Zeljko Lukunic/PIXSELL / Pa Photos / NTB  illustration editorial stock Pfizer BioNTech Vaccine Candidate coronavirus COVID-19 scientists research pandemic, illustration editorial stock Pfizer BioNTech Vaccine Candidate c

På et møte i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i oktober fremmet India, Sør-Afrika, Nepal og Eswatini (tidligere Swaziland) et forslag om fjerne patentbeskyttelser på alle legemidler mot koronaviruset så lenge pandemien varer. Norge var blant landene som svarte nei. Foto: Zeljko Lukunic/PIXSELL/NTB

Koronavaksinen: Norge anklages for å hegne om patentrettigheter

Norske myndigheter kritiseres for å stemme mot et forslag som gjør det mulig for utviklingsland å produsere koronavaksinen. – Det er ikke slik at patentrettigheter bare er et hinder for tilgang til legemidler, svarer utviklingsminister Dag-Inge Ulstein.

Av Elida Høeg Sist oppdatert: 13.11.2020 08.26.36

Det var på et møte i Verdens handelsorganisasjon (WTO) 15. oktober at India, Sør-Afrika, Nepal og Eswatini (tidligere Swaziland) fremmet et banebrytende forslag: Å fjerne patentbeskyttelser på alle legemidler mot koronaviruset så lenge pandemien varer. Det vil si patenter på vaksiner, medisiner og teknologisk utstyr.

Om ingen kan heve patenter på legemidlene, vil de bli enklere og billigere å produsere – også i utviklingsland, mente forslagstillerne. De argumenterte for at et slikt tiltak vil kunne sikre lavinntektsland tilgang til vaksinen, nå som høyinntektsland allerede har sikret seg over halvparten av de kommende dosene. Da Norge stemte mot forslaget, vekket det oppsikt.

– Erklæringen var en overraskelse for oss, sa Sør-Afrikas representant i WTO, Mustaqeem De Gama til Development Today.

– Norge har alltid vært et land som tar innover seg utviklingslandenes utfordringer. En så sterk erklæring går mot landets tidligere posisjoner, sa han.

 

Liten tiltro til lave vaksinepriser

Norske myndigheter har en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å stagge koronaviruset, som den største investoren i vaksinekoalisjonen Cepi, og leder i Verdens helseorganisasjons (WHO) initiativ for rettferdig tilgang til koronarelaterte legemidler, ACT-A, sammen med Sør-Afrika. Nesten 900 millioner dollar er betalt inn i forskjellige farmasiselskaper som nå holder på å utvikle en vaksine.

– Disse samarbeidene er ikke nok. Vi kan ikke satse alt på ett kort, sier Erlend Grønningen, feltlege i Leger uten grenser og doktorgradsstipendiat i global helse ved Universitetet i Bergen.

Cepi holder nå på å forhandle fram avtaler med selskapene, og har tidligere uttalt de ser for seg differensierte priser der lavinntektsland skal betale mindre. Det har Grønningen liten tiltro til.

– Det er naivt å tro at man skal få til så gode avtaler med legemiddelindustrien at prisene blir levelige i lavinntektsland, sier han.

– Lavinntektslandene ønsker er en sikkerhetsventil som kan garantere at de får tak i vaksiner og medisiner. De har ikke tiltro til det nåværende systemet. Det er fordi de har opplevd å havne sist før, sier Grønningen og refererer til aids-epidemien i Sør-Afrika på nittitallet – der medisiner ble tilgjengelige i Europa og USA lenge før afrikanske land.

 

Ja fra lavinntektsland, nei fra høyinntektsland

Forslaget om fjerning av patentbeskyttelse er fremmet med tanke på at lokal produksjon av vaksiner kan gjøre transport og utdeling raskere og enklere, i tillegg til å senke prisene og gjøre utviklingsprosessene mer gjennomsiktige. Det Sør-Afrika og India søkte støtte til på møtet i Verdens handelsorganisasjon, var et midlertidig unntak fra TRIPS-avtalen, som sikrer selskaper patentbeskyttelse på vaksiner og medisiner. I forslaget står det at bestemmelser i avtalen står i veien for rask opptrapping i produksjonen av rimelige covid-19-legemidler, og at det særlig går utover utviklingsland. Landene skriver at unntaket bør gjelde til «utbredt vaksinering er tilgjengelig globalt».

Lederen i Verdens helseorganisasjon, Thedros Ghebreyesus, uttalte at WHO ønsket forslaget velkommen da det ble lagt på bordet. Forslaget fikk bred støtte fra afrikanske land og gruppen for minst utviklede land, samt 300 organisasjoner deriblant Amnesty og Leger uten grenser. En gruppe på 14 land sa de støttet forslaget generelt sett, men var åpne for å gjøre endringer, mens USA, EU, Storbritannia, Brasil – og Norge – sa tvert nei.

– Norges praksis kjennetegnes av solidaritet og anstendighet. Å si nei til forslaget bryter med denne, sier Grønningen, som påpeker at dette er en pågående diskusjon, hvor det fortsatt er mulig å endre posisjon. Det neste møtet i TRIPS-rådet i WTO er 20. november.

 

– Hvilken effekt vil det ha om Norge støtter dette forslaget, når land som USA, EU og Storbritannia er mot?

– Noen må begynne. Det er høyinntektsland som har bestemt patentreglene, så det ville vært anstendig å la lavinntektsland få muligheten til å påvirke dem. Nå som Norge har en ledende rolle så må forvalte den ut i fra et moralsk fundament, vi trenger ikke bry oss om hva de andre regjeringene gjør, sier han.

– Det kommer til å komme nye pandemier, og mekanismene vi bruker vil bli førende for framtida. Vi risikerer å sementere veldig skadelige strukturer, avslutter Grønningen.

 

– Patentrettigheter ikke bare et hinder

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein svarer på kritikken i en e-post til Bistandsaktuelt. Han skriver at Norges posisjon er å jobbe for en rettferdig fordeling av vaksiner, testutstyr og medisiner, og at «det er ikke slik at patentrettigheter bare er et hinder for tilgang til legemidler og utstyr. For legemiddelindustriens del er beskyttelse av patentrettighetene nødvendig for å stimulere avgjørende forskning og utvikling, som må til for å utvikle vaksiner og medisiner så raskt som mulig. Det som er viktig for Norge, er at vi er med i dugnaden for å sikre fremdrift i forskning på mulig behandling og vaksiner, samt sikre rettferdig distribusjon av en effektiv vaksine mot covid-19 så snart denne foreligger. Dette gjør vi blant annet gjennom vårt med-lederskap i ACT-A», skriver Ulstein.

Han svarer ikke på spørsmålet om Norge kan endre posisjon når det gjelder forslaget fra India og Sør-Afrika, men skriver: «Det jobbes nå med å kartlegge produksjonskapasitet for å produsere vaksiner, blant annet. Det er en avgjørende faktor for at vi skal kunne tilby vaksiner til alle. Dessuten er det viktig å sikre helhetlig finansiering til denne vaksinedugnaden. Vi har tro på at man kommer frem til gode løsninger med tanke på rettigheter. Legemiddelindustrien er en del av løsningen, og vår jobb er å sikre at tilgangen til vaksiner og medisiner blir rettferdig fordelt».

 

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.11.2020 08.26.36 Sist oppdatert: 13.11.2020 08.26.36