Jair Cabrera / DPA / NTB  Snack bar, high-fat food, Nutrition, Covid-19, Taco place, Mexico, Corona, Children, Pan, Overweight

Aktivister har arbeidet utrettelig for bedre ernæring og helse i Mexico. Det har ført til noe av det mest progressive lovverket for å bekjempe livsstilssykdommer i hele verden.  Foto: Jair Cabrera / NTB

Forsterket kamp mot usunn mat i Mexico

Snart er det de dødes dag i Mexico. I starten av november skal gravene til familiemedlemmer dekkes med mat- og drikkevarer som den avdøde likte da de levde. Hvert år blir gravsteiner dandert med blomster, fargerike potetgullposer og kjente multinasjonale brusmerker. Flere av de gravlagte døde av diabetes og andre livsstilssykdommer.

Av Veera Mo Sist oppdatert: 22.10.2020 11.35.12

Dette dystre bildet åpner filmen “El Susto”, eller “Sjokket”. Den handler om kampen mot usunn mat i Mexico, landet med den høyeste dødsraten for diabetes i hele verden. Det er et problem for folkehelsa, spesielt under en pandemi. Derfor har meksikanske aktivister styrket innsatsen for bedre offentlig helse i løpet av de siste månedene.

 

Livsstilssykdom og pandemi

Mer enn 87 415  mennesker har dødd av covid-19 i Mexico så langt. Som ellers i verden hadde flere en underliggende sykdom. Høyt blodtrykk, fedme og diabetes er gjengangere. Hele Latin-Amerika er sterkt rammet av slike sykdommer. Ifølge Verdens helseorganisasjon dør åtte av ti personer i regionen av sykdommer som diabetes type-2, høyt blodtrykk eller hjerte- og karsykdommer. Tilstandene skyldes i stor grad livsstil.

Mexico har høyest forekomst av barnefedme på kontinentet, og nest høyest blant voksne. Én-tredjedel av meksikanere mellom seks og nitten år er overvektige eller har fedme, det samme gjelder ca. 70 prosent av voksne. Omtrent 13 prosent har diabetes, og 625.000 mennesker døde av diabetes type-2 mellom 2012 og 2018. 

– Tallene på overvekt og diabetes har økt raskt de siste ti årene. Derfor har myndighetene erklært en helsekrise som pågår ennå. Å håndtere problemet og sikre en sunn framtid for landet krever handling, mener Karina Sánchez, konsulent ved Mexico-kontoret til FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO.

 

Høyt tilbud av billig, usunn mat

Mexico er den største forbrukeren av søppelmat i Latin-Amerika, og på fjerdeplass globalt. For høyt inntak av sukker, fett og salt er vanlig, spesielt blant fattigere deler av befolkningen. Forskere mener lett tilgang på billig og usunn mat skaper et fedmefremmende miljø, der det er lettere å kjøpe prosesserte produkter og brus enn ferske matvarer, og høyt forbruk av slike varer er normalisert. Det er hyppig markedsføring av søppelmat i hele landet, også i små butikker på landsbygda. 

Mexico er nærmest oversvømt av usunne matvarer. Dumping av slike produkter har økt, spesielt siden frihandelsavtalen NAFTA med USA og Canada trådte i kraft i 1994. Avtalen la til rette for tollfri handel med brus, søppelmat og innsatsfaktorer som inngår i slike varer. Eksempelvis økte forbruket av søtningsstoffer i Mexico fra 0,2kg per person i 1993 til 12,9 i 2013. Det inkluderer blant annet fruktose-rik maissirup, et produkt som flere forskere knytter til sykdommer som diabetes. 

Kjente selskaper har satset på Mexico. Coca Cola har sin største latinamerikanske fabrikk i landet. Mexico har høyest forbruk per person av cola i verden, aller høyest sør i landet. I 2015 rammet vannmangel eller forurensning ca. 9,7 millioner mennesker i Mexico. Da kan billig og lett tilgjengelig brus fremstå som en mulighet til å sikre seg mot vannbårne sykdommer. 

Filmen “El Susto”, eller “Sjokket” handler om kampen mot usunn mat i Mexico.

En kamp for ernæring

Aktivister har arbeidet utrettelig for bedre ernæring og helse i Mexico. Det har ført til noe av det mest progressive lovverket for å bekjempe livsstilssykdommer i hele verden. Det begynte med skattlegging av brus.

Mexico vedtok å skattlegge sukkerholdige drikker i 2013. Aktivistene som jobbet for forslaget ønsket egentlig en skatt på 20 prosent, men resultatet ble halvparten. Likevel ga det resultater. I 2014 minsket forbruket med 5,5 prosent, og året etter gikk det ned 9,7 prosent til. 

