Skolen i Haahi i Somaliland var et av prosjektene hvor diaspora-organisasjonen Sumbul-Norway, fikk støtte av Norad via Utviklingsfondet. Men nå er det i all hovedsak slutt på «diaspora-satsingen». På bildet snakker Ahmed Mohamud fra Sumbul-Norway med skolens rektor Mohamud Dahir Araale. Foto: Espen Røst.

Historien om diaspora-satsingen som forsvant

Mens den norske satsingen på bistand via innvandrerorganisasjoner har lidd en langsom død, tenker store givere som Tyskland og EU annerledes. De lanserer nye og omfattende diaspora-programmer.

Med utviklingsminister Erik Solheim som spydspiss bebudet den rødgrønne regjeringen sommeren 2008 en nysatsing på bistands- og utviklingsarbeid gjennom «diaspora-miljøet» i Norge.
 
Den økte interessen for innvandrerorganisasjoner ble blant annet omtalt i to stortingsmeldinger. I «Klima, konflikt og kapital» (2008-09) heter det blant annet  at innvandrermiljøene «representerer ressursmiljøer som i for liten grad har vært utnyttet i norsk utviklingspolitikk». Meldingen vektlegger at disse miljøene har verdifull kunnskap om kultur, språk, samfunn, historie, religion og politikk.
 
– Det var generelt en entusiasme rundt mulighetene som lå i et samarbeid med diaspora-gruppene. Man så på de ulike miljøene som en mulig ressurs i utenriks- og utviklingspolitikken. Det ble tenkt og gjort mye riktig, etter min mening, sier Marta Bivand Erdal som blant annet har forsket på diaspora-gruppers utviklingsengasjement i sine opprinnelsesland.
 
Erdal, som er forskningsleder ved PRIO, viser til at myndighetene blant annet gjorde det lettere å foreta pengeoverføringer til mange land.
 
I perioden 2008-2010 satset Norad rundt fire millioner kroner på støtte til ulike organisasjoner med opphav i de norsk-pakistanske miljøet. Disse hadde prosjekter i Pakistan. Da dette prosjektet, Pilot Pakistan, ble avsluttet, fikk diaspora-organisasjonene oppfordring om å søke på støtte via Norads vanlige støtteordninger.
 
Men det nåløyet skulle vise seg for trangt for de flest av organisasjonene med base i innvandrermiljøene.
 
Noen få organisasjoner, særlig med tilknytning til Pakistan og Somalia, fikk støtte de første årene. Blant dem var Rahma Islamic Relief Fund (som er omtalt i artikkel på side 6-9). I 2014 fikk totalt seks diaspora-organisasjoner støtte fra Norad, til sammen 2,1 millioner kroner. Det tilsvarte rundt 3 promille av den samlede støtten til sivilt samfunn fra Norad det året.
 

Forsvant ut

For mange diasporaorganisasjoner, nesten alltid basert helt på frivillighet, ble møtet med norsk bistandsforvaltning brutalt. De politiske signalene hadde skapt optimisme i mange innvandrerorganisasjoner, og 2014 var 22 av 55 nye organisasjonene som søkte Norad om penger fra ulike innvandrermiljøer. Men kun to av de 22 fikk støtte.
 
Fram mot 2018 ble det stadig færre diaspora-organisasjoner som samarbeidet med Norad. Noen sluttet å be om støtte, men de fleste fikk etter hvert avslag på sine søknader. Norad viste  til manglende administrativ kapasitet, mangler i søknadene og bistandsfaglige svakheter. I dag er det ingen såkalte diaspora-organisasjoner som får direkte støtte fra Norad.
 
Utviklingsfondet, Caritas og Fokus hadde fått i oppgave å bidra med fagkompetanse og samordne en del av støtten. Også støtten til disapora-organisasjoner via disse organisasjonene ble i all hovedsak faset ut.
 
