LYNN BO BO / EPA / NTB

Med et økende antall koronasmittede skal det avholdes valg i Myanmar om tre uker. Valgkampen er i full gang, men et nytt velgerverktøy får nå hard kritikk fra en rekke organisasjoner. mVoter-2020-appen bidrar til å nøre opp under hatretorikk og rasisme, mener kritikerne. Foto: Lynn Bo Bo / EPA / NTB og Espen Røst

Får norsk millionstøtte – anklages for å ha bidratt til «rasistisk» valg-app i Myanmar

Organisasjonen International IDEA får nå knallhard kritikk for å ha bidratt til en valg-app som deler informasjon om politikeres religion og etnisitet. Oppsiktsvekkende naivt, mener lederen for Burma Campaign UK. – Vi har ikke utviklet appen, svarer IDEAs Leena Rikkila Tamang.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 20.10.2020 12.00.20

En mobil-app som skal hjelpe velgerne å ta velinformerte valg, får nå kraftig kritikk for å nøre opp under rasisme og nasjonalisme før valget i Myanmar.

– Appen bidrar til økt rasisme, sier Mark Farmaner i Burma Campaign UK.

mVoter 2020-appen deler informasjon om mer enn 7000 kandidater og ble presentert med brask og bram i slutten av september. I det nye velgerverktøyet fra Myanmars valgkommisjon (UEC) kan brukerne søke fram informasjon om partienes politikk, samt retningslinjer for hvordan man skal stemme.

Men etter at det ble kjent at appen inneholder informasjon om politikernes etnisitet og religion, at rohingya-kandidater blir beskrevet som «bengali» – har kritikken haglet i sosiale medier, i burmesisk og internasjonal presse.

En rekke menneskerettighetsorganisasjoner mener appen bidrar til å svekke demokratiet og øke splittelsen i et svært segregert samfunn. Og midt i «stormen» står organisasjonen International IDEA – som årlig mottar millionstøtte fra Norge.

 

IDEA: «lanseringsrelatert materiale»

Under lanseringen uttrykte IDEAs Myanmar-direktør Marcus Brand glede over å ha bidratt til utviklingen av en app som kan styrke demokratiet i det tidligere militærdiktaturet. I et video-opptak, som fortsatt ligger på Union Election Commissions nettsider, sier Brand rett ut at IDEA har bidratt i utviklingen av appen:

– Grunnlaget for appen er en digitalisert kandidat-nominasjonsdatabase som International IDEA har jobbet med å utvikle i samarbeid med UEC siden 2018. Opprettelsen av selve databasen har gjort det mulig for UEC å gjennomføre kandidatverifisering før valget, sier Brand (57 minutter ut) i videopptaket.

Opptaket lå ifølge Bistandsaktuelts kilder også på International IDEAs ulike plattformer, men er nå fjernet – og IDEA har i kjølvannet av kritikken «tatt avstand fra» appen i en offentlig uttalelse. På spørsmål om IDEA har bidratt «økonomisk eller på noen annen måte til utrullingen av appen» svarer Leena Rikkila Tamang, organisasjonens direktør for Asia og Stillehavsregionen, at IDEA «verken har utviklet eller finansiert utviklingen av appen».

– Vårt økonomiske bidrag er begrenset til å finansiere lanseringsrelatert materiale. I tillegg hjalp IDEA Valgkommisjonen med å digitalisere dataene i de 7000 kandidatskjemaene som UEC ønsket å bruke i applikasjonen, sier Rikkila Tamang.

– Grunnlaget for appen er en digitalisert kandidat-nominasjonsdatabase som IDEA har jobbet med å utvikle i samarbeid med UEC siden 2018, sa IDEAs Myanmar-sjef da valg-appen ble lansert i slutten av september. Skjermdump: Facebook/UEC

En rekke organisasjoner, som Burma Campaign UK og Justice for Myanmar, har reagert etter lanseringen fordi de mener appen kan påvirke valget om tre uker svært negativt. I et åpent brev til International IDEA uttrykker også Human Rights Watch, Svenska Burmakommittén og Palmesenteret bekymring.

Ifølge organisasjonene er narrativet ganske annerledes enn det IDEA nå forfekter. De mener den norskstøttede organisasjonen frontet appen som under lanseringen ble beskrevet som EU-finansiert og utviklet under STEP Democracy-programmet. Da appen ble kritisert for å inkludere informasjon om rase og religion, fjernet IDEA beskrivelser av appen fra egne nettsider og nedtonet rollen de hadde hatt i å få velger-appen ut til Myanmars velgere.

