Politikeren Alhousseini Abba står på utsiden av Malis forsvarsdepartement etter et møte mellom politiske partiledere og representanter for den nye militærjuntaen i Bamako, 20. august i år. Statskuppet har satt Frankrike i en diplomatisk knipe, og flere vestafrikanske land har valgt å kutte båndene sine til Mali. Foto: Annie Riesemberg / AFP / NTB scanpix

Kuppet i Mali setter Frankrike i diplomatisk knipe

Etter kuppet i Mali må Frankrike ut i en krevende balanseøvelse: å fordømme kuppet uten å støte fra seg en viktig alliert i kampen mot terror.

Av NTB Sist oppdatert: 21.08.2020 10.00.52

Den tidligere kolonimakten har over 5.000 soldater i blant annet Mali. Målet er å bringe stabilitet til Sahel-regionen og bekjempe islamistisk terror. Den avsatte presidenten Ibrahim Boubacar Keita var en viktig alliert i dette arbeidet, og kuppet vil sette Frankrike på en diplomatisk prøve, mener Michael Shurkin i den amerikanske tenketanken Rand Corporation.

– De må fordømme kuppet. De må også jobbe med de nye lederne. Frankrike har behov for at dette ender bra, men må være ekstremt forsiktige med å påvirke utfallet, sier Shurkin.

 

Vil ikke trekke ut franske styrker

Franske myndigheter fordømte tidlig hærens mytteri i Mali, men har ikke eksplisitt fordømt avsettelsen av Keita.

Onsdag brukte Emmanuel Macron Twitter til å minne om at «Frankrike og våre partnere er til stede i Mali og regionen for å sikre befolkningen i Sahel, på oppfordring fra statene i Sahel».

– Kampen mot terror og forsvaret av demokratiet og rettsstaten er uatskillelige. Å trekke seg ut nå vil fremprovosere ustabilitet og svekke vår kamp. Det er uakseptabelt, skrev den franske presidenten.

Den militære tilstedeværelsen har vart i sju år og har kostet 44 franske soldater livet.

 

Lover å holde valg

Kuppet i Mali er fordømt av FN, EU, Den afrikanske union og De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS). Kuppmakerne hevder på sin side at «fred i Mali er vår prioritet» og har lovet å holde valg innen «rimelig tid».

– Juntaen ønsker ikke å støte fra seg det internasjonale samfunnet. Målet ser hovedsakelig ut til å ha vært å fjerne Keita og hans allierte fra makten, sier forsker Yvan Guichaoua ved Brussels School of International Studies.

– På en måte rykker vi nå tilbake til start. Etter åtte år med investeringer og tilstedeværelse er situasjonen i Mali i praksis lik som etter kuppet i 2012. Situasjonen i hovedstaden Bamako er forvirrende, volden mellom folkegrupper er økende, og det er flere væpnede angrep, sier Sahel-Spesialist Jean-Herve Jezequel i tankesmia International Crisis Group i Brussel.

Michael Shurkin sier kuppet i teorien kan føre til bedring i landet dersom det fører til en regjering som fungerer bedre enn Keitas, og som har mer legitimitet.

– Kanskje kan det bli en rask overgang, som Mali kommer styrket ut av. Men en lang overgangsperiode eller en som fører til «mer av det samme», vil være fryktelig både for Frankrike og Mali, mener han.

 

Vestafrikanske land kutter bånd til Mali

Andre land i Vest-Afrika kutter nå bånd til Mali. Den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas innstiller alle økonomiske, finansielle og kommersielle transaksjoner med Mali bortsett fra for uunnværlige produkter som medisiner, drivstoff og strøm, opplyste Ecowas-president og president i Niger, Mahamadou Issoufou.

Avgjørelsen ble tatt på organisasjonens nettmøte torsdag. Ecowas krever at Malis kuppmakere overgir seg, samt slipper fri og gjeninnsetter tidligere president Ibrahim Boubacar Keita, som de tok til fange tirsdag.

– Vi krever øyeblikkelig gjeninnføring av konstitusjonell orden, understreket Issoufou.

Ecowas planlegger også å sende en høynivådelegasjon til Mali.

 

Vil ikke gjeninnsette presidenten

Soldatene bak kuppet har besluttet at landets grenser skal gjenåpnes. De har vært stengt siden tirsdagens kupp.

Samtidig opplyser de at de ikke har planer om å gjeninnsette Keita.

– Vi skal opprette et overgangsråd, med en overgangspresident, som skal være enten militær eller sivil, sa talsmann for juntaen, Ismael Wague, i et intervju med den franske kanalen France 24 torsdag.

– Vi har kontakt med sivilsamfunnet, opposisjonspartier, majoriteten, alle, i et forsøk på å få på plass en overgang, understreket Wague.

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 21.08.2020 10.00.52 Sist oppdatert: 21.08.2020 10.00.52