– For de som fikk støtte og anerkjennelse var det nok en positiv opplevelse å samarbeide med Norad. De fikk gjennomført prosjekter og styrke egen organisasjon. Men det var også en del folk i organisasjoner som investerte mye tid og arbeid i søknader, og som ble veldig skuffet når de ikke nådde opp, sier Bivand Erdal.
 
Hun mener det er flere årsaker til at «diasporasatsingen» i norsk bistand mer eller mindre har avgått ved døden.
 
– En viktig grunn var nok at mye av «eierskapet» i politisk ledelse forsvant ut med den rød-grønne regjeringen. Mitt inntrykk er at det mer har vært en mangel på interesse fra den nye regjeringen enn aktiv nedlegging. Men fordi det som var satt i gang var såpass lite robust, så var det avhengig av aktiv støtte for å bli videreført  
 
Synes du det er uheldig?
 
– Jeg synes det er veldig synd. Jeg tror at en aktiv politikk på dette området kan være positivt både for norsk utviklings- og bistandsarbeid og for integrering i Norge. Men for å lykkes, må det jobbes systematisk over tid. Det viser erfaringene fra blant annet Tyskland, Nederland og Storbritannia.
 
Martha Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge, mener i likhet med Bivand Erdal at det er beklagelig at ikke ressursene og engasjementet som finnes i diaspora-miljøet i større grad støttes.
 
– Vi har veldig gode erfaringer med slikt samarbeid. Caritas har her bidratt med administrativ og bistandsfaglig støtte, mens diaspora-miljøene har bidratt med blant annet lokalkunnskap og kontakter. Vår rolle er å bidra til at diasporamiljøene har en god kanal for å støtte lokalsamfunn i sine hjemland, sørge for at de har eierskap til utviklingen.
 
– Vi mener det først og fremst er diasporaorganisasjoner selv som må definere hvordan de ønsker å bidra. Vår rolle er å støtte, og ikke minst bidra til at de får mulighet til å påvirke norsk utviklingspolitikk. Slik kan man fange opp det engasjementet og den kunnskapen som finnes i disse miljøene. At de har mye å bidra med er det ingen tvil om, sier hun.
 

EU satser på disapora

Flere store givere i Europa ser ut til å være enige i at diaspora-miljøene er en ressurs i bistands- og utviklingsarbeidet.  
 
EU startet i fjor opp en nysatsing på bistand via diasporamiljøene. Budsjettet er på rundt 55 millioner kroner. Målet med EUs Global Diaspora Facility (EUDiF) er at diaspora-miljøene kan være «kraftfulle pådrivere for utvikling i sine opphavsland». Som en del av nysatsingen skal EU gi økonomisk støtte til disaporaorganisasjoner og drive kompetanseheving.
 
Kunnskapsdepartementet sendte i mars i år et brev til Utenriksdepartementet der det vises til at EU vil satse på EUDiF i «både utviklings – og migrasjonsøymed». KD gir i brevet uttrykk for at de mener deltagelse i nettverket er i norsk interesse.
 
UD beklaget i slutten av april at de ikke hadde svart og viste til omorganisering som forklaring. Så vidt Bistandsaktuelt kjenner til har UD har fortsatt ikke svart på KDs henvendelse.
 

Massivt tysk program

Tyskland er verdens nest største giverland og har lang tradisjon for samarbeidet med ulike disapora-grupper om utvikling og bistand.
GIZ, det tyske motstykket til Norad, har blant annet helt siden 1980-tallet betalt for at folk med innvandrerbakgrunn som har spesialkompetanse kan reise tilbake til hjemlandet for å jobbe der i en periode. Over 15000 personer med innvandrerbakgrunn har tatt slike oppdrag. Siden 2011 har den tyske staten via GIZ også støttet bistandsarbeidet til rundt 150 ulike tyske diaspora-organisasjoner.
 
I fjor lanserte Tyskland en storsatsing hvor diaspora-miljøenes utviklingsarbeid er en av hovedkomponentene. Budsjettet er på rundt 1,1 milliarder kroner fra 2019 og ut 2022.
 
