WFP-leder David Beasley er ofte i felt for å skape blest om FN-organisasjonen. Foto: WFP

Nobels fredspris til Verdens matvareprogram

Verdens matvareprogram – en viktig norsk nødhjelpspartner – ledes av amerikaneren David Beasley, som ofte omtales som en alliert av USAs president Donald Trump. - Jeg har brukt mine kontakter for å opprettholde støtten til WFP og nødhjelp, bekreftet han nylig i et intervju med Bistandsaktuelt.

Av Jan Speed og Espen Røst Sist oppdatert: 09.10.2020 11.20.32

FN-organisasjonen får fredsprisen for sin innsats i kampen mot sult, for sine bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.

Det kunngjorde Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen fredag formiddag.

WFP-sjef David Beasley sier han ble målløs da han fikk vite om tildelingen under et besøk i Nigers hovedstad Niamey.

– Jeg tror det er første gang i mitt liv at jeg ikke har hatt ord. Det var bare så sjokkerende og overraskende, sier Beasley til nyhetsbyrået AP.



Store pengebehov

Nobelprisen blir viktig i en situasjon der WFP mangler penger for å kunne gi tilstrekkelig hjelp til 270 millioner mennesker de kommende månedene. Den globale koronapandemien har skapt ytterligere behov for nødhjelp, blant annet fordi ulike bevegelsesrestriksjoner har redusert folks tilgang på mat og inntektsmuligheter i mange land.

Lederen for Verdens matvareprogram er stadig på farten, selv i disse korona-tider, blant annet for å påvirke myndighetene i ulike land til å holde flyplasser, havner og veier åpne for livsnødvendige forsyninger. 

– Jeg har måttet ta en telefon til en statsminister eller en president og være litt «good cop, bad cop» fra tid til annen. Jeg har måttet forklare at ja din statsråd har de beste hensikter, men dersom du for eksempel stenger havnen, vil konsekvensene være store om 30 dager. Det er avgjørende å holde forsyningslinjer åpne, også for kommersielle aktører, sa Beasley nylig i et eksklusivt intervju med Bistandsaktuelt.

Beasley tilhører det republikanske partiet i USA og har tidligere vært guvernør i delstaten South Carolina. Han ble nominert av president Trump i 2017 til å overta som leder for WFP. Overfor Bistandsaktuelt har Beasley tidligere bekreftet at han har brukt sine kontakter i partiet og i Det hvite hus til å opprettholde organisasjonens plass innen amerikansk bistand.

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen mener David Beasley har vært viktig for å løfte WFPs arbeid høyere på den internasjonale agendaen:

– Han en utrolig god ambassadør for WFP, og like god til å snakke med Donald Trump som med de sultrammede der ute. Han har klart å sikre de enormt store amerikanske WFP-bidragene i en tid hvor internasjonal bistand er under angrep fra mange hold. I tillegg har han medvirket til tverrpolitisk støtte for WFPs prosjekter både i USA og Europa, samt i mange av de andre landene det humanitære samfunnet er helt avhengige av støtte fra, sier Egeland til Bistandsaktuelt.

 

Trenger åpne matkorridorer

Beasley påpekte i Bistandsaktuelt-intervjuet at mens WFP sørger for matforsyninger til kanskje 130 millioner mennesker i verden under korona-pandemien, så er det mange flere som får mat av kommersielle aktører.

– Disse kanalene må heller ikke stenges ned. Jeg snakket med Tony Blair (Storbritannias tidligere statsminister, red.anm.) og han sa at kuren kan bli verre enn selve sykdommen dersom vi ikke er forsiktig. Covid-pandemien og sult må håndteres samtidig og med fornuft, sa Beasley.

Statsminister Erna Solberg mener verdens land ikke har vært flinke til å se følgene av smitteverntiltakene de fleste land i verden har innført for å stoppe spredningen av koronapandemien.

– Særlig land som ikke har en egen havn, opplever at de ikke får importert gjødsel, matvarer eller såkorn. Får du ikke inn såkorn, får du også utfordringer med neste innhøsting. Vi kommer til å få større utfordringer neste år, sier Solberg i møte med pressen etter å ha gratulert WFP.

WFP-sjefen Beasley mener det er helt avgjørende av man nå klarer å både frakte helseutstyr for å bistå covid-krisen og samtidig sørge for matvarebehovene. Han understreker samtidig at det vil koste penger. 

– Det er helt kritisk å skaffe mer penger. Uten penger for å få i gang programmer som gir folk et sikringsnett så kan tre ting skje: Massiv sult, opptøyer og protester eller omfattende migrasjon. I den situasjon er det billigere å komme inn tidlig for å stabilisere situasjonen enn å måtte løse krisene i etterkant, sa Beasley.

 

Hemmer arbeidet

Han mener at pengemangel er det som primært hemmer WFP. Organisasjonen har hittil fraktet tusenvis av tonn med helseutstyr, og humanitære arbeidere i kriseperioden. Mye av matvarestøtten gis i form av pengeoverføring til sultrammede.