 

– Har åpenbart bommet

Flere Bistandsaktuelt har snakket med mener IDEA var klar over appens innhold før lansering, men at de likevel promoterte den som et viktig velger-verktøy.

– Det er merkelig at ikke varselklokkene ringte før, sier Kristina Jelmin, daglig leder i Svenska Burmakommittén til Bistandsaktuelt.

Hun viser til at IDEAs Myanmar-sjef under lanseringen omtalte appen som et godt eksempel på hvordan IDEA bidrar til å styrke demokratiet i Myanmar.

– Når man samarbeider med valgkommisjonen i Burma, et organ som er sterkt kritisert for manglende gjennomsiktighet og nære koblinger til regjeringen, er det viktig at man tar forholdsregler slik at man ikke bidrar til det motsatte av det man har som mål – nemlig å styrke de demokratiske prosessene i et udemokratisk land.

Jelmin påpeker at Myanmar er spesielt krevende for demokratiarbeid:

– Der er naturlig å stille spørsmål ved IDEAs rutiner for risikohåndtering og konfliktsensitivitet.

Burmakommitténs leder sier IDEAs app-samhandling med UEC tydeliggjør hvor krevende det er å jobbe med myndighetsorganer i autoritære land.

– Bistandsaktører må alltid forsikre seg om at alle prosjekter gjennomsyres av menneskerettighetsperspektiver – at det man bidrar med, faktisk styrker demokratiet. Svenska Burmakommittén driver også demokratiprosjekter i Myanmar og finansieres med penger fra det samme bistandsbudsjettet som også IDEA får penger fra. De kravene vi og alle andre aktører får fra givere er ekstremt tydelige på «do no harm». I dette tilfellet er det åpenbart at IDEA har bommet, at mVoter-appen har skadet demokrati-arbeidet i Myanmar, sier Jelmin.

 

Burma Campaign UK: Oppsiktsvekkende naivt

Også lederen for Burma Campaign UK mener det er uheldig at bistandsmidler brukes til å fremme valgmateriell fra et organ han omtaler som «diskriminerende». Han mener myndighetene i Myanmar de siste årene har vist fram en rasistisk politikk og peker spesielt på rohingya-situasjonen – som State Councellor Aung San Suu Kyi måtte svare for i FNs øverste domstol (ICJ) mot slutten av fjoråret.

– Med app-samarbeidet hjelper IDEA en rasistisk regjering med å gjennomføre et apartheid-valg. Den største kilden til hatytringer i Burma er myndighetene, og appen bidrar til økt rasisme. Ved å støtte et valg som forbyr mange etniske grupper å bruke stemmeretten blir IDEA medskyldig. Jeg regner med at de ikke ville samarbeidet med myndighetene i Sør-Afrika på 1980-tallet.

Farmaner sier det er «oppsiktsvekkende naivt» av IDEA å samarbeide med Valgkommisjonen, og peker på at det bare er dager siden UEC bekreftet at minst 1,1 millioner mennesker ikke vil få bruke sin stemmerett 8. november.

– Når IDEA fronter appen, gir de både Valgkommisjonen og appen et godkjent-stempel før et valg som ikke vil bli demokratisk. Ut fra det IDEA sier offentlig, ser det ut til at de fremdeles lever i en fantasiverden om en pågående demokratisk overgang i Myanmar. Da er det verdt å minne om at dét ikke vil skje før de militære trekker seg fra politikken, før Myanmar får en ny demokratisk grunnlov.

 

Prio-forsker: Kan forsterke svertekampanjer

Etter at appen ble lansert er flere kandidater fra både Union Solidarity and Development Party (USDP) og Democratic Party for a New Society (DPNS) fratatt retten til å stille til valg. Begrunnelsen er at deres foreldre ikke var statsborgere i Myanmar på det tidspunktet de ble født.

Hla Win, en muslimsk kandidat som skulle stille til valg for DPNS er oppført på den kontroversielle appen både som «bamar» (etnisk burmeser; journ.anm) og som «bengali», et nedsettende uttrykk ofte brukt om rohingya-minoriteten.