– I denne satsingen prøver vi å se på migrasjon og diaspora-gruppenes utviklingsarbeid i sammenheng . Programmet legger opp til flere tilnærminger; at eksperter med diaspora-bakgrunn skal kunne jobbe i «hjemlandet» i en periode, at diaspora-organisasjoner selv driver utviklingsarbeid og at migranter starter opp næringsliv i hjemlandet. I tillegg vil vi gjennom programmet gi rådgivning om lovlig migrasjon, sier Arwa Hassan som er kommunikasjonsmedarbeider i GIZ.

Norad: – For svake resultater

 
– Hovedgrunnen til at diaspora-organisasjonene ble faset ut var at vi ikke så nok resultater av støtten vi ga. Det var en pragmatisk vurdering, sier Wenche Fone som avdelingsdirektør for avdeling for sivilt samfunn og privat sektor i Norad.
 
– Man hadde jo veldig tro på at diaspora-miljøene kunne bidra med landkunnskap og så videre. Var det ikke slik?
 
– I norsk bistand har man alltid lagt vekt på tett samarbeid med lokale organisasjoner fordi det gir nettopp all den lokalkunnskapen og kulturforståelsen som er så viktig. Vi opplevde at de lokale aktørene vi allerede samarbeidet med ofte hadde bedre lokalkunnskap enn diaspora-organisasjonene. Vi erfarte også at noen diaspora-miljøer var svært politiserte, sier Fone.
 
Hun understreker at bistanden er blitt stadig mer profesjonalisert og at det er svært mange organisasjoner, ikke bare diaspora-organisasjoner, som ikke når opp i kampen om Norad-støtte.
 
– Det er mange og harde krav for å få offentlig støtte. Og slik skal det være. Så vi oppfordrer ofte mindre aktører å samarbeide med større organisasjoner. Men diaspora-organisasjonen må selvsagt gjerne ta kontakt med oss hvis de
ønsker det.

Ny giv for diaspora-nettverk

 
Selv om disapora-organisasjonene ikke lenger er prioritert av UD eller Norad, er det fortsatt mange som jobber med egne prosjekter.I disse dager blåser en gjeng med ildsjeler liv i Diaspora Network.
 
I perioden 2011 til 2017 var dette en paraplyorganisasjon som jobbet med kompetanseheving og nettverksbygging i diaspora-miljøet - med støtte fra Norad. I 2017 fikk de ikke lenger støtte og aktiviteten har være begrenset en periode.
 
– Det gjøres veldig mye godt utviklingsarbeid i de ulike innvandrermiljøene, som gir konkrete resultater på grasrotnivå. Det dreier seg ofte om uformell, men nødvendig bistand. Dette arbeidet vil bli gjort uavhengig om Norad støtter det eller ikke, men med offentlig støtte kan man få gjort mer og bedre utviklingsarbeid, sier nestleder Fatima Ali Madar.
 
Hun har blant annet vært en drivende kraft  i organisasjonen Somaliland Women Solidarity som har jobbet med kvinnespørsmål i Somaliland. Hun er også lokalpolitiker for AP i Oslo.
 
– Vi tror Diaspora Network vil kunne ha en viktig rolle som møteplass for engasjerte folk fra innvandrermiljøet, sier hun.
Med seg som påtroppende styreleder har Madar fått Raena Aslam som til daglig jobber i Norsk Folkehjelp. Aslam forteller at hun får mange henvendelser fra innvandrermiljøene, ofte fra ungdommer, som er interessert i utviklingsarbeid og vil bidra.
 
– Det er mange gode initiativ og gode tanker  Samtidig mangler det ofte bistandsfaglig kunnskap. Det er et av områdene der jeg tror nettverket vårt kan hjelpe til. Jeg mener bestemt at innvandrerorganisasjoner har en konstruktiv og positiv rolle å spille i norsk utviklingspolitikk og vi vil være med å bidra, sier Aslam.
Publisert: 08.12.2020 10.46.04 Sist oppdatert: 08.12.2020 10.46.04