AFP or licensors  TOPSHOTS, Horizontal, weather, water, flood

Regntiden i år bragte med seg århundrets skybrudd over Niger og nabolandene i Sahel-regionen. Niger ble hardest rammet. Foto: Boureima Hama/ AFP / NTB scanpix

Niger i stormens øye

ANALYSE: Et av verdens fattigste land står midt i stormen når president Trump vil tvinge gjennom sanksjoner mot Iran i FN.

Av Tove Gravdal Sist oppdatert: 16.09.2020 08.40.26

Nigers hovedstad Niamey lå under vann da landets FN-ambassadør i New York, Abdou Abarry overtok rollen som president i FNs sikkerhetsråd 1. september. Regntiden i år bragte med seg århundrets skybrudd over Niger og nabolandene i Sahel-regionen, beltet som går fra øst til vest i Afrika sør for Sahara-ørkenen. Niger ble hardest rammet, med 65 omkomne og 300 000 hjemløse på grunn av flommen. I hele regionen, som er mer vant til tørke enn flom, ble nærmere én million mennesker rammet.

Fra før har Nigers 22 millioner innbyggere mer enn nok å stri med: Landet ligger aller nederst, på plass 189, på FNs rangering over levekårene i verden, der hvor Norge har tronet øverst de siste årene. En gjennomsnittlig voksenperson i Niger har gått to år på skolen, mens et gjennomsnittsbarn kan regne med å få 6,5 år på skolebenken. Bruttonasjonalinntekt per innbygger er på 912 dollar – i Norge er den 75 ganger større.

I tillegg er Niger truet av terror, både i eget land og i nabolandene. Sist helg ble to soldater drept i Nord-Niger langs grensen mot Algerie. De var vaktmannskap under arbeidet med å gjenoppbygge en veiforbindelse til Algerie da hele arbeidslaget ble angrepet av det som antas å være væpnede islamister. I denne delen av Sahara, hvor Niger grenser mot Mali i vest, Algerie og Libya i nord og mot Tsjad i øst, opererer en rekke grupper med forbindelser til både al-Qaida og Den islamske staten (IS). Disse gruppene tjener enorme pengesummer på å smugle mennesker og narkotika gjennom Sahara.

I august ble seks franske hjelpearbeidere og to personer fra Niger drept da de besøkte et sjiraff-reservat i byen Kouré, som ligger sør i landet mellom hovedstaden Niamey og grensen mot Nigeria. Det er fortsatt uklart hvem som sto bak dette angrepet. I tillegg til terroristgruppene som opererer nord i landet, er Niger også truet av Boko Haram, terrorgruppen med base i Nigeria.

USAs spill

Tross de hjemlige dramaene, overtok altså Niger presidentskapet i FNs sikkerhetsråd, som hvert av medlemslandene har én måned av gangen. Denne måneden skulle verdens stats- og regjeringssjefer ha møttes i FNs hovedkvarter i New York for å markere at organisasjonen fyller 75 år. Det blir umulig på grunn av korona-pandemien. Slik det ser ut nå, blir USAs president Donald Trump den eneste som skal tale i selve generalforsamlingssalen.

Toppmøteuken i FN, som starter mandag, er normalt verdens viktigste møteplass for politikere på mange nivåer. I år vil møtene foregå digitalt, også i Sikkerhetsrådet. Onsdag 24. september skal rådet ha et videomøte på statsledernivå for å diskutere hvordan verden skal styres etter at pandemien er over.

Det er imidlertid mest interesse for hvordan Niger de nærmeste dagene vil håndtere USAs manøver for å videreføre FNs sanksjoner mot Iran. Søndag 20. september er det ventet at USA vil utløse en såkalt "snapback-mekanisme", som er lagt inn i en resolusjon vedtatt i juli 2015. Denne måneden hadde de fem faste medlemslandene i Sikkerhetsrådet sammen med Tyskland og EU inngått en historisk avtale med Iran (JCPOA), som gikk ut på at Iran stanset sitt program for å utvikle atomvåpen mot at sanksjoner mot landet ble opphevet. Resolusjonen ble enstemmig vedtatt i Sikkerhetsrådet for å styrke og bekrefte JCPOA.

Resolusjonen inneholdt et punkt som aldri før var prøvd ut i Sikkerhetsrådet: Der heter det at dersom en part i atomavtalen kan fastslå at en av de andre partene ikke oppfyller sin del av avtalen, kan dette landet utløse en mekanisme som gjør at sanksjoner som var opphevet, blir gjeninnført, altså en «snapback» til status før avtalen i 2015. Denne «snapback»-mekanismen kan imidlertid stanses ved at rådet vedtar en resolusjon som fastholder at avtalen opprettholdes. En slik resolusjon må i så fall legges frem innen én måned etter varselet om avtalebrudd.

USA varslet FNs sikkerhetsråd den 20. august om at Iran bryter atomavtalen. Men varselet ble avvist av de andre landene i rådet, med unntak av Den dominikanske republikk. President Donald Trump trakk USA ut av atomavtalen med Iran i mai 2018 – han mente avtalen som var inngått under forgjengeren Barack Obama var den verste avtalen noen sinne.

