LYNN BO BO / EPA / NTB

Myanmar er hardt rammet av korona, men valgkampen pågår for fullt. Mange forventer at NLD og Aung San Suu Kyi vil vinne valget, igjen. Alle foto: NTB og Eaint Thiri Thu

Er Aung San Suu Kyi den rette til å lede Myanmar mot nye framskritt?

Er «Mor Suu» i lomma på de militære? Blir valget egentlig demokratisk? Her forteller en forsker, en tidligere norsk statsminister og fem unge velgere om sine forventninger til Myanmar-valget.

Av Eaint Thiri Thu (i Yangon) og Espen Røst Sist oppdatert: 06.11.2020 07.44.59

– Entusiasmen fra 2015 er borte. Mange håpet at NLD skulle bidra til endringer for folk flest. De forventningene er ikke innfridd, sier Prio-forsker Stein Tønnesson.

Da folk samlet seg i sentrum av Mandalay en novemberdag i 2015, ventet de på resultatene fra det første reelle valget på seksti år. I by etter by møtte Aung San Suu Kyis støttespillere opp for å feire demokratiet. Og til tross for at 90 partier stilte med kandidater, var det i realiteten bare en motkandidat til de militæres parti: National League for Democracy (NLD), med den tidligere fredsprisvinneren i spissen.

Mange har omtalt 2015-valget som en fest, der «militærpartiet» Union Solidarity and Development Party (USDP) mistet mandater i valgkrets etter valgkrets. Selv om valget ikke var demokratisk – blant annet fordi grunnloven sikrer militæret 25 prosent av setene i parlamentet – var en epoke med over.

 

Den eneste som kan utfordre hærsjefen?

I år er det et helt annet bakteppe. Mange mener altså at State Councellor Aung San Suu Kyi ikke har innfridd en rekke av valgløftene fra fra forrige valg – og i 2017 iverksatte militæret massive overgrep mot rohingya-minoriteten.

Masseflukten til Myanmars naboland Bangladesh tydeliggjorde at Tatmadaw fortsatt har enorm makt – og at landets sivile leder tilsynelatende står i en skvis der hun forsøker å traktere valg-lovnader med forholdet til generalene. Og selv om Aung San Suu Kyi ikke var ansvarlig for overgrepene, har hun likevel måtte svare for dem i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag.

For fredsprosessen er det viktig at etniske minoriteter føler seg representert. Bistandsaktuelt har tidligere omtalt at en rekke kandidater som ønsker å stille til valg er utestengt, samt at det ikke vil bli gjennomført valg i konflikområder i år. Ifølge valgkommisjonen (UEC) vil kanselleringene påvirke 56 av landets 330 townships, inkludert 23 i Shan og 11 i Rakhine. Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning (PRIO) sier at NLD fikk massiv støtte fra etniske områder i 2015.

– Bortsett fra i Shan og Rakhine, stemte etniske minoriteter i stor grad på NLD fordi de trodde de ville ha bedre muligheter til å skape endring enn etniske partier.

 

–  Uklokt og udemokratisk

Tønnesson sier Aung San Suu Kyis prioriteringer siden den gang har endret mange velgeres oppfatninger av at NLD, og eksemplifiserer:

– I Rakhine vant Arakan National Party en stor seier i 2015. Likevel fikk de ingen innflytelse over delstatsregjeringen fordi Aung San Suu Kyi utnevnte en NLD-kandidat som Chief Minister. Myanmar har et merkelig valgsystem der delstatsparlamentene har svært begrenset beslutningsmyndighet.

Han forklarer at systemet gir nasjonale myndigheter anledning til å utnevne og instruere regions- og delstatsmyndigheter, at det var denne muligheten Aung San Suu Kyi benyttet da hun valgte å sette inn en NLD-mann for å styre Rakhine.