Men Mexico har fortsatt verdens høyeste forbruk av brus per person, hele 167 liter hver i året. Det er ikke uvanlig at barn drikker brus flere ganger om dagen, også til frokost. 70 prosent av sukkerinntaket kommer fortsatt fra drikkevarer. Derfor fortsetter aktivister å jobbe for flere tiltak.

 

Merking av søppelmat

Et nytt merkesystem, etiquetado claro, ble innført for å minske forbruket av brus og søppelmat ytterligere. Loven NOM-051 bygger videre på tilsvarende ordninger i Chile og Peru. Sorte åttekantede advarselsmerker er i bruk siden 1. oktober. 

– Diskusjon om initiativet har pågått i minst sju år. FN var i ekspertkomiteene, og støtter initiativet. Mange av angrepene på loven ser bort ifra at ekspertgrupper har analysert forskning over lang tid for å komme fram til ordningen, forteller Sánchez fra FAO Mexico.  

Målet med merkingen er å gi forbrukere riktig, rask og forståelig informasjon. De gjør det enklere å identifisere produkter med høyt innhold av kalorier, tilsatt sukker, mettet fett, transfett eller salt. Advarslene brukes hvis produktet overskrider en gitt prosentandel per 100 gram. De skal også informere om innhold av koffein og søtningsstoffer, og om produktet er egnet for barn. 

Varer markedsført som “sunne” skal også merkes hvis de overskrider grensene. En studie fra Procuraduría Federal del Consumidor viste at det gjelder flere yoghurter, fordi de inneholder minst like mye sukker som noen typer brus. 

 

Forbud mot salg til barn

Et annet banebrytende initiativ kommer fra delstaten Oaxaca i sørlige Mexico. Siden i høst har det vært ulovlig å selge eller dele ut sukkerholdig drikke eller prosesserte varer med høyt kaloriinnhold til barn. Loven skal beskytte barns rett til helse i en av Mexicos fattigste delstater, som også har den høyeste barnefedme-raten i landet. Delstaten Tabasco har fulgt etter med sin egen lov, og tilsvarende forslag har kommet i andre delstater. FAO, Verdens helseorganisasjon og UNICEF har sendt brev til lokale myndigheter for å støtte initiativene og foreslå forbedringer, tillegg og presiseringer. 

Forbudet har inspirert andre initiativer for å beskytte barns helse. Politikeren Marco Antonio Andrade Zavala fremmet nylig et forslag om å forby salg av søppelmat til barn på private og offentlige skoler i Mexico. 

 

Motstand fra industrien

Det har ikke vært lett å oppnå verken skattlegging av sukkerholdige drikker, etiquetado claro eller forbud. 

– Usunne industrier bruker flere standard-teknikker for å motarbeide politikk for offentlig helse, mener Akins, produsenten av “El Susto”. Filmen viser at selskaper sponser forskning for å promotere industri-vennlig kommunikasjon. Industriorganisasjoner driver lobbyvirksomhet, og noen prøver fortsatt å forhindre eller forsinke tiltak eller endre på eksisterende lover. Aktivister har blitt stigmatisert, truet og presset. Sivilsamfunnsorganisasjoner i Mexico mener innblanding fra industrien har en negativ effekt på menneskerettighetene. 

Industrien trenger ikke være på kant med offentlig helse. De kan akseptere nye tiltak og gjøre endringer. Det kan bli en mulighet til å utvikle, tilby og promotere flere sunne produkter. Men hvis de fortsetter å motarbeide initiativene, risikerer de å forverre en alvorlig situasjon.

 

En usikker fremtid

Tiltakene kommer sammen med et betydelig økt press på matsikkerheten i Mexico. Økonomien er svekket, og budsjettkutt kan ramme programmer for helse og ernæring. FNs organisasjon for landbruk og ernæring er bekymret. 

– Matusikkerhet har økt på grunn av pandemien. Samtidig har problemene med livsstilssykdommer blitt mer presserende. Framover blir det viktig å snakke mer helhetlig om feilernæring, samt å innføre tiltak som tar tak i underernæring, overernæring og bærekraft samtidig, mener Sánchez. Vi må også sikre at alle forstår merkesystemene og vet hvordan de tar vare på helsen sin med et sunt kosthold under pandemien.

Uansett er én ting sikkert: kampen for ernæring og mot søppelmat i Mexico er ikke over.

 

Veera Mo er rådgiver for en miljø- og solidaritetsorganisasjon og har en mastergrad i internasjonal offentlig forvaltning, med fordypning i landbruk og miljø.

 

 

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 22.10.2020 11.35.12 Sist oppdatert: 22.10.2020 11.35.12