghana til og med, langsomt men merkbart, fått mindre kontroll på korrupsjon.

Amundsen pekte på to hovedgrunner til korrupsjonen.

– For det første er det dyrt å vinne valg og partiene må få pengene inn på en eller annen måte. For det andre har det vokst fram et veldig samrøre mellom politikk og privat næringsliv. Forretningsfolk kjøper seg politisk innflytelse. Og politikerne har opprettet egne selskaper og er deleiere i private selskaper som de gir fordeler, sa han.

 

Forbilde i Afrika

Ghana var tidlig ute med demokrati og er blitt sett på som et forbilde i Afrika for politisk og økonomisk utvikling.

– Folk i Ghana har en spesielt høy deltakelse og innflytelse gjennom sivilsamfunnet. Sivilsamfunnsorganisasjoner og særlig unge aktivister har klart å skape nok press til at noen av de mest korrupte topp-politikerne er blitt trukket for retten og dømt, påpekte Amundsen. Han trakk fram at flere av de unge aktivistene har vært spesielt smarte og bygd brede allianser.

 

Korrupsjon og bistand

–  Rapporten viser at eksterne aktører har en begrenset evne til å presse fram reformer på tvers av interessene til de lokale elitene, sier Amundsen.

Han mener at bistanden må rettes inn mot å begrense den politiske korrupsjonen og samrøret mellom business og politikk.

– Det krever at bistanden mot antikorrupsjon må bli mer strategisk både i forhold til den tradisjonelle bistanden og med teknisk bistand til statlige kontrollmekanismer, statlig finansforvaltning og sivilsamfunnsorganisasjoner, sa han og trakk fram viktigheten av en bred demokratistøtte.

Amundsen pekte på et konkret forslag når det gjelder partifinansieringen: Det må på plass bedre statlige støtteordninger, for eksempel beregnet ut fra hvor mange parlamentsmedlemmer partiet vinner ved valg. Da kan man begrense deres interesse av å hente inn penger fra korrupsjon.

 

Urettferdig verdensorden

– Jeg var nettopp i Ghana. Ghanesere mener den urettferdige økonomiske verdensorden fortsatt er et stort problem for Ghana. Du har tollbarrierer og du har dumping av subsidierte landbruksvarer fra EU. Dessuten har du en ganske stor pengeflukt og illegale pengetransaksjoner som gjør at mye penger renner ut av landet. Dette burde den vestlige verden ta langt mer alvorlig, sa Amundsen.

Amundsen sa det er relevant i diskusjonen om Ghana at forskning  viser at demokratiske land har bedre økonomisk styring, hvert fall på lang sikt, enn det de autoritære har.

– Ghanas styringssystemer må styrkes.  Det er veldig viktig å vise verden at Ghanas demokrati fungerer både for folk flest og for økonomisk utvikling, sa han og dro fram at en rekke land har gått kraftig tilbake på de internasjonale statistikkene for demokrati som Benin, Burkina Faso, Burundi, Zambia Tanzania. 

- Og nå stilles det igjen spørsmål om demokratiske styrer er mest effektive for økonomisk utvikling.

 

Ambassadøren: Eliter bytter plass

Gunnar Holm, som er ambassadør i Ghana, sa på webinaret at den politiserte økonomien er et stort problem.

– Det er et valgsystem der det sittende partiet tradisjonelt har sittet i åtte år ved makten. Da må det andre store partiet suge på labben og ha ressurser nok for å opprettholde nettverkene sine.

Valgsystemet gjør at to eliter bytter plass når det er valg. Elitene er ikke så interessert i å bekjempe korrupsjonen, mener ambassadøren.

– Vi hører om utspill og forventninger overfor internasjonale firmaer som vitner om grov korrupsjon, sier Holm.

– Ghana Beyond Aid vakte oppmerksomhet og mange forventet seg en utfasing av bistanden. Senere har regjeringen modifisert budskapet til å være bistand uten bindinger. Ghana har en stor gjeldbyrde og avhengigheten av ekstern finansiering blir ikke mindre framover.

Holm sa at den systematiske dialogen med myndighetene om bistanden er svekket.

– Bistanden er liten, men veldig viktig. For når finansministeren har betalt gjelda, offentlige lønninger og alt av faste utgifter, da har han nesten ikke noe igjen til investeringer og utvikling.

Gunnar Holm pekte på at budsjettstøtte er faset ut av de aller fleste bilaterale givere.

–  Men etter pandemien har vi sett en betydelig tilgang av kapital utenfra. Verdensbanken har gitt 100 millioner dollar og EU 60 millioner dollar i budsjettstøtte.  Dette skjer parallelt med at riksrevisor er sendt på tvungen ferie og «special prosecutor» er gått av i protest mot politisk innblanding. (En advokat som undersøker saker der det foreligger en interessekonflikt for den vanlige påtalemyndigheten. Red.anmerkning)

– Tilsynet og kontrollen med budsjettstøtten er avgjørende. Akkurat nå er det en svakhet flere givere er bekymret for, sa Holm.

