Copyright (c) 2020 Shutterstock. No use without permission.  ACCORDING, APR, COVID19, PHARMACEUTICAL, VACCINE, SAMPLES, CANDIDATES, CORONAVIRUS, VACCINES, 11, RESEARCH, 14, NATIONAL, BIOLOGICAL, MECHANISM, WUHAN, SINOVAC, TUESDAY, FOR, PREVENTION, WERE, TWO, COMPANY, INSTITUTE, AT, PRODUCTS, LTD, CONTROL, A, TESTS, PLANT, STATE, HAVE, MEMBER, GROUP, BASED, CLINICAL, DEVELOPED, BY, STARTED, JOINT, 88379230, BEIJING, PRODUCTION, APRIL, TRIALS, COUNCIL, CHINA, UNDER, 2020, CO, SINOPHARM, INACTIVATED, AGAINST, DEVELOPMENT, Not-Personality, STAFF, HAS, OUTBREAK, APPROVED, CAPITAL

Norge og flere land bruker bistandspenger til å betale for arbeidet med en vaksine mot korona-viruset. CMI-direktør Ottar Mæstad er kritisk. Illustrasjonsfoto. Foto: Shutterstock/ NTB scanpix.

CMI-direktør: – Hvorfor skal bistandspenger betale for vår korona-vaksine?

– For meg er det helt åpenbart at norsk støtte til utviklingen av en korona-vaksine ikke bør fullfinansieres med bistandspenger, sier Ottar Mæstad. Direktøren for Chr. Michelsens institutt etterlyser en debatt om hvordan "globale fellesgoder" blir finansiert.

– Vi gjør dette for å få frem en koronavaksine – og for å forberede oss på neste pandemi. Dette gjør vi gjennom å gi forskningspenger til Cepi, som Norge har hatt en sentral rolle i å bygge opp, sa statsminister Erna Solberg da regjeringen i slutten av mars lovet 2,2 milliarder kroner i støtte til Den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (Cepi).

Den norske støtten skal brukes i perioden 2020-2030 – og kommer i tillegg til at Norge allerede hadde bevilget rundt 1,6 milliarder kroner i støtte til Cepi for perioden 2017 til 2025.

Så langt har den norske støtten til Cepi blitt finansiert over bistandsbudsjettet. I år vil rundt 230 millioner bistandskroner brukes på arbeidet med å utvikle en vaksine mot korona-viruset.

 

– Svært undrende

Ottar Mæstad, direktør for Chr. Michelsens institutt (CMI), er kritisk.

– Jeg stiller meg svært undrende til at dette skal fullfinansieres med bistandspenger, altså penger som i utgangspunktet skal hjelpe de fattige. En vaksine mot korona er noe alle har interesse av og som rike land har svært stor betalingsvilje, sier Mæstad. Han har global helse som ett av sine forskningsfelt.

Han er kritisk til at såkalte globale fellesgoder – goder som har betydning for alle land – utelukkende finansieres med penger som i utgangspunktet skal brukes til å hjelpe fattige land.

– Jeg mener vi trenger en skikkelig debatt her i Norge om hvordan vi skal betale for globale fellesgoder.  Hvis det hadde vært en fordeling hvor noe av pengene måtte hentes fra andre budsjetter, tror jeg det kunne bidratt til en bedre diskusjon om prioriteringer.  Det koster oss så lite å ta av bistandsbudsjettet, og vi ser gang på gang at hvis det er åpning for å fullfinansiere slike initiativ med bistandspenger, ja – så gjør man det, sier Mæstad.

 

– Uklare skiller

CMI-direktøren mener finansieringen av korona-vaksinen gjennom Cepi er det siste eksempelet på at bistandsbudsjettet brukes på denne måten.

– Det er flere andre eksempler, blant annet skog-satsingen og satsingen på rent hav. Er plast i havet et miljøproblem fattige land prioriterer veldig høyt? Trolig ikke, men det er noe Norge er opptatt av. Det overordnede spørsmålet er hvordan man ser på bistandsbudsjettet: Skal det brukes på ting som utviklingslandenes selv prioriterer, eller er det penger som vi kan bruke på de globale problemene som opptar oss, sier Mæstad.

– Er egeninteressen blitt en viktigere del av norsk bistand?

– Det har alltid vært egeninteresse i bistanden, men det var kanskje lettere å oppdage før. Nå er landskapet mer grått, bruken av bistandspenger på globale fellesgoder gjør skillet mer uklart.

 

Vil endre regler

Det er OECDs utviklingskomité som fastsetter reglene for hva rike land får lov til å kategorisere som bistand. Til Development Today sier lederen for utviklingskomiteen, Susanna Moorehead, at det nå vil bli grundig diskutert i OECD om støtten til Cepi for å utvikle en vaksine mot korona vil kunne klassifiseres som bistand.

Nettopp fordi utviklingen av en korona-vaksine også er i de rike landenes interesse.  

Mæstad påpeker at regjeringen Solberg i stortingsmeldingen «Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid», som kom i fjor sommer, åpner for å vurdere å utvide OECDs kriterier for hva som kan telle som bistand.

– Det er press, tilsynelatende også fra norsk side, om å bruke mer av bistandspengene på globale fellesgoder – altså på områder som kommer også oss til gode, sier han.

