Suvra Kanti Das/ABACA  Protest, Gathering, Rally, Demonstration

Diaspora fra delstaten Rakhine i Myanmar brenner et bilde av State Councellor Aung San Suu Kyi under en demonstrasjon i Bangladesh´ hovedstad Dhaka sist uke. Fredag kunngjorde Valgkommisjonen i Myanmar at det ikke skal avholdes valg i en rekke velgerkretser i Rakhine. Foto: Suvra Kanti Das / Abaca / NTB

Myanmar: Avlyser valget i konfliktområder

Hundretusener får ikke stemme i Myanmar-valget. Udemokratisk, mener Human Rights Watch.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 19.10.2020 14.15.48

Minst 1,1 millioner velgere i den nord-vestlige delstaten Rakhine får ikke stemme under valget i Myanmar 8. november.

Det ble klart da Valgkommisjonen fredag meddelte at det ikke er forsvarlig å avholde valg i flere områder av det tidligere militærdiktaturet.

Ifølge Union Election Commission (UEC) vil kanselleringene påvirke 56 av Myanmars 330 townships, helt eller delvis, inkludert 23 i delstaten Shan og 11 i delstaten Rakhine. Valgkommisjonen mener disse regionene ikke er «i en situasjon der det er mulig å holde frie og rettferdige valg» og derfor «må avlyses».

I utgangspunktet er det 38 millioner stemmeberettigede i Myanmar.

Det er foreløpig uklart hvor mange mennesker som totalt mister stemmeretten, men UEC har også avblåst valget i ustabile deler av delstatene Kachin, Kayin og Mon, samt i Bago-regionen – et par timers kjøretur fra Yangon.

 

HRW: Systemiske problemer

Kunngjøringen kommer etter at Human Rights Watch (HRW) nylig advarte om at valget ikke vil bli gjennomført i henhold til demokratiske prinsipper.

«Valgprosessen undergraves av systemiske utfordringer og rettighetsbrudd som vil frata folk stemmeretten», heter det i en uttalelse fra organisasjonen.

Valget om tre uker blir det første siden Aung San Suu Kyi og National League for Democracys (NLD) valgskred i 2015, og det andre siden 1990, da militæret annullerte NLDs valgseier og gjeninnførte militært styre.

Human Rights Watch er bekymret og mener valg-utfordringene inkluderer diskriminering av minoritetsgrupper og en rekke lov-paragrafer som hindrer ulike velgergrupper valgdeltagelse. I tillegg er 25 prosent av setene i parlamentet fortsatt forbeholdt militæret, regjeringskritikere blir fortsatt straffeforfulgt – og det finnes ingen uavhengig Valgkommisjon, påpeker HRW.

 

Etterforskes for folkemord

Aung San Suu Kyi, som internasjonalt knyttes til folkemord og fordrivelse av Rohingya-befolkningen i Myanmar, er fortsatt landets mest populære politiker – og leder fortsatt National League for Democracy (NLD).

Hun ble tildelt Nobels fredspris i 1991 for sin fredelige motstand mot militærjuntaen. I grunnloven fra 2008 ble det inkludert en klausul som forbyr henne fra å bli president, men posisjonen som landets sivile leder, ble opprettet i for å omgå klausulen, og hun tiltrådte stillingen i 2016.

Som landets de-facto leder har hun siden blitt sterkt kritisert for Myanmars voldelige undertrykkelse av den muslimske Rohingya-minoriteten.

FNs internasjonale domstol (ICJ) etterforsker nå anklagene om folkemord mot rohingyaene, der 800 000 – med Aung San Suu Kyi ved makten – er blitt drevet på flukt til Myanmars naboland Bangladesh.

 

Mister stemmeretten

Den tidligere fredsprisvinneren er likevel forventet å bli gjenvalgt – men det vil altså eventuelt skje uten stemmer fra en rekke etniske områder.

Med nesten alle Rohingya-muslimer fratatt statsborgerskap og stemmerett, hadde mange observatører allerede før Valgkommisjonens kunngjøring påpekt at valget ville mangle demokratisk fundament.

Ifølge Valgkommisjonen blir valget kansellert i en rekke områder, inkludert konfliktfylte Rakhine. UEC avgjørelse betyr at det ikke vil avholdes valg i områder med hundretusenvis av stemmeberettigede, inkludert 11 av 17 valgdistriker i Rakhine – som betyr at minst 800 000 vil miste sin stemmerett.

Over halvparten av de 600 000 Rohingyaene som fortsatt befinner seg i Myanmar, etter masseflukten til Bangladesh i 2017, bor i Rakhine. Disse hadde uansett ikke fått stemme fordi Myanmars myndigheter ikke anerkjenner folkegruppen som en av landets 135 etniske minoritetsgrupper. Det gjør at hele 1,1 millioner mennesker i delstaten er fratatt stemmeretten, ifølge Frontier Myanmar.

I tillegg til de som nå mister stemmeretten Rakhine, bor også minst en million rohingyaer i flyktningleirer i Bangladesh.

 

– Kan påvirke valgresultatet

Bakgrunnen for avlysningen i Rakhine skal være kamper mellom etniske Rakhine-buddhister som kjemper for mer autonomi, og burmesiske hærstyrker.

Konflikten har drept eller skadet hundrevis og tvunget 150 000 mennesker fra hjemmene sine siden kampene ble intensivert mot slutten av 2018.

Mange mener årsaken til avlysningen er politisk, at den ikke handler om konflikten eller sikkerhetsmessige hensyn. Partisekretæren for det buddhstiske partiet Arakan National Party, Tun Aung Kyaw, sier beslutningen er politisk:

– De fleste townships i Rakhine hvor valg ikke vil bli avholdt er områder der ANP definitivt ville ha vunnet, så dette er et bevisst grep, sa partisekreteæren til nyhetsbyrået AFP og la til at UEC «diskriminerer» etniske minoriteter.

Avlysningen kan nemlig få «stor innvirkning på den politiske dynamikken i Rakhine», advarer Sai Ye Kyaw Swar Myint, administrerende direktør for organisasjonen People’s Alliance for Credible Elections

Han får støtte av den Yangon-baserte analytikeren Richard Horsey i International Crisis Group som mener Valgkommisjonens avgjørelse vil kunne vippe valget i favør av Aung San Suu Kyis National League for Democracy (NLD).

– Det er også en risiko for mer væpnet konflikt og politisk vold i Rakhine, sir Horsey.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.10.2020 14.15.48 Sist oppdatert: 19.10.2020 14.15.48