USAs strategi overfor Sikkerhetsrådet har åpenbart vært å utløse «snapback»-mekanismen for å tvinge frem et resolusjonsforslag som amerikanerne kunne nedlegge veto mot. På den måten ville rådet ha legitimert USAs krav om å gjeninnføre eller videreføre sanksjonene mot Iran. Niger har ikke tenkt å legge frem noen resolusjonstekst før fristen 20. september, varslet ambassadør Abarry allerede på første dag i presidentstolen. Sammen med de fleste av rådets medlemmer, inkludert USAs nære allierte Storbritannia, vil Niger da ganske enkelt ignorere USAs ventede erklæring om at sanksjonene mot Iran blir videreført.  

Nigers FN-ambassadør i New York, Abdou Abarry er satt under press. Foto: UN Photo/Eskinder Debebe

Under press

Nigers beslutning om å stå opp mot USA, er risikabel. Abarry sa riktignok i et intervju med Passblue 1. september at han ikke var blitt presset av USA til å legge frem en resolusjon om Iran-sanksjoner. Men USA kan utøve press på andre måter, blant annet ved å trekke ut humanitær og militær bistand fra Niger.

Amerikanske spesialsoldater har vært stasjonert i Niger siden 2013, og de spiller en svært viktig rolle i kampen mot terrorgruppene i Sahel-regionen. I byen Agadez nord i Niger, har amerikanerne etablert en dronebase. Dronene blir brukt til å overvåke og angripe væpnede islamister i regionen, og de er et avgjørende støttebidrag til den franskledede operasjonen Barkhane, som har kjempet mot terrorister i Sahel-regionen i snart åtte år. Trump varslet sist vinter at han ønsket å trekke ut den amerikanske styrken fra Niger. Franske myndigheter tryglet ham om å la være, og takket være støtte i Kongressen er styrken fortsatt i Niger.

Det norske forsvaret har samarbeidet med den amerikanske styrken i Niger under øvelser og ved å trene lokale soldater de siste årene.

    

Bistandsavhengig

Niger har noen av verdens største forekomster av uran, et råstoff som blant annet brukes til å produsere atomvåpen. Landet har også forekomster av olje og gull, men har ikke greid å omsette ressursene i vekst og velstand. Landbruket står for rundt 40 prosent av brutto nasjonalprodukt og er levegrunnlaget for opp mot 80 prosent av befolkningen. Staten er  avhengig av bistand for å gi innbyggerne et minimum av tjenester.

Utdannelse er avgjørende for å skape utvikling. Men mange skoler i Niger er blitt angrepet av terrorister, ifølge en fersk rapport fra Global Coalition to Protect Education from Attack. Her heter det at mer enn 3000 skoler er stengt i Mali, Burkina Faso og Niger de siste to årene etter å ha blitt påtent eller utsatt for andre typer angrep. Det betyr at tusenvis av barn blir fratatt skolegang.

Sikkerhetsrådet fordømte skoleangrepene i en presidentuttalelse i forrige uke. Det at barn som lever i konfliktområder blir fratatt skolegang er «vår tids barbari», sa ambassadør Abarry i debatten i rådet. Barn i konflikt er en av Nigers prioriterte saker i FNs sikkerhetsråd, det samme er klimaendringene som årsak til konflikt. Dette temaet skal diskuteres på et møte i rådet fredag denne uken, til tross for at vetomakter som Russland og Trumps USA avviser at det er en direkte sammenheng mellom klimaendringer og konflikt.

For Niger er flommen i august og tørke store deler av året påminnelser om hvilke katastrofale følger klimaendringene kan få. Men om de er årsaken til at Niger er truet av terrorisme, er en helt annen sak. Da er nok forklaringene langt mer sammensatte.

 

Valg i desember

Norge skal sitte sammen med Niger i FNs sikkerhetsråd neste år. Innen da skal landet etter planen avvikle presidentvalg. President Mahamadou Issoufou har varslet at han i tråd med grunnloven går av etter to perioder, slik at han ikke er kandidat ved valget i desember i år. Hvis han gjør som han har lovet, vil han være en av få afrikanske ledere som holder seg til de demokratiske spillereglene.

Men Issoufou har andre ting å svare for: Menneskerettighetssituasjonen i Niger er blitt forverret de siste åtte månedene, ifølge Amnesty International, som denne uken deltok i et opprop for å løslate tre menneskerettighetsforkjempere som har vært fengslet i seks måneder uten noe rettslig grunnlag. De ble arrestert etter demonstrasjoner tidligere i år mot korrupsjon, som også er et utbredt problem i Niger.

På toppen av terror, flom, tørke, manglende skolegang og Nigers mangeårige utfordringer, kommer nå koronapandemien. Landet tok tidlig i bruk drastiske virkemidler; president Issoufou innførte portforbud allerede i mars. Hittil er 1180 registrert smittet og 69 døde av covid-19 i Niger, ifølge helsedepartementets tall. Hvor store mørketallene er, er det umulig å vite.          

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.09.2020 08.40.26 Sist oppdatert: 16.09.2020 08.40.26