– Det har bidratt til misnøye lokalt og at en stor del av lokalbefolkningen nå støtter Arakan Army og en intensivert konflikt med Myanmars hær. Aung San Suu Kyis politikk har bidratt til å forsterke en konflikt som har blitt så stor at Valgkommisjonen har måttet avlyse valget i store deler av Rakhine, sier Tønnesson.

Har Aung San Suu Kyi rett og slett opptrådt udemokratisk her?

– Ja, uklokt og udemokratisk, men mest av alt er dette en fortsettelse av den politikken militærregjeringen førte før hun og NLD fikk makt.

Tønnesson sier det demokratiske spillerommet i Myanmar er begrenset.

– Når de valgte delstatsforsamlingene ikke gis reell makt, er det en oppskrift på konflikt. Mange som stemte på NLD i 2015 er skuffet. Derfor har flere etniske partier i år slått seg sammen. Slike samarbeid er vesentlig, for selv om etniske partier er uenig i mye, har de også mye de kan enes om. På sikt bør de etniske partiene også greie å samarbeide på tvers av de etniske grupperingene.

 

– En dynasti-orientert leder

Prio-forskeren mener valget vil bli gjennomført i henhold til demokratiske prinsipper, slik det ble i 2015.

– Men det grunnleggende udemokratiske ved at militæret har krav på 25 prosent av setene i parlamentet er dypt problematisk. Det blir likevel spennende å se hvilke partier som får plass i nasjonalforsamlingen, sier Tønnesson.

Han peker på at nasjonalforsamlingen i inneværende periode har vært dominert av NLD som fikk 57 prosent av stemmene, men 79 prosent av de setene som var på valg – et misforhold som skyldes valgssystemet.

– I og med at ett parti ble så dominerende, ble ordskiftet i nasjonalforsamlinge lite interessant. Og når NLDs lederskap heller ikke har ønsket å løfte fram interne motstemmer, forsterkes mangelen på debatt og beslutningskraft.

Prio-forskeren mener NLD rett og slett mangler intern-demokrati.

– NLD har blitt et parti med en tradisjonell autoritær dynasti-orientert leder. Dersom dette valget skulle gi en tilbakegang for Aung San Suu Kyi, vil det være en fordel for Myanmar på lengre sikt. Når det er sagt, er hun fortsatt svært populær – så jeg blir overrasket om ikke NLD vinner en stor seier i år også, sier Tønnesson.

Aung San Suu Kyi har opptrådt uklokt og udemokratisk, men mest av alt er dette en fortsettelse av den politikken militærregjeringen førte

Stein Tønnesson, forsker ved Institutt for fredsforskning.

Når de militære har krav på tre viktige ministerposter og en fjerdedel av setene i parlamentet, blir ikke dette et fullt demokratisk valg

Kjell Magne Bondevik, styreleder ved Oslosenteret.

Bondevik: Bedre enn at det ikke avholdes valg

Aung San Suu Kyis NLD vil få størst oppslutning under helgens Myanmar-valg, mener tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik.

Gjennom en årrekke har Bondevik engasjert seg i demokratiprosessen i Myanmar. Nå er han arbeidende styreleder i Oslosenteret, en stiftelse som arbeider «fred, menneskerettigheter og utvikling».

– Spenningen i år er særlig knyttet til de ulike delstatene og hvor stor støtte de etnisk baserte partiene der får. Sentralregjeringen har jo fortsatt ikke oppnådd fredsavtaler med alle de etniske gruppene og det er en betydelig misnøye med NLD.

– Men vil det bli et demokratisk valg?

– Så lenge de militære har krav på tre viktige ministerposter og en fjerdedel av setene i parlamentet, noe som er et blokkerende mindretall i forhold til å få til grunnlovsendringer, så er ikke dette et fullt demokratisk valg. Men det er bedre enn hva situasjonen var i mange år hvor det ikke var valg i det hele tatt, sier Bondevik.

