AMOS GUMULIRA / AFP / NTB  diplomacy, Horizontal

President Lazarus Chakwera har sagt at han vil offentlig sektors system for godtgjørelser til livs. Han får støtte fra FN og internasjonale utviklingspartere som har foreslått et nytt system for godtgjørelser. Foto: Amos Gumulira / AFP/ NTB

Jakten på per diem: Malawis president lover å rydde i frynsegoder

Internasjonale bistandsgivere har i mange år vært kritiske til lokale tjenestemenn og politikere som kjører fra seminar til seminar på jakt etter økonomiske godtgjørelser. Malawis president lover nå å slå ned på generøse frynsegoder, men vil få hard motstand fra folk som regner slike godtgjørelser som et nødvendig tilskudd til en statlig lønn.

Av Raphael Mweninguwe, i Malawi Sist oppdatert: 09.11.2020 07.46.41

I sin innsettelsestale i juli beskrev president Lazarus Chakwera offentlig sektors system for godtgjørelser som «legalisering av grådighet» og en form for korrupsjon som må stoppes en gang for alle.

I august skrev FN og en rekke samarbeidsland et brev til presidentens sjefsekretær, Zangazanga Chikhosi, der de erklærte full støtte til presidentens kamp mot dette systemet, som er dypt rotfestet i offentlig sektor.

«Som utviklingspartnere i Malawi gir vi full støtte til president Chakweras visjon, og uttrykker vår sterke interesse i å samarbeid med deres regjering om dette spørsmålet, som er så sentralt for reformen av offentlig sektor og for vårt daglige virke som utviklingspartnere. Vi ønsker å være del av en bærekraftig og rettferdig løsning som fremmer integritet og motivasjon hos Malawis offentlige tjenestemenn,» skriver FNs stedlige koordinator, Maria Jose Torres Macho.

I tillegg til FN er brevet undertegnet av Verdensbanken og Den afrikanske utviklingsbanken, samt representanter eller ambassader fra en rekke land, blant dem EU, USA, Canada, Tyskland, Norge, Island, Irland og Japan.

 

Svekker støtten

Torres Macho forklarer at offentlige tjenestemenn som deltar på arbeidsmøter, seminarer og jobb-relaterte kurs ikke bør motta møtegodtgjørelse i tillegg, særlig når disse aktivitetene foregår innen deres arbeidsområde. Hun opplyser at diettpenger og godtgjørelser for drivstoff og transport er en økonomisk byrde som svekker iverksettingen av deres programmer og begrenser effekten av støtten til regjeringen.

Giverland og -organisasjoner har laget sine egne retningslinjer for godtgjørelser, og ønsker at regjeringen skal følge disse retningslinjene i sin praktisering av godtgjørelser. For eksempel skal utgifter til overnatting bare dekkes for de som faktisk overnatter i forbindelse med et møte eller arrangement, mens de som reiser hjem samme dag ikke har rett til denne godtgjørelsen, og at betaling bør skje direkte til hotellet eller gjestehuset der overnattingen skjer. Brevet fra giverne gjelder også private og ansatte i frivillige organisasjoner.

 

Langvarig strid

Men flertallet av tjenestemennene liker ikke de nye retningslinjene for godtgjørelser, og for regjeringen vil det bli svært tøft å gjennomføre planene om å kutte ut alle godtgjørelser som ikke er helt nødvendige. FN og andre utviklingspartnere kom med liknende retningslinjer i 2016, men de ble ikke satt ut i livet, og striden om godtgjørelser vedvarte.

- Regjeringen forsøkte det, men det fungerte ikke. Folk som fikk helpensjon på et hotell misbrukte systemet, og det ble forlatt. Noen steder er det ikke hoteller eller gjestehus. Hvis du blir bedt om kvitteringer, kan du forfalske dem, sier en 68 år gammel pensjonert tjenestemann som identifiserer seg som J.M. Phiri.

Phiri sier offentlige tjenestemenn har for lav lønn, og feltgodtgjørelser er det som gjør at de kan betale skolepenger for barna og i noen tilfeller hjelpe andre familiemedlemmer. Derfor vil det være vanskelig å reversere ordningen, mener han. Mange tjenestemenn ønsker å motta godtgjørelser til og med for å være med på møter innen deres egne arbeidsområder.

 - Noen offentlige tjenestemenn kan bli invitert til å overvære aktiviteter som lansering av et prosjekt, og her får de også godtgjørelse, bare for å være til stede, sier Phiri.

Enkelte tjenestemenn sier spørsmålet om godtgjørelser har blitt diskutert lenge, og maner presidenten til å gå meget varsomt fram i dette spørsmål.

 

Frykter bortfall av inntekter

En rapport fra 2012 med tittelen Hunting for per Diem: the uses and abuses of travel compensation in three development countries, viste at ulike godtgjørelser i snitt tilsvarte 29 prosent av inntektene, mens dekning av reiseutgifter utgjorde 22 prosent.

Den Norad-finansierte studien ble utført av Chr. Michelsens institutt i Bergen i samarbeid med østafrikanske konsulenter, og tar for seg de tre landene Malawi, Tanzania and Etiopia. Rapporten viser blant annet til at regjeringen i Malawi helt siden 2006 hadde en vedtatt politikk som slo fast at såkalte «per diem»-godtgjørelser skulle dekke reelle utgifter på tjenestereiser. Godtgjørelsene var ikke ment som tilleggsinntekt eller belønninger, og de som misbrukte systemet kunne straffes.

Men denne politikken ble i liten grad iverksatt og fulgt opp. Ingen er blitt straffet for brudd på retningslinjene. Ifølge studien blir den slappe oppfølgingen og håndhevelsen av retningslinjene begrunnet nettopp med den lave lønna til offentlige tjenestemenn, som ga dem et sterkt insentiv til å spe på inntektene med diettpenger og andre reise-godtgjørelser.

