– Norge var tidlig inne og støttet føderale myndigheter gjennom Special Financing Facility, et initiativ som Verdensbankens flergiverfond nå har overtatt, sier bistandsråd Gunvor W. Skancke til Bistandsaktuelt. Den norske bistanden har i stor grad gått til kapasitetsbygging av det somaliske statsapparatet, men norske myndigheter har også prioritert infrastrukturprosjekter gjennom Nordic Internatonal Support Foundation – siftelsen som har bidratt til at 20 somaliske byer nå har rundt 4000 solcelledevne gatelykter. Foto: NIS

– Norge har ingenting å skjule i Somalia

INTERVJUET: Norske myndigheter fikk nylig kritikk for sitt Somalia-engasjement. Her snakker bistandsråd Gunvor W. Skancke om risikovillighet, om den hemmelige strategien – og om hva Norge egentlig vil med milliardsatsingen i et av klodens minst utviklede land.

– Forventer vi 100 prosent suksess på alle mål vi setter oss? Kanskje det er for ambisiøst? spør Gunvor W. Skancke ved den norske ambassaden i Nairobi.

I en evaluering av norsk Somalia-engasjement, fant evalueringsteamet at «Norge har hatt en rekke effektive enkeltprosjekter – men at resultatene av den norske bistanden totalt sett er variable». Når Bistandsaktuelt snakker med Skancke via WhatsApp til Kenyas hovedstad, er hun akkurat tilbake etter partner-møter i Mogadishu. Bistandsråden påpeker at norske myndigheter har vist stor risikovillighet i det konfliktherjede landet de siste årene.

– Andre givere blir ofte sittende litt på gjerdet og vente. Men man må være villig til å ta risiko om man skal jobbe i et land som Somalia, og dét har det vært en aksept for fra norske politikere – for at vi skal få til noe bra. Alternativet er at vi gjør ingenting.

 

– Rykter oppstår ved ujevne mellomrom

Somalia har vært preget av borgerkrig, tørke og flom siden 1990-tallet – og har derfor mottatt betydelig internasjonal bistand. Siden en føderal regjering kom på plass i 2012 har utviklingsbistanden økt betraktelig, også fra norske myndigheter.

Med en systematisk tilnærming til konfliktsensitivitet, kommunikasjon og læring «kunne Norge ha oppnådd mer, og minimert risikoen», skriver teamet bak evalueringsrapporten. De mener det norske engasjementet bidro til rykter og «misforståelser om motivasjonen» for norsk støtte, at Norge har hatt en «lite gjennomsiktig tilnærming» som kombinert med valget om å støtte Somalias føderale myndigheter gjør at Norge ikke alltid er sett som en nøytral partner.

Skancke er ikke enig.

– Dette er ganske friskt. Jeg mener vi har vært åpne om Norges engasjement.

Hun peker på The Somali Compact fra 2014, sier denne «internasjonale enigheten», og dialog med somalske myndgheter, er selve fundamentet for den norske støtten.

– All informasjon om prosjekter, pengebruk og partnere er offentlig tilgjengelig.

Hun sier det er mange ulike interesser i Somalia, mener dét gjør jobben krevende.

– Man kan finne rykter om de fleste land som jobber i Somalia, dersom man ønsker det. Det er interessant å se hvordan sosiale medier blir brukt for å skape alternative sannheter, men det er ikke gitt at man skal gå inn i twitter-dialoger for å korrigere feil. Samtidig tenker jeg at evalueringen har et poeng i forhold til kommunikasjon: Dét har vi ikke vært gode nok på, sier Skancke.

 

– Fikk litt slagside

Ryktene, «som oppstår med ujevne mellomrom i noen miljøer», har derimot ikke stukket kjepper i hjulene for Norges engasjement, mener Skancke.

– Vi hadde vel noen diskusjoner med evaluatorene om hvem de valgte å bruke som kilder. Det er viktig at man snakker med en bredt sammensatt kildegruppe om man skal danne seg et bilde av noe i Somalia. Det er mulig evalueringen fikk litt slagside.

Betyr det at dere mener denne delen av evaluerings-kritikken er uvesentlig?

– Jeg har ikke opplevd at rykter har hatt noen konsekvenser for samarbeidet, så hvor representativt dette er for Somalias befolkning er jeg usikker på. La meg si det slik: Vi er vel ikke helt enige i alle konklusjonene i evalueringen. Og det er kanskje betimelig å spørre om når det skal komme en evaluering av evalueringene.