Han er den andre politikeren som har fått sitt kandidatur diskvalifisert kort tid etter å ha blitt beskrevet som «bengali» i appen, men det er ikke bare rohingya-kandidater som nå er ekskludert. Eksempelvis er fem kandidater fra det muslimsk-ledede Democracy and Human Rights Party (DHRP), tre kandidater fra People’s Pioneer Party (PPP), samt en USDP-kandidat fra delstaten Kayah diskvalifisert. Ifølge Justice for Myanmar er USDP-kandidaten oppført i appen som «Shan-buddhist», en av de 135 anerkjente etniske gruppene i Myanmar.

Både på sosiale medier og i det offentlige rom er etnisitet nå et hett tema, der rene svertekampanjer med et rasistisk budskap får florere. Lederen for Union Solidarity and Development Party (USDP) uttalte eksempelvis sist uke at hans blod var «rent», at det ikke var «blandet med blod fra fremmede land», ifølge Myanmar Now:

– Det er verken muslimsk eller kinesisk blod i mine årer, sa Than Htay til sine tilhengere da han talte på et valgkamparrangement i hovedstaden Naypyitaw.

Copyright 2020 The Associated Press. All rights reserved.

Than Htay, lederen for USDP – et av Myanmars største partier – uttalte sist uke at hans blod var «rent». Foto: Aung Shine Oo / AP / NTB

Prio-forsker Marte Nilsen bekrefter at svertekampanjer preger valgkampen.

– Etnisitet gjennomsyrer hele det politiske systemet i Myanmar. At etnisitet er del av denne appen er uheldig, men dessverre ikke overraskende, sier Nilsen.

– I mer enn 70 år har det vært konflikt om hvordan unionen skal forstås, og etnisiteters rettigheter og kontroll over landområder og naturressurser har vært sentrale tema for de mange borgerkrigene. I den kontroversielle grunnloven er etnisitet relevant for etableringen av delvis autonome soner og fordelingen av enkelte seter i parlamentet, men det er synd at tilhørighet og bakgrunn fortsatt får styre politikken. Når appen inkluderer «etnisitet» om kandidater, vil den kunne bidra til å opprettholde dette fokuset på etniske forskjeller.

Nilsen mener likevel det mest oppsiktsvekkende med appen er at «religion» er inkludert. Hun sier religion er det mest betente temaet i Myanmar nå.

– Religionsspørsmålet er irrelevant for valget og burde vært unngått.

Hun er overrasket over at IDEA har bidratt til en valg-app fra et organ som «ikke er politisk uavhengig – som i hovedsak består av teknokrater fra militærregimet».

– Det er positivt at IDEA jobber med UEC. Men dersom man skal bistå i utviklingen av velgerinformasjon, må man vite hva man gjør. IDEA burde være klar over hvilke utfordringer slikt arbeid medfører, så det er overaskende at de ikke har klart å forhindre de mest uheldige utfallene av dette prosjektet, sier Nilsen.

Hun anbefaler bistandsaktører i Myanmar å trå svært varsomt, så de ikke bidrar til å forsterke spenningene i et allerede anspent politisk landskap.

 

– Folkemord er ikke «demokrati-utfordring»

IDEA var lenge tilbakeholdne om sin rolle i utviklingen av appen, men bekrefter nå (se sidespalte) å ha gitt faglig støtte til UEC med blant annet kandidatverifisering, digitalisering av kandidatskjemaer og utvikling av en intern database.

Kritikerne mener dette må ha inkludert rase- og religionsdata, som IDEA må ha vært klar over da de støttet prosjektet. En rekke artikler i burmesisk presse påpeker at UEC nå har diskvalifisert kandidater basert på «rase» og «religion».

– IDEA må være klar over at Myanmar har et juridisk rammeverk som systematisk brukes til å utelukke muslimer, og som også er en del av «folkemord-forbrytelsen» mot rohingyaene som blir hørt før ICJ. Denne systematiske forfølgelsen er godt dokumentert, inkludert i rapportene fra UN Fact-Finding Mission, sier Yadanar Maung, talsperson for Justice for Myanmar.

I en e-post til Bistandsaktuelt peker Maung på det hun omtaler som «en kampanje som har sendt nærmere en million rohingyaer på flukt». På spørsmål om ikke alt demokratiarbeid i Myanmar har dilemmaer og er ekstremt krevende, svarer Maung at «folkemord ikke kan betraktes som normale demokrati-utfordringer».

– Valget er en del av kampanjen, i og med at rohingyaer som fortsatt befinner seg i Myanmar er ekskludert fra valget både som velgere og kandidater. Så det er farlig hvis IDEA anser dette som en del av utfordringene de fleste land møter i en demokratisk overgangsfase. Folkemord er ikke normalt, sier Maung.

