XINHUA / NTB  wn, jt

I august i år var deler av Mogadishu oversvømmet, igjen. Somalia opplever både gjentagende tørke og flom. – Om man løser Somalias vannkrise, mener jeg en vesentlig del av de humanitære behovene vil forsvinne av seg selv., sier NIS´Somalia-direktør Kassim Gabowduale til Bistandsaktuelt. Foto: Hassan Bashi / Xinhua / NTB

– Vannkrisa er en større trussel enn al-Shabaab

INTERVJUET: Norsk bistand har bidratt til utvikling i Somalia, mener Kassim Gabowduale. Nå håper NIS-landsjefen norske myndigheter kan bidra til å løse Somalias «vannkrise».

Av Espen Røst Sist oppdatert: 27.10.2020 11.43.59

En fersk evaluering av norsk bistand til Somalia peker blant annet på at Norge har hatt en rekke effektive enkeltprosjekter, men at resultatene av den norske innsatsen totalt sett er variable. Kassim Gabowduale i Nordic International Support Foundation (NIS) er ikke enig, og leser funnene annerledes:

– Evalueringen påpeker at Norge er en giver som har mye tillit – innen humanitær bistand, i stabiliseringsarbeidet og i forhold til utvikling. Somalia er et sårbart land, og det er naturligvis ups- and downs, men det er mitt klare inntrykk at Norge er vel ansett, sier Gabowduale når Bistandsaktuelt snakker med ham på telefon.

Norsk-somalieren har bodd i Mogadishu de ti siste årene, der han først jobbet for Flyktninghjelpen og nå leder NIS´Somalia-program. Gabowduale mener det har vært spesielt viktig at Norge har gitt somaliske myndigheter økonomisk støtte.

– At Norge gjennom Special Financing Facility gjorde dette før mange andre turte å samarbeide med føderale myndigheter, la grunnlaget for en positiv utvikling, sier Gabowduale og fremhever at Verdensbanken senere overtok prosjektet.

 

– Har et etisk rammeverk

NIS har vært en sentral partner for det norske engasjementet, og har de siste årene mottatt flere titalls millioner over det norske bistandsbudsjettet. Gabowduale mener Norge har tatt en sentral posisjon i bistandskoordineringen i Somalia.

– Norge har stor legitimitet som giver, og er et av få land mange somaliere har tillit til. Gjennom snart ti år i Mogadishu har jeg sett at Norge setter handling foran ord.

Men evalueringen fremholder at Norges engasjement bidro til «misforståelser om motivasjonene for den norske støtten», at Norge har hatt en «lite gjennomsiktig tilnærming» som kombinert med valget om å støtte Somalias føderale regjering gjør at Norge ikke alltid har blitt sett på som en nøytral partner?

– Det er mulig å finne denne type tilbakemeldinger om nesten alle givere i Somalia, og det er naturligvis naivt å tro at det ikke ligger ulike motiver bak programmer som Olje for utvikling eller Fisk for utvikling. Men da er det viktig å ha et etisk rammeverk – og det har norske myndigheter.

– Jeg har bodd i Mogadishu det siste tiåret, og dette er et land der misforståelser lett får fotfeste. Alle givere får fra tid til annen slike mistanker rettet mot seg, men i hovedsak mener jeg Norge ses på som et land uten skjulte agendaer.

Når evalueringen sier «lite gjennomsiktig», pekes det kanskje på en slags utydelighet eller dårlig kommunikasjon rundt det norske engasjementet?

– Ærlig talt, så forstår jeg ikke denne innvendingen i evalueringen. Norge har en Somalia-strategi, og har spilt en helt vesentlig rolle i utviklingen her de siste årene. Men en ting som påpekes i evalueringen er at Norge ikke har en ambassade i Mogadishu, og det er noe som bør diskuteres. Det må ikke nødvendigvis være en fysisk ambassade, men mer tilstedeværelse ville styrket Norges fotavtrykk.

 

«Gatelys = utvikling»

Norge får skryt for risikovillighet; hva tenker du om det?

– At Norge tok lederskap i opprettelsen av Special Financing Facility er et godt eksempel. De aller fleste jobber humantært i Somalia, så det er viktig at noen tenker annerledes. Da Norge støttet NIS´gatelys-prosjekt på Makka al-Mukarama-gaten i Mogadishu, bidro det til økt handel og trygghet for folk. Lignende prosjekter er siden kommet på plass i flere andre byer. At Norge har jobbet for å stabilisere områder som er frigjort fra al-Shabaab har bidratt til en positiv utvikling.