 

 

Om Ghana

Ghana er ofte blitt sett på som et forbilde når det gjelder politisk og økonomisk reform i Afrika. Også bistanden til Ghana er under utvikling siden landet oppnådde status som lavere mellom-inntekstland  i 2011. Bistanden til landet, og særlig budsjettstøtten, har sunket betraktelig.

Men landet har en økende statsgjeld. Ghana var det første landet i sub-Sahara som ble uavhengig og har siden 1992 opplevd en periode med demokrati og stabilitet.

Landet er rikt på natur-ressurser og har en produksjon som er dobbelt så stor per capita som de fattigste landene i Vest-Afrika. Økonomien er avhengig av eksport av nøkkelprodukter som gull, kakao og i den senere tida olje. Innenlandsøkonomien er dominert av jordbruk, noe som sysselsetter omtrent 45 prosent av arbeidsstyrken. I de senere årene har service-sektoren blomstret. I 2007 ble det funnet betydelige oljeforekomster utenfor kysten, noe som har gitt økonomien et videre oppsving.

Selv om Ghana er i front når det gjelder fattigdomsbekjempelse, har veksten blitt etterfulgt av økende sosial og økonomisk ulikhet. Økt korrupsjon og politiske og etniske motsetninger gir også grunn til bekymring. 

Etter år med ustabilitet og militærstyre returnerte Ghana i 1992 til et konstitusjonelt styre med et flerpartisystem. Det er to store politiske partier og det politiske systemet er svært polarisert på grunn av et valgsystem der «vinneren tar alt». Det har vært sju valg siden 1992 og tre maktoverføringer mellom de to viktigste partiene.

Ghana har oppfylt det første av FNs bærekraftsmål ved å redusere nasjonens fattigdomsrate med mer enn halvparten mellom 1991 og 2012. Men etter 2012 har farten på dette saknet.

Etter valget i 2017 annonserte den nyvalgte presidenten, Nana AkufoAddo, i sin tale på uavhengighetsdagen at han ville utnytte landets naturressurser på en slik måte at man kunne utvikle landet uten å benytte seg av utenlandsk bistand. «Ghana Beyond Aid». I 2019 ble dette utviklet videre i et charter der det heter at man vil konkurrere med resten av verden gjennom handel og investeringer. Offentlige budsjetter skulle være hovedinstrumentet for å nå bærekraftsmålene.

Covid-19-pandemien har gitt Ghanas økonomi et sjokk. Myndighetene har satt i verk storstilte tiltak for sosial distansering, reiserestriksjoner, smittesporing, testing og oppbygging av behandlings- og isoleringssentre.

Som et svar på pandemien har Ghana iverksatt storstilte investeringer i helsesektoren – inkludert bygging av 88 distrikts- og seks regionale sykehus. Myndighetene har også satt i gang store sosiale programmer for de i byområder som er rammet av nedstengningen på grunn av pandemien.

Magne Sandnes

Inge Amundsen er spesialist på Ghana og seniorsforsker ved Chr. Michelsens Institutt. Foto: CMI

Foto: Magne

Noen hovedfunn fra Ghana-rapporten

  • Tilt tross for mange initiativer fra myndighetene og bistandspartnere, har Ghana ikke klart å forbedre sitt ressursmobiliserings-grunnlag i særlig grad. (Domestic resource mobilisation).

 

  • Myndighetene har heller ikke klart å utvikle en plan som kan vise vei når det gjelder implementeringen av Bærekraftsmålene, og det er uklart om den vil kunne finansiere det. Rapporten peker på at givere må støtte alternative finansieringsmodeller for å sikre bærekraft når de trekker seg ut fra områder der bistanden har vært dominerende.

 

  • Budsjettstøtte har gitt myndighetene mulighet til å styrke implementeringen av det nasjonale rammeverket for utvikling på mellom-lang sikt. Dialog på politisk nivå og betydelig teknisk støtte har generert betydelig kunnskap og skapt muligheter for å forbedre politikk-utforming, samarbeid på tvers av sektorene og utvikling av kapasitet innenfor nøkkel-områder.

 

  • Modeller, som Millenium landsby-prosjektet, har vist behovet for å rette søkelyset på mange utviklings utfordringer som henger sammen. Men forsøket på å henvende seg til alle på likt ga ikke gode nok resultater eller synergi effekter.

 

  • Spørsmål om likestilling har i økende grad blitt integrert i nasjonal politikk, delvis takket være budsjettstøtte. Kjønns-aspektet var tatt inn i implementeringen av programmer, men det ble ikke alltid noen synlige resultater av dette.

 

  • Olje og gass sektoren har fått på plass målet om legale, politiske og administrative rammeverk for sektoren. Rapporten viser til en Norad-evaluering av Olje for utvikling-programmet fra 2019. Her vises det til at Ghana har styrket retningslinjene og de regulative institusjonene for miljøvern i olje og gass sektoren.

 

  • Eksterne aktører har begrensede muligheter for å få til reformer som strider mot interessene til den hjemlige politiske eliten.
Publisert: 07.12.2020 09.02.49 Sist oppdatert: 07.12.2020 09.02.49