Flyktninghjelpens Suze van Meegen sier krisa verden står overfor rammer de mest sårbare blant de sårbare. Jemen, der bildet er tatt, er et av de vanskeligste stedene for hjelpearbeidere å jobbe. Foto: Flyktninghjelpen

Mangler penger til å beskytte fordrevne og konfliktrammede

Covid-19 har ført til en menneskerettighetskrise for verdens mest sårbare vi aldri har sett maken til. 40 millioner mennesker, som er internt fordrevne eller rammet av konflikt, får ikke den hjelpen de trenger.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 02.12.2020 08.23.09

Dette kommer fram i en ny rapport fra Flyktninghjelpen og FNs globale nettverk for beskyttelse.

– Vi opplevde de siste sju årene at internasjonal humanitær hjelp var dramatisk underfinansiert. Men på tross av dette fant vi ut at hjelp til beskyttelse fikk proporsjonalt mindre støtte enn nesten alle andre sektorer som vann, mat og helse, sier Suze van Meegen som er fungerende direktør for Flyktninghjelpens påvirkningsarbeid. 

Dette blir enda mer urovekkende i lys av covid-19-pandemien.

– Alle fokuserer på helsekonsekvensen av covid-19. Og pengene går ofte til å møte dette. Det er selvfølgelig viktig. Men vi er virkelig bekymret hvis dette går på bekostning av beskyttelse. Vi ser at hundretusenvis av folk i områder med vold flykter fra sine hjem, og millioner av mennesker risikerer å ty til desperate handlinger for å møte økt motgang. Det betyr mer risiko for seksuell vold, menneskehandel og det er større risiko for at barn blir rekruttert til væpnede grupper. Alt dette skjer i land som allerede står i dyp krise. Dette gjelder de mest sårbare av de sårbare, sier hun.

 

Mer kjønnsbasert vold

Rapporten viser at omfanget av kjønnsbasert vold har økt dramatisk siden starten av koronakrisen. Eksperter har stipulert at for hver tredje måned med nedstenging verden over, vil ytterligere 15 millioner kvinner og jenter utsettes for kjønnsbasert vold.

I Mali ble det rapportert om 4400 tilfeller av kjønnsbasert vold mellom januar og september. Men i under halvparten av byene i landet har kvinner tilgang til tjenester som kan bidra til trygg oppfølging. I Den sentralafrikanske republikk er innrapporterte tilfeller av kjønnsbasert vold doblet, inkludert voldtekter, sexslaveri og tvangsgiftemål.

Barnebruder er også et økende problem. Ifølge FN kan 13 millioner flere barn bli giftet bort i løpet av de neste ti årene som en konsekvens av pandemien. Hjelpearbeidere i to-tredeler av de landene som er undersøkt rapporterer også om en økt risiko for menneskehandel som et resultat av covid-19.

Det er også registrert en økning i konflikter og vold, og antallet angrep på sivile har økt med 2,5 prosent siden starten på pandemien.

 

Bistand og beskyttelse

– I humanitært arbeid er det to hovedkomponenter: Bistand og beskyttelse. Det globale samfunnet gir mest prioritet til bistand. Det er på tide å huske at beskyttelse er like viktig for å redde liv, sier Suze van Meegen til Bistandsaktuelt.

– Dette er ikke bare en appell til givere om å være mer generøse. Men også til humanitære og internasjonale politiske ledere om å ta beskyttelse mer på alvor. De ser ofte på beskyttelse som noe fjernt og abstrakt. Det er vanskeligere å snakke om hvordan beskytte en kvinne mot vold enn hvordan man skal gi henne mat.

– For Norges del betyr dette at Norge må vise ansvar som nyvalgt medlem i FNs sikkerhetsråd. Norge må være pådriver for å beskytte sivile i konflikter. Da tenker jeg for eksempel på konflikter som i Syria, Jemen og eller Sahel. Dette må være høyt på Norges agenda. Det dreier seg ikke bare om penger, men å sende et globalt signal om at Norge bryr seg om beskyttelse og menneskerettigheter.

 

Mangler rettssystem

Suze van Meegen trekker fram at mange mennesker i verden nesten ikke har noe sikkerhetsnett som beskytter dem.

– De er ikke beskyttet av lover eller rettssystem. Hvis du blir voldtatt, slått eller kastet ut hjemmefra har du ingen å gå til. Systemet kan ikke hjelpe dem. Covid-19 har gjort at enda flere er dyttet ut i et slikt uføre. Det handler ikke bare om deres overlevelse, men deres evne til å leve et liv i verdighet. 

Hun peker på viktigheten av humanitære beskyttelsessentre, som voldtekts-sentre eller sentre for barn som har vært rekruttert av væpnede grupper.

Ifølge data fra FN er det i dag 54 millioner mennesker i verden i en slik krise at de trenger beskyttelse. Men i år vil 40 millioner ikke motta noe av denne hjelpen.

– Covid-19-pandemien betyr at behovet for beskyttelse har økt, mens finansieringen av beskyttelse har gått ned. De økonomiske konsekvensene er store, særlig for de fattigste som mister sine jobber først. Og når de fattigste i de verst rammede landene ikke har noen jobb, er deres eneste måte å overleve på å sette seg i større risiko. Kvinner har sex med folk i bytte mot mat. Barn tigger på gata. Pandemien har økt risikoen for menneskehandel betraktelig, fordi folk tar risiko for å finne seg jobber. Disse blir gjerne utnyttet og misbrukt.

 

For lite

Rapporten viser at fra 2013 til 2019 mottok denne sektoren 38 prosent av de pengene man mente var nødvendig for arbeidet. Per november 2020 har man kun fått inn 24 prosent av de pengene som trengs for å møte årets behov. 

- Den virkelige testen blir i 2021. Mens mange av oss ser fram til en vaksine så vi kan gå videre med våre liv, har den økonomiske innvirkningen på de fattigste landene vært enorm – særlig på land påvirket av konflikt. Beskyttelsesbehovet i disse landene vil ikke gå vekk på grunn av vaksinen. De vil ha et pågående behov for hjelp.

 

Hva kan verden gjøre helt konkret?

– Politiske ledere i verden må ta ansvar. For det første må FN ta lederskap og dokumentere hvilket beskyttelsesbehov det er og gi det prioritet i deres responsplaner. For det andre må giverne svare på dette. Rapporten viste at nesten 70 prosent av finansieringen av de som trengte beskyttelse, kom fra bare fem donorer. Hvor er resten? Spør van Meegen. De fem er USA, Storbritannia, EU, Tyskland og FN.

– Vi må prioritere beskyttelse og være modige og ikke stikke av fra konflikter. Det er viktig at vi investerer i regjeringer i verden, slik at de kan beskytte sitt eget folk. Vi må lobbe mot myndigheter i land som Somalia, Bangladesh, Irak, Mali og Venezuela.

 

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.12.2020 08.23.09 Sist oppdatert: 02.12.2020 08.23.09