Men i evalueringen fremheves det vel at man «ikke har vært i stand til å identifisere langsiktige resultater fra disse prosjektene»?

– En slik konklusjon er jeg ikke enig i. Når noen skal gjøre en evaluering i et land som Somalia, har man begrenset med tid, det er begrenset hvor mange mennesker man kan få i tale og hvor mange feltbesøk man kan dra på:

– Norge har satset i områder ingen trodde var mulig. Eksempelvis har NIS så langt installert mer enn 4000 solcelledrevne gatelykter i tjue byer. Det er åpenbart at disse har bidratt til økt økonomisk samhandling og mer trygghet. Mange steder måtte markedet stenge når sola gikk ned, men nå kan de holde åpent til midnatt. Med norsk bistand har somaliske myndigheter, med bedre infrastruktur og mer tilstedeværelse, klart å «åpne opp» tidligere al-Shabaab-områder.

AA/ABACA / Abaca / NTB

Norskstøttede Nordic International Support Foundation har bidratt til at 20 somaliske byer har fått rundt 4000 solcelledevne gatelykter. – Har bidratt til til økt handel og trygghet for folk flest, sier NIS´Somalia-direktør Kassim Gabowduale. Foto: NIS

– Evaluér nødhjelpen

Gabowduale sier slik infrastruktur bidrar med noe helt annet enn nødhjelp, som han mener opprettholder et slags status quo folk blir avhengige av.

– Både Norge og alle andre givere burde evaluere sitt humanitære engasjement i Somalia, for mange humanitære aktører jobber helt avsondret fra andre deler av bistanden. Det må være en samhandling – og selv om det kanskje ikke virker slik, er Somalia nå faktisk i en fase der det er naturlig at man beveger innsatsen vekk fra krisehjelp og over til mer langsiktig utviklingsarbeid.

NIS-landdirektøren peker på at store deler av den somaliske befolkningen lever sine liv mellom flom og tørke.

– Om man løser Somalias vannkrise, vil en vesentlig del av de humanitære behovene forsvinne, sier Gabowduale.

Han mener dét må bety en intensivert innsats for brønnboring og bygging av vanningskanaler, slik at at både jordbrukere og husdyrnomader får en mer stabil tilgang på vann til seg selv, til jordbruksområder og til husdyr.

– Man kan selvfølgelig snakke om sikkerhetssituasjonen. Jeg mener vann-situasjonen er det klart største hinderet for utvikling, og en langt større utfordring enn al-Shabaab. Om vi løser vann-problemene, kan vi også bevege oss bort fra en tid der humanitære aktører får spille en altfor stor rolle, sier Gabowduale.

 

– Før og nå; som natt og dag

Han mener Norge også her kan spille en helt vesentlig rolle.

– Jeg har ingen tror på at oljen skal løfte Somalia, det er rett og slett naivt. Bruk heller den norske olje-ekspertisen på vann. Mye av den samme fagkunnskapen man bruker i oljeleting er relevant også for å lete etter vann. Og fiskerisektoren i Somalia, er underutviklet. Hver eneste morgen ser jeg alle fiskerne som drar ut fra havna i Mogadishu. De er selvfølgelig dårlig utstyrt, og det de fanger går utelukkende til det lokale markedet, men om denne sektoren ble utviklet, kunne det bidra til arbeidsplasser og Somalia kunne blitt en fiske-eksportør.

– Da Bistandsaktuelt møtte deg i Mogadishu i 2013, jobbet du for Flyktninghjelpen. Nå jobber du for NIS, og har altså sett norsk Somalia-innsats fra ulike perspektiver. Hvordan ser Somalia ut nå, sammenlignet med den gang?

– Det er som natt og dag. Ødeleggelsene den gang var enorme. Man kunne se væpnede menn på pick-ups over alt i Mogadishu, sier Gabowduale.

Han sier klanene preget byen den gang, men at deres innflytelse er svekket.

– Nå er det nye hoteller og kjøpesentre og coffeeshops, utviklet av forretningsaktører som kommer tilbake til hjemlandet for å investere, og som samhandler på tvers av klaner. Og det er privat sektor er driveren bak utviklingen, ikke oss som jobber i bistandsbransjen. Den gang ville jeg ikke drømt om at så store framskritt skulle skje på så kort tid.

Jeg har ingen tror på at oljen skal løfte Somalia, det er rett og slett naivt

Kassim Gabowduale, NIS´landdirektør i Somalia.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.10.2020 11.43.59 Sist oppdatert: 27.10.2020 11.43.59