Hun påpeker at IDEA handler på vegne av medlemslandene, også Norge.

– Ettersom Norge er blant IDEAs største givere, blir denne slettingen av rohingyaenes identitet som IDEA har bidratt til, gjort i Norges navn. Vi oppfordrer den norske regjeringen til å handle slik at International IDEA ikke gjør ytterligere skade på minoriteters rettigheter, sier Yadanar Maung.

 

Norsk UD: Har hatt «do no harm»-møte

Selv om Myanmar er blant Norges viktigste samarbeidsland for bistand, og Norge er IDEAs nest største kjernestøttegiver – med vel 160 millioner kroner i bidrag fra 2012 til 2018, samt lovnader om rundt 120 nye millioner de fire påfølgende årene – vil verken utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) eller noen andre fra politisk ledelse i UD stille til intervju i denne saken. I et epostsvar formidlet av UDs kommunikasjonsavdeling bekrefter statssekretær Marianne Hagen (H) at norske myndigheter har hatt samtaler med IDEA etter app-kritikken:

– Etter det vi har fått opplyst, er Valgkommisjonen eier av den aktuelle appen. Innholdet i den er utenfor International IDEAs kontroll. Styrket politisk deltakelse gjennom inkluderende og representative valgprosesser er sentralt i IDEAs arbeid. Vi legger til grunn at dette følges opp gjennom organisasjonens arbeid på landnivå.

Hagen påpeker at Norge ikke støtter STEP-programmet som bidro til utviklingen av mVoter-appen, men forteller at Norges ambassade i Yangon likevel har hatt et møte med IDEA eetter app-kritikken.

– Der ble viktigheten av konfliktsensitivitet, «do no harm» og gode risikovurderinger både før og under implementeringen av et prosjekt tatt opp.

På spørsmål om statssekretæren synes det er problematisk at appen inkluderer «religion» og «etnisitet», svarer Hagen at norsk UD ikke kan svare for UECs praksis:

– I denne konkrete saken har vi fått opplyst at informasjon om etnisitet og religion rutinemessig inngår i bakgrunnen om kandidatene som blir samlet inn av valgkommisjonen ved registrering. Vi kan ikke svare for Valgkommisjonens praksis.

Hagen fremhever i eposten at UD mener IDEA er en viktig aktør som bidrar til å styrke demokratiske systemer og institusjoner globalt.

– Norge har en strategisk partnerskapsavtale om årlige bidrag på 30 millioner kroner til IDEA sentralt. Avtalen er knyttet opp mot IDEAs overordnede strategi, og er et bidrag til organisasjonens globale og regionale virksomhet, sier Hagen.

Naturlig å stille spørsmål ved IDEAs rutiner for konfliktsensitivitet

Kristina Jelmin, daglig leder i Svenska Burmakommittén.

Jeg regner med at IDEA ikke ville samarbeidet med myndighetene i Sør-Afrika på 1980-tallet

Mark Farmaner, daglig leder i Burma Campaign UK.

At etnisitet er del av appen er uheldig, men dessverre ikke overraskende

Marte Nilsen, forsker ved Prio.

Informasjon om etnisitet og religion inngår i bakgrunnen om kandidatene som blir samlet inn av valgkommisjonen. Vi kan ikke svare for Valgkommisjonens praksis

Marianne Hagen (H), statssekretær i UD.

Vi deltok i diskusjoner om hvordan app'en best skulle sikre velgerne valgrelatert informasjon.

Leena Riikkila Tamang, International IDEAs direktør for Asia og Stillehavsregionen.

IDEA: En ufullkommen juridisk ramme

– Vi anerkjenner hvor følsomt en kategorisering av etnisitet og religion er, og gjennomfører nå en analyse for å sikre at vi kan forbedre våre risikoprosedyrer, sier IDEAs Leena Riikkila Tamang.

Ingen fra International IDEA har ønsket å stille til intervju med Bistandsaktuelt i forbindelse med denne saken, men i et epostsvar formidlet av demokrati-organisasjonens kommunikasjonsavdeling, sier Leena Riikkila Tamang at IDEA har «lyttet til bekymringene» og tatt skriftlig kontakt med Valgkommisjonen i Myanmar:

– Vi foreslo at UEC skal fjerne informasjon om etnisitet og religion fra appen, og antydet at slik kandidatinformasjon ikke er lovpålagt å publisere. UEC bestemte at det ikke var deres ansvar å fjerne disse kategoriene fordi informasjonen var sendt inn av kandidatene selv. Vi har derfor trukket vår tilknytning til appen, gitt potensialet den har til å krenke valgsikkerheten.