Hele fem millioner unge er nå førstegangsvelgere. Bondevik mener de kan spille en viktig rolle:

– Velgerne må tenke på er hvem de tror kan føre demokratiserings-prosessen videre, slik at det ikke blir tilbakefall til et militærstyre.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.

FAKTA OM MYANMAR:

1947: Aung San Suu Kyis far, frigjøringshelten Aung San, blir drept i et attentat.

1962: Militæret tar makten i Burma gjennom et kupp.

1988: Folkelig opprør mot militærstyret blir blodig slått ned. Diktator Ne Win går av, men erstattes av en ny militærregjering under navnet State Law and Order Restoration Council (SLORC). National League of Democracy (NLD) dannes, med Aung San Suu Kyi som generalsekretær. 

1989: Militærregjeringen forandrer den engelske betegnelsen Burma til Myanmar. Aung San Suu Kyi settes i husarrest første gang – til sammen skal hun sitte mer enn 15 år i husarrest.

1990: Det første og relativt frie valget avholdes. NLD vinner en overveldende seier, men SLORC nekter å sammenkalle en nasjonalforsamling og forfølger i stedet de som vant. NLD oppretter en eksilregjering i småbyen Manerplaw i de Karen-kontrollerte områdene mot grensa til Thailand.

1991: Aung San Suu Kyi får Nobels fredspris.

1992: Eksil-radiostasjonen Democratic Voice of Burma (DVB) etablert med studio og redaksjon i Oslo.

1995: Manerplaw tas av militæret, eksilregjeringen oppretter hovedkvarter i Washington D.C.

2003: Militæret vedtar sin egen reformplan og kaller den Veikart for et disiplinblomstrende demokrati.

2005: Militærregjeringen bygger ny hovedstad lenger inn i landet, og kaller den Naypyidaw, eller «Sete for konger».

2007: Store folkemasser demonstrerer mot økte energi- og matvarepriser og for demokrati i det som ble omtalt som safranrevolusjonen. Landets mange buddhistmunker markerer seg som drivkraften bak en bølge av folkelige protester – som brutalt slås ned av militæret. Bruken av vold vekker avsky både i Myanmar og internasjonalt. Regimet forsøker å mørklegge den dramatiske utviklingen ved å stanse nyhetsstrømmen ut av landet. Democratic Voice of Burma (DVB) blir med sine sendinger fra Oslo en viktig informasjonskilde.

2008: Syklonen Nargis volder enorme ødeleggelser i deltaområdet i det sørlige Burma. Minst 150 000 omkommer, og flere millioner blir hjemløse. Samme år vedtar militærregjeringen en ny grunnlov.

2010: Etter mange år med autoritært militærstyre har Myanmars politiske system endret seg fundamentalt siden 2010. Aung San Suu Kyi blir løslatt fra husarrest 13. november. Regjeringspartiet Union Solidarity and Development Party (USDP) vinner valget, men resultatet blir bredt kritisert for ikke å være fritt eller rettferdig.

2012: I et suppleringsvalg i 2012 blir Aung San Sau Kyi sammen med flere andre fra NLD valgt inn i parlamentet.

2014: Myanmar-nettverket på Stortinget i Norge etableres. Komiteen innleder tett dialog med Telenor, Statoil (Equinor) og etterhvert SN Power for å løfte frem politisk forståelse som en forutsetning for å være ansvarlig i Myanmar.

2015: Det holdes valg i Myanmarr. NLD vinner overlegent, men fortsatt kontrollerer militæret 25 prosent av setene i parlamentet og tre av de viktigste departementene. Aung San Suu Kyi får den nyopprettede stillingen som State Councellor, fordi grunnloven fra 2008 hindrer henne å bli president. Med stillingen er hun landets de-facto sivile leder.