En rapport fra Den afrikanske utviklingsbanken (AFD) fra 2014, Uses and Abuses of Per-diems in Africa: A Political Economy of Travel Allowances, retter også søkelyset mot utfordringene afrikanske regjeringer møter om de vil reformere godtgjørelsessystemet.

 

Svindel og smøring

ADB-rapporten påpeker at mange personer som deltar på møter eller seminarer ikke er invitert, eller de er invitert og innkasserer godtgjørelse, selv om de ikke møter. De fristende diettpengene skaper press for svindel og smøring, argumenterer ADB.

Garton Kamchedzera, jusprofessor ved University of Malawi sier i et intervju med Bistandsaktuelt at praksisen med godtgjørelser er dypt inngrodd. De som tjener på systemet oppmuntrer hverandre og utvikler stadig nye metoder for å omgå alle forsøk på å begrense praksisen.

- Presidentens intensjoner krever sterk ledelse i form av en bred strategi som omfatter rimelige avlønninger i offentlig sektor, kombinert med et forbud mot godtgjørelser, sier han.

President og hans visepresident Saulos Chilima trenger nye folk for å få satt slike endringer ut i livet – de kan ikke bruke et forvaltningsapparat som er svært komfortabel med den nåværende praksisen, sier Kamchedzera.

 - I tillegg må presidenten være forberedt på å omforme offentlig forvaltning fra en kilde til lette, men lavtlønnede jobber, som gir privilegier, status og tilgang til frynsegoder, til en profesjonell og ansvarlig tjeneste. Han vil lykkes om han klarer å innprente en tjenende holdning i offentlig sektor. Det krever besluttsomhet for å skape ansvarlighet blant offentlig ansatte og andre arbeidere. Han kan kanskje lykkes om han fokuserer på ansvarlighet som en norm, sier han.

Han klandrer også FN og andre utviklingspartnere for problemet, som har gjort ulike programmer mindre effektive og bærekraftig, og samtidig fyrt opp under korrupsjon og ineffektivitet, der mange mennesker jakter en enkel ekstrainntekt.

- FN og andre givere har forsøkt å komme med tiltak mot praksisen før. Deres regler har ofte blitt manipulert, og i noen tilfeller er de meningsløse. Slik som når de er villige til å betale høye hotellregninger, men nekter å betale en deltaker, eller ikke betaler nok til at deltakeren kan kjøpe seg et måltid på et slikt hotell, sier Kamchedzera.

De som begår slike lovbrudd kan siktes både for svindel, forfalskning, tillitsbrudd, å tilegne seg penger på falske premisser, og en rekke andre lovbrudd.

- Det har ikke vært mange slike saker, fordi mange i politiet eller påtalemyndigheten selv tjener på slik praksis og fordi de trenger godtgjørelser for å etterforske eller forberede en siktelse, sier Kamchedzera.

Selv president Chakwera vedgår at det vil bli vanskelig å rykke dette problemet opp med rota, men gjentar at han vil gjøre det.

- Dette er trolig den vanskeligste formen for korrupsjon å få gjort noe med, fordi de som tjener på den ikke ser det som korrupsjon, og er innbitte forsvarere av praksisen, har han sagt.

Så gjenstår det å se om presidenten klarer å omsette ord til handling.

 

Dette er de nye godtgjørelsene:

FN og andre utviklingspartnere har signalisert at overnatting (bed and breakfast) vil bli betalt av den organiserende institusjonen, opp til 60 000 malawiske kwacha (724 kroner) per natt, mens helpensjon vil gi et middagstillegg på 10 000 MK (120 kroner) dagen.

Dersom arrangementet finner sted på landsbygda, der det ikke finnes hotell eller helpensjon vil være problematisk, foreslår FN at det gis et lunsjtillegg på inntil 6000 MK (72 kroner), middagstillegg på 10 000 MK (120 kroner) og overnattingstillegg inntil 29 000 MK (350 kroner) per døgn.

FN setter kjøregodtgjørelser til 130 MK (1,60 kroner) per kilometer for bil, 47 MK (0,60 kroner) for motorsykkel. I tillegg kommer dekning av tilfeldige utgifter på 750 MK (9 kroner) per dag.

 FN og andre utviklingspartnere sendte tilsvarende brev til regjeringen både i 2013 og 2016, men endringene ble av ulike årsaker ikke iverksatt.

Offentlige tjenestemenn ville heller ha godtgjørelse i kontanter, og ikke helpensjon, som mange mener er veien å gå. I gjennomsnitt mottar en tjenestemann 40 000 MK (480 kroner) i godtgjørelse per natt, både på landsbygda og i urbane områder. Et oppdrag på 10 dager vil dermed bety at tjenestemannen kan putte 400 000 MK i lomma. Kjøregodtgjørelsen er i snitt 150 MK (1,80 kroner) per kilometer, avhengig av prosjektaktiviteten.   

Sjefrevisoren for statlige selskaper, Stuart Ligomeka, sendte i juli i år et brev til alle administrerende direktører for statskontrollerte bedrifter og institusjoner med retningslinjer for hvor mye styreledere og styremedlemmer skal motta i godtgjørelser. Ifølge brevet har styreledere rett til en overnattingsgodtgjørelse på 70 000 MK (844 kroner) per natt, mens styremedlemmer ha rett til 60 000 MK (724 kroner).

Bare styrelederen har rett til telefongodtgjørelse, på 42 000 MK (507 kroner) i måneden, mens andre styremedlemmer ikke har krav på telefongodtgjørelse.

 

 

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.11.2020 07.46.41 Sist oppdatert: 09.11.2020 07.46.41