– Dersom dere ikke bidro til «utvikling» av appen, hvorfor uttrykte da Myanmar-direktør Marcus Brand stolthet rundt IDEAs bidrag til appen under lanseringen i september?

– Fordi vi ikke bidro til den tekniske utviklingen av appen. IDEA bidro til å digitalisere kandidat-skjemaer for valgkommisjonens interne kandidat-nominasjonsdatabase som vi har jobbet med å utvikle i samarbeid med UEC siden 2018. Dette er en egen aktivitet fra selve appen, men dataene ble brukt i applikasjonen i henhold til UECs beslutning. Vi støttet også lanseringen av appen som et nyttig verktøy for velgerutdanning.

– Flere kandidater er nå diskvalifisert fra valget. Ble databasen IDEA opprettet for UEC gjennom STEP Democracy brukt for å diskvalifisere eksempelvis rohingya-kandidater?

– Appen er et velgerutdanningsverktøy og har ingenting å gjøre med UECs avgjørelser om kandidatkvalifisering eller diskvalifisering. Kandidat-nominasjonsdatabasen ble opprettet slik at UEC kunne gå fra papirbaserte prosesser til digitaliserte prosesser. Som leverandør av teknisk assistanse kan ikke IDEA blande seg inn i UECs beslutninger.

– Men var IDEA involvert i planleggingen av appen under utviklingen?

– Vi deltok i diskusjoner om hvordan den best skulle sikre velgerne valgrelatert informasjon.

Leena Rikkila Tamang svarer ikke på Bistandsaktuelts spørsmål om når IDEA ble klar over at rohingya-kandidater ble kategorisert som «Bengali» i appen, men fremhever at gjeldende lovgivning i Myanmar ikke anerkjenner rohingya som en etnisk gruppe.

– Kandidat-nominasjonsskjemaene ble fylt ut av kandidatene selv. Hvis noen av disse har inkludert ordet «bengali» er det sannsynligvis fordi ordet «rohingya» ikke blir akseptert av myndighetene – og de vil da heller ikke bli akseptert som kandidater. Dette er kritikkverdig, men kan bare endres ved en lovendring. Kandidat-nominasjonsskjemaene utgjør en integrert del av nominasjonsprosessen og kan ikke endres av UEC i henhold til gjeldende lovgivning. Som leverandør av teknisk assistanse kan ikke IDEA blande seg inn i denne prosessen.

– Har dere en policy for konfliktsensitivitet og «do no harm» i Myanmar?

– Vi anerkjenner hvor følsomt en kategorisering av etnisitet og religion er, og besluttet derfor å trekke vår tilknytning til appen. Det har blitt klart for oss at formålet med denne innsatsen, å øke informasjon om valget og bringe gjennomsiktighet inn i valgprosessen, nå er overskygget av bekymringer for mulige rettighetsbrudd. Vi er klar over at vår støtte til UEC foregår innenfor en ufullkommen juridisk ramme, slik det er i de fleste land i overgang.

Asia-direktøren forteller at IDEA vil «fortsette arbeidet for endringer i det juridiske rammeverket, og for å inkludere ekskluderte grupper i valg- og politiske prosesser».

– Vår erfaring er at varige demokratiske reformer ofte tar en generasjon, minst. IDEA har støttet Myanmars vanskelige overgang mot demokrati siden slutten av 1990-tallet, og er fortsatt forpliktet til å støtte nasjonale aktører, inkludert sivilsamfunnet. Vi gjennomfører nå en analyse for å sikre at vi kan forbedre våre risikoprosedyrer slik at internasjonale menneskerettighetsstandarder reflekteres enda bedre i vårt arbeid, sier Riikkila Tamang.

  • Stocholmsbaserte International Institute for Democracy and Electoral Assistance (International IDEA – eller Det internasjonale institutt for demokrati og valgassistanse) er en mellomstatlig organisasjon som «jobber for bærekraftige demokratier», og handler på vegne av medlemslandene.
  • Norge er organisasjonens nest største bidragsyter av kjernestøtte – med bevilgninger og lovnader om bevilgninger i perioden 2019-22 på rundt 120 millioner kroner. Ifølge IDEAs siste årsrapport bidro Norge med vel 160 millioner kroner i perioden 2012 til 2018.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.10.2020 12.00.20 Sist oppdatert: 20.10.2020 12.00.20