2016 - 2017: I oktober 2016 blir flere grenseposter i Rakhine angrepet av den væpnede gruppen Arakan rohingya frigjøringsarmé (ARSA). Angrepet blir slått hardt ned av militæret, og sivilbefolkningen blir særlig skadelidende. I august 2017 kommer et nytt angrep på sikkerhetsstyrkene. På leting etter opprørere og sympatisører slår militæret særlig hardt ned på rohingya-minoriteten. I løpet av en måned flykter over 500 000 rohingyaer over grensen til Bangladesh. Over de neste månedene følger ytterligere 200 000 etter. Flyktningene rapporterer om nedbrente landsbyer, systematiske drap og massevoldtekter.

I mars 2017 oppretter FNs menneskerettighetsråd en kommisjon for å granske anklagene om militærets overgrep. Rapporten fra august 2018 konkluderer med at hærsjef Min Aung Hlaing og fem andre navngitte generaler burde anklages for folkemord. I rapporten understreker kommisjonen at den sivile delen av Myanmars regjering ikke står ansvarlig for overgrepene, men Aung San Suu Kyis regjering får likevel sterk kritikk for å ha unnlatt å sette igang nødvendige tiltak for å beskytte sivile. Kommisjonen kritiserer også myndighetene for å ha benektet at overgrepene har funnet sted og for å ha hindret uavhengig gransknin.

2019: State Councellor Aung San Suu Kyi forsvarer Myanmar i FNs øverste domstol i Haag mot anklager om folkemord på landets rohingya-minoritet.

2020: Valg i Myanmar

Kilder: Store norske leksikon og Den norske Burmakomité

– Bekymret for at unge skal miste troen på demokratiet

Bistandsaktuelt har spurt fem unge velgere om deres forventninger til valget 8. november.

 

Komm-rådgiveren: Vil ha et inkluderende samfunn

No Wai Linn (28) er fra den etniske gruppen Ta-ang, men er bosatt i Yangon hvor hun jobber som kommunikasjonsrådgiver. 28-åringen kan ikke stemme i hjembyen fordi det pågår en konflikt mellom hæren og Ta'ang National Liberation Army – men hun skal stemme i Yangon.

MyaValg2020_Nowai_Linn.jpg

– Jeg forventer at en ny regjering vil jobbe spesielt for etniske gruppers rettigheter.

No Wai Linn er førstegangsvelger fordi hun studerte i Thailand i 2015. Hun fremhever at det er langt igjen før Myanmar kan omtales som et demokrati.

– Også den sittende regjeringen er fersk. De hadde en del lovnader de ikke har innfridd, blant annet at de skulle ha fokus på fredsprosessen, sier hun og påpeker at flere av konfliktene i etniske områder har intensivert seg de siste årene.

Hun fremhever at manglende progresjon i fredsarbeidet gjør henne opprørt.

– Regjeringen har sagt at inkludering er viktig, men jeg kan ikke se at de har gjort noe for å følge opp, og egentlig er de ikke noe bedre enn den forrige regjeringen.

– Men er Aung San Suu Kyi den rette personen til å lede Myanmar nå?

– Jeg håper det. Landet trenger en god leder og jeg håper hun holder sine løfter. Vi kan få et mer inkluderende samfunn dersom alle inkluderes i endringsprosessen.

 

Studentlederen: Grunnloven er problemet

– Valget innfrir ikke i forhold til demokratiske standarder, sier Thuta Kyaw (22).

Han er muslim, bosatt i Yangon, og sentralstyremedlem i Dagon University Students’ Union. Thuta Kyaw påpeker at grunnloven fra 2008 gir ikke-valgte personer 25 prosent av setene i nasjonalforsamlingen, og sier det er nok til at de kan hindre grunnlovsendringer.

– Mange av problemene i Myanmar er et resultat av den utdaterte grunnloven.

Myavalg2020_ThutaKyaw.jpg

Han sier han regner med at det sittende regjeringspartiet vil vinne valget, men at Aung San Suu Kyi ikke er den rette statslederen for Myanmar.

