– Angriperne ville skape frykt og det klarte de. Folk er redde, sier Terje Watterdal. Lørdag morgen våknet han og mange andre i Kabul av kraftige eksplosjoner. Det var terrorgruppa IS som skjøt med raketter mot mål inne i Afghanistans hovedstad.
– Angrepet vekker veldig ubehagelige minner. Mange afghanere sammenligner det som skjer nå med hvordan det var rett før borgerkrigen brøt ut tidlig på 90-tallet, sier Watterdal.
Må dele ut mat
Afghanistankomiteens landdirektør reiser mye rundt i landet til tross for den krevende sikkerhetssituasjonen.
Blant annet var han nylig i Badakhshan, en provins nordøst i landet som har rundt en million innbyggere. Watterdal forteller at sitasjonen der har forverret seg, som så mange andre steder i landet.
Fattigdommen sprer seg, og matmangel er et stadig større problem. Afghanistankomiteen, som normalt jobber med langsiktige prosjekter, har begynt å dele ut mat i Badakhshan med støtte fra et internasjonalt flergiverfond.
– Det er flere faktorer som til sammen bidra til at situasjonen er blitt prekær: Krig, erosjon på grunn av årlige flommer, generell økonomisk nedgang og stengte grenser til naboland slik at afghanere ikke lenger finner arbeid i utlandet, for så å sende penger hjem. Folk er mer slitne og desillusjonerte enn jeg har opplevd tidligere. De fleste fokuserer på å klare seg fra dag til dag og er enormt takknemlig for den hjelpen vi gir, sier Watterdal.
Terje Watterdal, Afganistankomiteens landirektør, var for kort tid siden i Badakshan-provinsen for å se på organisasjonenes arbeid og for å få et inntrykk av situasjonen. - Det har skjedd en klar forverring. Matusikkerhet et et økende problem og folk fokuserer nå først og fremst på å klare seg fra dag til dag, sier han. Foto:Afghanistanskomiteen.
Dystre tall
Og det er ikke bare i Badakshan at fattigdommen og sulten brer seg. Verdensbanken forventer at Afghanistans bruttonasjonalprodukt vil synke med mellom 5,5 og 7,4 prosent i 2020.
Verdensbankens fagfolk anslår også at antallet fattige i Afghanistan øke fra 55 prosent av befolkningen til 72 prosent, mye på grunn av korona-pandemien. FN anslår at 18 millioner afghanere vil være i nød og trenge hjelp til neste år.
Mye bistand, men mindre enn før
Mens vanlige afghanere frykter nok en hard vinter deltok representanter for rundt 100 land tirsdag og onsdag denne uken på en giverkonferanse for Afghanistan. Det internasjonale samfunnet lovet til sammen rundt 107 milliarder kroner i bistand fram til 2025.
Det er veldig mye penger, men allikevel rundt 30 milliarder kroner mindre enn de samme landene lovet på forrige giverkonferanse i 2016
Norge har gitt mye bistand til Afghanistan i mange år. Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide gjorde det klart at den norske støtten til Afghanistan vil være betydelig også til neste år: Rundt 650 millioner norske kroner.
Men samtidig som Eriksen Søreide understreket at Norge vil forsette å støtte Afghanistan, kom hun også med tøffere betingelser for den norske støtten. Blant annet forpliktet Norge seg for kun for ett år fremover. Altså ikke for hele fireårsperioden, slik Norge har gjort tidligere, og mange andre land gjorde også nå.
– Vår støtte og videre nivå vil bli vurdert blant annet på grunnlag av myndighetenes innsats mot korrupsjon. Tilfredsstillende fremgang i fredsprosessen er viktig, sa Eriksen Søreide i sitt innlegg på giverkonferansen.
– Viktig å gi på rett måte
Watterdal mener at reduksjonen i den internasjonale bistanden til Afghanistan selvfølgelig vil få konsekvenser. Samtidig understreker han måten bistanden gis på et meget viktig og at endringer der trolig er viktigere enn at det skjer en begrenset reduksjon i den totale bistandssummen
– En god del av bistanden, for eksempel fra USA, har blitt brukt til å støtte opp under militærinnsatsen og har ikke alltid hatt den ønskede effekten på bakken. Hvis giverlandene blir bedre til å gi bistand slik at den faktisk virker og hjelper vanlige folk så er det ikke sikkert at en begrenset nedgang vil merkes i så stor grad, sier han.
– Det har vært økningen volden og angrepene fra Taliban og andre grupper i det siste. Hvordan vurderer dere sikkerheten for egne medarbeidere?
– Den vurderer vi fortløpende. Men vi føler ikke at vi som organisasjon er et mål og vi har vet at både myndigheter og den andre siden setter pris på arbeidet vi gjør. Vi klarer fortsatt å gjøre viktig arbeid selv om en del prosjekter nå stenges ned igjen på grunn av en ny pandemibølge.
– Du er en av få nordmenn i Kabul – du har ingen planer om å forlate landet?
– Jeg skal hjem til Jul. Men så skal jeg tilbake igjen tidlig i januar.