Gunvor W. Skancke var nylig på feltbesøk, for å se resultatet etter at stiftelsen NIS hadde ryddet en ulovlig avfallsplass nær stranden sør for Mogadishu. – Søppel er et kjempeproblem, fordi Somalia ikke har noe system for avfallshåndtering, sier Skancke. Foto: UD

Den norske Somalia-strategien er hemmelig. Evalueringsteamet foreslår derfor at norske myndigheter «utvikler og implementerer en omfattende kommunikasjons- og formidlingsplan» som sikrer åpenhet om norske prioriteringer fremover.

Bistandsaktuelt har bedt UD om innsyn i strategien, og også spurt om hvorfor den er hemmelig, men har så langt ikke fått svar. Skancke sier hun ikke kan svare for politiske prioriteringer, men på spørsmål om hun ser noen ulemper ved hemmeligholdet, sier hun at åpenhet er viktig for å lykkes i utviklingsarbeidet.

– Landstrategier for alle partnerland ligger nå til behandling i UD. Disse blir offentlige når de er klare, men jeg glad for at den neste strategien blir offentlig tilgjengelig. Manglende åpenhet kan danne grunnlag for spekulasjoner, og det er naturligvis uheldig. For Norge har ingenting å skjule i Somalia, sier Skancke.

 

– Snu seg fort ved skrivebordet?

Risikoer og dilemmaer blir ikke tydelig dokumentert, heter det i evalueringen; vil dere følge opp dette ved å lage risiko- og konfliktsensitivitetsanalyser nå?

– Jeg leser evalueringen slik at dette handler om dokumentasjon, den sier ikke at vi ikke håndterer risiko, sier bistandsråd Skancke, og påpeker at den norske ambassaden i Nairobi jobber kontinuerlig med risikohåndtering.

– Andre land er kanskje flinkere til å systematisere risikovurderinger, men det er alltid en balanse mellom det å bruke mye tid på dokumentasjon, kontra det å implementere. Bistand handler ofte om at man er i stand til å snu seg rundt. Da må man spørre seg: Skal man snu seg fort ved skrivebordet eller i den virkelige verden?

Er dere ofte i felt for å sjekke at bistanden når de som trenger den mest?

– Det er krevende å reise rundt i Somalia, men vi prøver å gjøre det så mye vi kan. Samtidig har vi prøvd å avbøte noe risiko ved å jobbe sammen med FN og Verdensbanken, som har bedre kapasitet til å kvalitetssikre at bistandsmidler blir brukt på en forsvarlig måte, sier Skancke.

Da bistandsråden nylig besøkte Mogadishu, var det for å følge opp norske prosjekter. Hun møtte både vise-statsministeren og finansministeren, og var på flere prosjektbesøk. Hun sier koronapandemien ytterligere begrenser mulighetene til å reise i Somalia nå, og peker på at også FN har redusert sin tilstedeværelse.

– Pandemien påvirker økonomien og legger et press på Somalias helsevesen, men koronadødeligheten er relativt lav. Flom og tørke, gresshopper og koronavirus har hatt mye større negativ innvirkning for somaliere det siste året.

Hun forklarer at Norges flergiverfond-satsing handler om kapasitet og kompetanse – og at utviklingssamarbeidet er det hun omtaler som et felles-løft. Skancke sier bistandsarbeid i Somalia er utfordrende på så mange nivåer.

– Det pågår en kontinuerlig dialog i givermiljøet om hvordan Somalia skal komme seg ut av en situasjon med gjentagende kriser, der millioner trenger nødhjelp.

Her besøker Norges bistandsråd en klubb, hvor barn og unge fra Mogadishu får diskutere egne muligheter og utfordringer. – Det overordnede målet for utviklingssamarbeidet med Somalia er reell fattigdomsreduksjon, sier Norges bistandsråd Gunvor W. Skancke. Foto: UD

 

– Bør investere mer i å følge pengene

I hvilken grad er dere ved ambassaden involvert i prioriteringer om støtte til for eksempel utdanning gjennom flergiverfond?

– Ambassaden er ikke involvert utdanningsbistanden, men forsøker likevel å følge opp, særlig Global Partnership for Education. Vi må få bedre innsikt i hvordan slike mekanismer faktisk fungerer, og rapportere funn. Men dette er noe som kommer i tillegg til alt det andre vi gjør, så Norge bør vel fremover bruke mer ressurser på å følge pengene som går gjennom slike globale mekanismer.

