(c) JanSpeed

Byen Pemba helt nord i Mosambik er nå fullt av tusener av mennesker som er drevet på flukt av terrorgrupper som har angrepet landsbyer i nærheten. Arkivfoto: Jan Speed

Foto: Jan Speed

Jihadister vil opprette kalifat i Mosambik

Jihadistenes opprør i det nordlige Mosambik sprer seg til stadig flere distrikter. Målet er å opprette et kalifat i den oljerike provinsen Cabo Delgado.

Av NTB og Jeffrey Moyo i Harare Sist oppdatert: 17.12.2020 08.54.03

 

Offensiven går inn i sitt fjerde år og har krevd minst 2.400 menneskeliv, opplyser den USA-baserte overvåkingsgruppen ACLEC som følger med på hva som skjer på bakken. Siden august er det registrert 711 angrep fra de ytterliggående muslimene.

Regjeringen sier at minst en halv million mennesker er tvunget på flukt de siste månedene. Militære kilder opplyser at opprørerne er i virksomhet i ti av provinsens 17 distrikter.

Jihadistene kontrollerer lange kyststrekninger, blant annet den strategisk viktige havnebyen Mocimboa da Praia som ble erobret i august. De beveger seg innover i landet mot Mueda-distriktet, president Felipe Nyusis hjemsted.

Detaljer om de opprørske jihadistene er vage. De kaller seg Al-Shabab, men det er ikke kjent om de har forbindelse til gruppen som opererer under samme navn i Somalia. I fjor sverget jihadistene i Mosambik troskap til IS.

 

Forsvarshjelp

Den tidligere kolonimakten Portugal tilbyr Mosambiks militære styrker bistand og trening. Portugals forsvarsminister Joao Gomas Cravinho sier at det tidlig i 2021 vil komme på plass et samarbeid som vil sikre Mosambik full kontroll over sitt territorium.

Løftet ble uttalt etter et besøk i Mosambik i forrige uke.

Politiske ledere i det sørlige Afrika møttes i Maputo for få dager siden for å drøfte hvordan de kan hjelpe Mosambik med å fordrive jihadistene og sikre retur for de fordrevne. Toppmøtet ble holdt i regi av en samarbeidsorganisasjon som samler 16 land i regionen.

Leiesoldater fra Russland som ble leiet inn av Mosambiks regjering tidligere i år har ikke klart å slå ned opprøret. Det har heller ikke et sikkerhetsselskap med bakgrunn i Sør-Afrika.

 

Uklare motiver

Allerede tidlig i november gikk Zimbabwes president Emmerson Mnangagwa ut med en følelsesladet appell om å sende zimbabwiske soldater til Mosambik, for å bistå nabolandet i å slå ned terrorgruppene.

Men kritikere mener zimbabwiske ledere ivrer for deltakelse i Mosambiks kamp mot terror fordi de ser gode muligheter til personlig berikelse. Akkurat som de gjorde i DR Kongo.

- Det er svært risikofylt for Zimbabwes regjering å slutte seg til Mosambiks krig mot terrorisme, men det er allment kjent at våre ledere her ser muligheter for personlig å tjene store penger, ved å gi seg selv kontrakter som tjenesteytere i terrorkrigen, sier Claris Madhuku, leder for Platform for Youth Development (PYD), til Bistandsaktuelt.

PYD er en sivilsamfunnsorganisasjon som arbeider for demokrati i Zimbabwe.

Tidligere president Robert Mugabe, som døde i fjor, 95 år gammel, sendte 11 000 soldater til DR Kongo for å hjelpe Laurent Kabilas regjeringsstyrker i krigen mot opprørere støttet av Rwanda.

Daværende finansminister Simba Makoni opplyste da offentlig at det militære engasjementet i DR Kongo kostet lutfattige Zimbabwe om lag 260 millioner dollar.

Etter at de islamistiske opprørerne hadde angrepet flere landsbyer nord i Mosambik og halshugd over 50 mennesker, gikk Mnangagwa ut på twitter og erklærte at «disse barbariske handlingene må slås ned, samme hvor de dukker opp». Presidenten var en av dem som i sin tid tjente gode penger på Kongo-engasjementet, ifølge en FN-rapport fra 2004.

 

Gassutvinning

Det sist registrerte angrepet skjedde ved landsbyen Mute, bare 20 kilometer fra et enormt anlegg for flytende gass som er under oppføring på Afungi-halvøya. Mute falt mandag forrige uke, men ble gjenerobret av regjeringsstyrkene etter to dagers heftige kamper.

Tidligere i desember ble 25 regjeringssoldater drept da de var på vei for å undersøke meldinger om at det hadde foregått en massakre i Muidumbe-distriktet. Lokale medier har rapportert om grove overgrep med drap og halshogging.

FNs generalsekretær António Guterres roper varsku og har satt i gang undersøkelser for å finne ut hva som er skjedd.

 

De små bærer byrden

Sinamangue Tamu er bare en tenåring, men har nå ansvaret for tre små brødre. Familien ble splittet under flukten fra havnebyen Mocimboa de Praia. Faren har ingen hørt noe fra.

– Jeg vet ikke om han lever eller er død, sier Tamu lavt. Moren døde av sykdom for ikke så lenge siden. Tamu er i en overfylt oppsamlingsleir for bortkomne barn i utkanten av provinshovedstaden Pemba. De tre små guttene klynger seg til henne.

Leirlivet er en kamp for å overleve på knappe og ensformige rasjoner. Det går i bønner og maismel. Sulten er like rundt hjørnet. De fordrevne blir stadig flere, og utsikten til å vende hjem blir stadig blekere.

 

En halv million

En halv million mennesker er drevet på flukt, av dem har rundt 150.000 tatt seg til provinshovedstaden Pemba. De øvrige er spredt over naboprovinsene Niassa og Nampula. Pemba har normalt 200.000 innbyggere, men har nå en befolkning som sprenger alle hjelpetiltak.

– Den humanitære situasjonen i Cabo Delgado og i naboprovinsene er i ferd med å endre seg drastisk, sier Sacha Nlabu, regional sjef for Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

 

Planer om offensiv

Regjeringen trener spesialstyrker både i Mosambik og i utlandet, framholder Sergio Chichava ved Instituttet for økonomi og sosiale studier i Maputo. Disser styrkene skal angivelig settes inn i en større offensiv for å gjenerobre kontrollen over havnebyen Mocimboa de Praia.

LNG-prosjektet på Afungi-halvøya er kjernen i regjeringens visjon om å høste av de enorme energireservene som ligger under Indiahavet.

Den franske olje- og gassgiganten Total sier at situasjonen er under «nøye overvåking». Total har inngått en utvinningsavtale med regjeringen til en verdi av 15 milliarder dollar.

Kampene som kryper nærmere anlegget, har ifølge Total ført til en midlertidig stans i byggearbeidene. Franske sikkerhetskilder sier at jihadistenes strategi synes å være å avskjære vei- og sjøforbindelser, slik at LNG-anlegget blir liggende isolert som et slags beleiret Fort Apache.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 17.12.2020 08.54.03 Sist oppdatert: 17.12.2020 08.54.03