 

Høybråten: – Riktig å bruke bistand

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp Dagfinn Høybråten er ikke enig med CMI-direktøren. 

– En situasjon hvor vi ikke har en vaksine vil være mer ødeleggende for fattige land, og epidemien slår allerede beina under mye god bistand. Ja, vaksinen er viktig for alle, men særlig viktig for land med svakt helsevesen. Så jeg mener det er helt riktig å satse bistandsmidler på å utvikle vaksinen, sier Høybråten.

– Men hvorfor skal vi bruke kun bistandspenger på en vaksine som åpenbart også er i rike lands interesse?

– Det er ikke et selvstendig poeng kun å bruke bistandsmidler. Per nå er støtte til Cepi godkjent som bistand, det er utgangspunktet. Nå er det viktig å handle for å få på plass en vaksine. Bruk av offentlige midler gir mulighet til å styre tilgangen til vaksine på likeverdige vilkår.

Høybråten, som var styreleder for vaksinealliansen Gavi fra 2010 til 2015 og fortsatt er spesialutsending for organisasjonen, mener det blir enormt viktig å sikre at vaksinen, når den kommer, blir tilgjengelig for fattige land. 

– Det er en risiko for at en vaksine blir så kostbar at den primært blir tilgjengelig for de som kan betale. Derfor er det avgjørende at Gavi får nok støtte til å kunne kjøpe inn vaksinene og distribuere dem i fattige land, sier Høybråten.

 

Enig med Mæstad

– Jeg mener det ville være svært beklagelig hvis den videre finanseringen av Cepi tas over giverlandenes bistandsbudsjetter og skjer på bekostning av eksisterende satsinger knyttet til helsesystemer, utdanning og klima og de mange økonomiske og humanitære utfordringene som er forventet som følge av koronakrisen, sier Katerini Storeng som er førsteamanuensis ved Senter for utvikling og miljø ved Universitet i Oslo (UiO).

Hun leder en forskergruppe som driver med samfunnsvitenskapelig forskning på global helsepolitikk.

Storeng sier hun langt på vei er enig med Mæstad i at det bør diskuteres om det er riktig å bruke bistandsmidler til videre finansiering av utvikling av en koronavaksine gjennom Cepi.

– Det Mæstad peker på, er behovet for en større, prinsipiell diskusjon om hvordan vi skal finansiere globale fellesgoder fremover – her kan vi trenge andre finanseringsmodeller enn bistand, sier hun.

 

– Ny situasjon

Samtidig understreker Storeng at det er veldig gode intensjoner bak etableringen av Cepi, som ble opprettet i kjølvannet av ebola-krisen i 2014-15. Vaksinesamarbeidet ble etablert nettopp for å utvikle vaksiner som hovedsakelig rammer fattige land og for å sikre fattige land tilgang til vaksinene de utvikler.

Men Storeng påpeker at situasjonen er annerledes nå.

– Det ga mening å bruke bistandsmidler til å finansiere Cepi, siden sykdommene Cepi fokuserte på hovedsakelig berørte lavinntektsland og skulle sikre dem tilgang. Med covid-19 er jo situasjonen en ganske annen – her er det snakk om en sykdom som har kommet til lavinntektslandene fra Kina via Europa, og hvor det er høyinntektsland som USA, Italia og Storbritannia som hittil har vært sterkest rammet, sier hun

 

– Må styrke helsesystemene

Storeng mener at korona-krisen, i likhet med ebola-krisen, viser hvor viktig det er å bruke penger på å bygge opp fattige lands helsesystemer.

– Det er riktig at rike land nå bruker enorme summer på å utvikle en vaksine. Men denne situasjonen kan jo ikke løses med vaksiner og teknologi alene. Vi vet ennå ikke hvordan dette kommer til å utvikle seg i Afrika, men trolig vil landene med svake helsesystemer bli hardest rammet. Det understreker nok en gang behovet for å investere langsiktig i lands helsesystemer, sier hun.  

Jeg stiller meg svært undrende til at dette skal fullfinansieres med bistandspenger, altså penger som i utgangspunktet skal hjelpe de fattige.

Ottar Mæstad, direktør ved Chr. Michelsens institutt

CEPI

Vaksinealliansen CEPI er et partnerskap mellom offentlige, private og humanitære organisasjoner.

Alliansen skal koordinere og finansiere utviklingen av vaksiner mot smittsomme sykdommer som kan bli epidemier.

Cepi har forpliktet seg til å investere opp til 456 millioner dollar (nesten 7,5 milliarder kroner) i forskning og utvikling av vaksiner og vaksineplattformer.

Cepi arbeider med å utvikle nye vaksiner mot ukjente sykdommer, slik som det nye korona-viruset. Siden februar i år har Cepi fokusert på å utvikle en vaksine mot korona.

Organisasjonen ble lansert under World Economic Forum i Davos i 2017.
Hovedkontoret ligger i Oslo og Norge forpliktet seg til å støtte Cepi med over 3 milliarder kroner mellom 2017 og 2030.

 

Publisert: 24.04.2020 11.27.37 Sist oppdatert: 24.04.2020 11.27.37