Stadige skogbrønner i området rundt Kilimanjaro påvirker nedbøren i området. Foto: Tanzania National Parks Authority

Kilimanjaros prakt trues av avskoging – kan ramme turismen

Mens brannfolkene kjempet mot de ville flammene på Mount Kilimanjaro, sto røykskyen opp mot himmelen som et bilde på ødeleggelsene på Afrikas høyeste fjell og økosystemene som omgir det.

Av Kizito Makoye, i Dar es Salaam Sist oppdatert: 27.10.2020 10.51.05

Skogbrannen, som startet på en leirplass for fjellvandrere, medførte rasende flammer som har ødelagt et av verdens frodigste og mest mangfoldige økosystemer. Kilimanjaro, som med sine 5895 meter over havet er verdens høyeste frittliggende fjell, er svært sårbart i møte med klimaforandringer og menneskelig aktivitet i området.

Ukontrollert ulovlig hogst av skog, rasende skogbranner, forurensning og birøkt har gradvis gjort inngrep i økosystemet rundt fjellet, og slik forringet skogbeltet som omgir det.

 

Kan ramme turismen

Det snødekte fjellet står med sine sjeldne planter og dyrearter på UNESCOS verdensarvliste og tiltrekker seg tusenvis av turister hvert eneste år.

Turismen er en hjørnestein i Tanzanias økonomi og bidrar med 17 prosent av landets brutto nasjonalprodukt  og 25 prosent av alle valutainntekter. Sektoren sørger for arbeid til over 600 000 mennesker og genererte rundt 20 milliarder kroner i 2018, ifølge offisielle tall.

Aktivister er stadig mer bekymret over hvor raskt det naturlige skogdekket minsker.

– Vi er nødt til å gjøre noe for å forhindre disse hyppige skogbrannene, sier Eliakim Meena, en miljøforkjemper fra kulturturismeprogrammet Nkweshoo i Kilimanjaro.

Som landets største turistattraksjon genererer Mount Kilimanjaro rundt 500 millioner kroner i året, men er sårbar i møte med miljørisikoer, sier Padili Mikomangwa, en miljøverner med base i Dar-es-Salaam. Han forteller at urskog og vegetasjon blir ødelagt av ulovlig hogst og birøktere, og at dette i sin tur påvirker nedbørsmønsteret.

 

Påvirker nedbør

– Skogen er en viktig nøkkel til dette. Den har alt å si for mengden regn som renner ned fra fjellet, sier han.

Når det kommer mindre regnvann i de nederste fjellsidene, reduseres også mengden snø på toppen. Mikomangwa forteller at skogene som har forsvunnet fra Kilimanjaros fjellsider de siste førti årene – som har blitt hugget av landsbyboere for å lage kull og rydde mark – har vel så stor del av skylden for temperaturøkningen.

Det ekstreme været i Kilimanjaro den siste tiden har overrasket mange lokale innbyggere, som er vant til et kaldt, disig klima. Jacob Chuwa, er 72 år-gammel innbygger i Moshi, forteller Bistandsaktuelt at den årlige mengden regn har minsket fra år til år, og dette har påvirket bøndenes levebrød.

– Vi har aldri opplevd et så uberegnelig vær før, det er svært overraskende, sier han.

 

Vil stanse avskogingen

Fordi trærne spiller en viktig rolle i å sørge for en naturlig vannsyklus rundt Kilimanjaro, forteller Meena at skogdekket forsvinner raskt. Konstituert leder for Tanzanias skogvesen, Fandel Mashimba, sier avskogingen er drevet av et økende energibehov og at folk lager kull.

– Det er et stort problem og hovedårsaken er at folk ikke har tilgang til strøm, så de feller trærne for å lage kull, sier Mashimba.

Ifølge FNs miljøprogram UNEP, er det mindre regnvann og økte temperaturer rundt Kilimanjaro som har gjort fjellet så sårbart for branner og avskoging. UNEP anslår at 17 845 hektar regnskog i området ble ødelagt mellom 1976 og 2018.

Tanzanianske myndigheter tar nå grep for å bekjempe den ulovlige hogsten og lære opp lokalbefolkningen i viktigheten av å verne om naturen.

– Vi har flere treplantingsprogrammer i gang og lokalbefolkningen er en aktiv del av disse», sier Anna Mngwira, Kilimanjaros regionale kommisjonsmedlem.

 

Bedre dyrkingsmetoder

Jane Masawe, som bor i den vestlige fjellsiden av Kilimanjaro, benytter en tradisjonell samdyrkingsmetode på sin gård, hvor hun dyrker kaffe, bananer og grønnsaker. Den 47 år-gamle bonden har et nært bånd til naturen, for hun vet at familien er direkte avhengig av fjellets økosystemer.

– Mesteparten av det varige regnvannstilsiget har tørket på grunn av avskoging i nedbørsområdene, sier hun.

Raskt befolkningsvekst, endrede værmønstre og økende avskoging har ogsåresultert i forverring av erosjonen i jorda, mindre fruktbarhet og en økning i skadelig overflatetømming, som igjen har resultert i lavere produktivitet og mindre matvaresikkerhet. For å motvirke dette, har Masawe tatt i bruk en bærekraftig jordbrukspraksis og foredlingsteknologi for gjenopprette produktiviteten.

– Jeg har blitt opplært til å bruke et terrassesystem for å ivareta jorda og vannet. Dette hjelper med å begrense de bratte hengene og sånn mister man ikke jord nedover, forteller hun.

 

 

 

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.10.2020 10.51.05 Sist oppdatert: 27.10.2020 10.51.05