– I iveren etter å opprettholde makt har hun glemt de demokratiske spillereglene. Jeg har ikke sett større politiske endringer de siste fem årene. Og det foregår fortsatt menneskerettighets-brudd, så det virker rett og slett som om regjeringen støtter de militæres overgrep.

Studentaktivisten sier han helst vil bruke stemmen sin på et parti som står opp rettigheter.

– Men partiet jeg liker stiller ikke i min valgkrets. Så jeg kommer ikke til å stemme i år. Men jeg er bekymret for at unge mennesker skal miste troen på demokrati på grunn av de militæres makt og regjeringens manglende vilje til forandring. De unge kan tenke at deres stemme ikke teller. Det er derfor viktig at vi fortsetter å minne om at valg er viktig.

 

 

Grønnsakshandleren: Skal stemme på «mor Suu»

– Jeg skal stemme på Amay Suu, sier grønnsak-selgeren Ngu Wah Hlaing (22) når Bistandsaktuelt møter henne i en park i Yangon. Hun er burmansk, og Amay Suu er burmesisk for «mor Suu» – som Aung San Suu Kyi omtales som av sine tilhengere.

MyaValg2020_NguWahHlaing.jpg

Når Bistandsaktuelt møter 22-åringen, er hun sammen med tre venninner som alle har bilde av demokrati-ikonet på sine t-skjorter. Ngu Wah Hlaing skal stemme for aller første gang.

– Det gjør meg lykkelig!

– Men hva er dine forventninger til framtida, for deg selv og for landet?

– Vi vanlige folk må stole på oss selv for å skaffe en inntekt og mat på bordet.

 

Kunstneren: Spesielt å få stemme for første gang

– Jeg forventer at valget skal gå riktig for seg, sier filmskaper Khant Zaw Oo (21)

Når Bistandsaktuelt møter Shan-burmeseren i Yangon forteller han at han ikke skal stemme fordi koronarestriksjoner gjør at han ikke kan reise hjem til Taunggyi på valgdagen.

– Jeg mottok ikke skjema for å forhåndsstemme i tide, så jeg får desverre ikke stemt. Men jeg håper at mange stemmer selv om Myanmar er rammet av korona.

MyaValg2020_KhantZawOo.jpg

Khant Zaw Oo sier han hadde håpet å kunne stemme på kandidater som vil gjøre Myanmar til et bedre land å vokse opp i.

– Jeg håper vi kan nærme oss mer utviklede land, på sikt.

– Men er Aung San Suu Kyi den rette til å lederen for utvikling?

– Ja. Myanmar vil bevege seg framover under hennes ledelse.

 

Resepsjonsmedarbeideren: Ønsker mer rettferdighet

– I 2015 stemte jeg kun for å bli kvitt det autoritære styret. Nå har partiet jeg stemte på hatt regjeringsmakt i fem år, og vil stemme på dem igjen, sier Htoo Lwin Hein (26).

Han er fra den etniske gruppen Mon og bor i Than Phyu Zayat sør-øst i landet. Der jobber han som resepsjonssjef på et hotell, og søndag skal han stemme for andre gang i sitt liv.

MyaValg2020HtooLwinHein.jpg

Htoo Lwin Hein sier myndighetenes tjenester i hans område har blitt bedre de siste årene, og peker spesielt på mindre korrupsjon.

– Før måtte man betale penger «under bordet» for å få dem til å gjøre jobben sin.

Han forklarer at den positive utviklingen handler om at NLD har hatt makt.

– Aung San Suu Kyi har ofret livet sitt for folket i Myanmar, svarer han på spørsmål om NLD-lederen er den rette til å lede Myanmar fremover.

Htoo Lwin Hein sier han har helt andre forventninger til årets valg:

– Vi har en svak justissektor, så jeg ønsker meg et mer rettferdig rettsvesen. Også trenger vi et bedre utdanningssystem, med en utdannings-basert økonomi, heller enn en råvareøkonomi.

Publisert: 06.11.2020 07.45.00 Sist oppdatert: 06.11.2020 07.44.59