Som bistandsråd; føler du at du har god nok oversikt over hvordan norske penger brukes, inkludert de midlene som kanaliseres gjennom andre aktører?

– Nei. Det påpekes også i evalueringen at det trengs en bedre koordinering. Den norske bistandsinnsatsen er fragmentert, der det for eksempel kan være slik at ulike partnere jobber med samme tematikk, i samme område, uten nevneverdig samhandling. Dette er en systemutfordring, som vi må håndtere bedre.

På grunn av koronapandemien hadde ikke Gunvor W. Skancke vært i Mogadishu siden februar i år, men når Bistandsaktuelt snakker med henne har hun akkurat kommet tilbake til Nairobi etter en rekke møter i Somalias hovedstad. – Jeg møtte blant annet vise-statsminister Mahdi M. Gulaid for å snakke om norsk-somalisk utviklingssamarbeid, sier Skancke. Foto: UD

– I en kronikk i Bistandsaktuelt spurte CMI-forsker Elling Tjønneland nylig om norsk bistand er rigga for å yte bistand i sårbare stater, hva tenker du?

– Han har noen gode poenger, men han kommenterer også forhold som han ikke er helt oppdatert på, som at vi får fast tilstedeværelse i Mogadishu fra august.

Skancke sier hun likevel er enig i at norske myndigheter, «som system», ikke er gode nok på å følge opp den totale norske innsatsen i et land som Somalia.

– Kombinasjonen av en bistandsportefølje forvaltet at ambassaden, de store pengene som går via de multilaterale aktørene, kombinert med et stadig økende antall tilskuddsordninger, krever et mer fokusert hjemmeapparatet.

I 2019 brukte norske myndigheter 519 millioner bistandskroner i Somalia, hvorav om lag 350 millioner ble forvaltet av den norske ambassaden i Kenya.

– Det overordnede målet for samarbeidet er et mer fredelig og stabilt Somalia, med en demokratisk- og økonomisk utvikling som gir grunnlag for at landet kan sørge for egen befolkning, at det blir en reell fattigdomsreduksjon. I dette bildet er bistanden bare et av flere virkemidler, sier Skancke.

Men det er kanskje noen dilemmaer knyttet til det å gi myndigheter som ikke er representative for hele befolkningen støtte, slik Norge har gjort?

– Selvfølgelig. Vi er vel vitende om at Somalia ikke er demokratisk. Men hva er alternativet, om man skal bygge en stat i et land som hadde ingenting? At somaliske myndigheter har mange svakheter, er en av grunnene til at Norge har valgt å jobbe med demokratiprosesser. Norsk bistand har i stor grad handlet om å bidra til å bygge institusjoner, om å bidra til å skape en første stabilitet.

Vi er vel ikke helt enige i alle konklusjonene. Og det er kanskje betimelig å spørre om når det skal komme en evaluering av evalueringene?

Gunvor W. Skancke, Somalia-bistandsråd ved den norske ambassaden i Nairobi. Kenya. Foto: Espen Røst

Norges Somalia-strategi:

Den ferske evalueringen av norsk Somalia-engasjement, fremhever at Somalia-strategien for 2016–2018 ble hemmeligstemplet og fortsatt er det. Evalueringsteamet foreslår derfor at norske myndigheter «utvikler og implementerer en omfattende kommunikasjons- og formidlingsplan» som sikrer åpenhet om norske prioriteringer.

I statsbudsjettet for neste år heter det at det allerede er utarbeidet landstrategier for Norges 16 partnerland – for å «sikre forutsigbarhet i samarbeidet» – men to år etter den forrige strategien utløp, har Utenriksdepartementet (UD) fortsatt ikke offentliggjort en ny strategi for sitt Somalia engasjement. Under Norad-seminaret i forbindelse med lanseringen av Somalia-evalueringen, fikk statssekretær Marianne Hagen spørsmål om hvorfor strategien ikke er offentlig:

– Jeg vet faktisk ikke, svarte statssekretæren da.

Bistandsaktuelt har bedt UD om innsyn i strategien – og også spurt om hvorfor den er hemmelig-stemplet, men har så langt ikke fått svar.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.12.2020 09.48.48 Sist oppdatert: 15.12.2020 09.48.48