– Ofte er det mat å få i lokalsamfunnet, og da er det bedre at de som er fattige får penger slik at de selv kan kjøpe det de trenger. Det blir dermed også støtte til det lokale næringslivet. Om vi hadde kommet inn med mat utenifra mange steder hadde det gjort mer skade og forstyret det lokale markedet, sa Beasley.

Alvorlig sult truer 270 millioner mennesker de kommende månedene. Verdens matvareprogram (WFP) mangler 40 milliarder kroner for å kunne gi tilstrekkelig hjelp. Det er også fare for at mange av flyene som WFP drifter for hele den humanitære sektoren kan bli satt på bakken.

 

Håper på oppmerksomhet

– Nobelkomiteen håper fredsprisen til WFP vil bidra til at særlig folk som lever trygt i Vesten, blir mer oppmerksomme på sultproblemet.

Det svarte Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen på spørsmål fra NTB om hva hun håper årets fredspris vil føre til.

– Vi håper denne prisen vil skape oppmerksomhet om alle sultende befolkninger i verden, spesielt for oss som lever trygt i Vesten. Vi ser ikke sult. Vi har ikke opplevd sult, sier Reiss-Andersen.

– Det er også nødvendig å få denne oppmerksomheten for å skape forståelse om at alle verdens samfunn må bidra til å bekjempe sult. Alle land som er i stand til det, må bidra for å løse dette problemet, sier Nobelkomiteens leder til NTB.

 

Vekker begeistring

Norske Elisabeth Rasmusson, som var visepresident i WFP fram til i fjor, sier hun er veldig glad for at organisasjonen endelig får denne store anerkjennelsen.

– Jeg synes dette er en veldig riktig pris og er glad for at Verdens matvareprogram nå endelig får denne store anerkjennelsen. Det er så velfortjent, sier Rasmusson til NTB.

Rasmusson, som var generalsekretær i Flyktninghjelpen fram til hun begynte i WFP i 2013, sier hun er kjempeglad på vegne av organisasjonens medarbeidere.

– De gjør en formidabel jobb hver dag i noen av verdens mest kompliserte situasjoner, sier hun.

Hun mener prisen vil være en enorm motivasjon for sine kolleger.

 

Kampen mot krig og konflikt

WFP mener det er en nær sammenheng mellom konflikt som avler sult, og sult avler konflikt.

– På hvilken måte blir mat brukt som våpen i krig?

– Mat brukes som våpen i krig på mange ulike måter. Det blir spesielt brukt av ekstremistgrupper som nekter matforsyninger adgang til områder de kontrollerer, slik at befolkningen begynner å sulte. Deretter bruker de mat for å rekruttere folk, sa Beasley i et annet intervju med Bistandsaktuelt. Han hadde dengang sittet ett år i jobben.

– Men vi ønsker heller å bruke mat som et våpen for fred og forsoning, understreket Beasley den gangen.

– Og hvordan gjør dere det – hvordan bruke mat som «våpen for fred»?

– På mange ulike måter. Vi får nasjoner som ellers ikke går så bra overens til å jobbe sammen om matsikkerhet i konfliktområder – for eksempel USA og Kina, USA og Russland... Vi har skolematprogrammer, der vi får barn fra ulike etniske grupper til å spise sammen og dyrke mat sammen. Og på enkelte områder med væpnede militser har vi sagt «legg ned våpnene, så kommer vi med mat». Det skjer faktisk. Vi har fått stridende parter til å legge ned våpnene for å få mat, sa Beasley.

 

- Trosser farer

FNs generalsekretær António Guterres sier han er svært glad for beslutningen om å gi årets fredspris til FN-organisasjonen Verdens matvareprogram (WFP).

– Verdens matvareprogram står i frontlinjen når matforsyningen er usikker. Mennene og kvinnene i WFP trosser farer og avstander for å levere livreddende næring til dem som er rammet av konflikter, som lider på grunn av katastrofer og til barn og familier som er usikre på hvor neste måltid skal komme fra, sier Guterres i en pressemelding.

– I en verden med overflod er det utilgivelig at det hver dag er flere hundre millioner som går til sengs sulten. Ytterligere millioner er på randen av sult som følge av covid-19-pandemien.

FN-sjefen sier verden også hungrer etter internasjonalt samarbeid og at WFP er med på å stille den sulten.

Om Verdens matvareprogram

 
  • FN-organisasjonen er verdens største humanitære organisasjon, med mål å bekjempe sult og fattigdom verden over.
  • Organisasjonen tildeles fredsprisen «for dets innsats i kampen mot sult, bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt.»
  • Opprettet i 1963, som en del av «mat for fred-programmet». Opprinnelig var det et treårig prosjekt, men i 1965 ble det utvidet.
  • Driver i dag nødhjelpsarbeid og utviklingsprosjekter med rundt 15.000 ansatte.
  • Bidrar med mat og hjelp til 86 millioner mennesker i over 80 land.
  • Får ikke kjernebidrag fra FN, men finansieres med frivillige bidrag fra stater, private organisasjoner, bedrifter og privatpersoner.
  • Norge er en av de største bidragsyterne.
  • Organisasjonen har siden 2017 vært ledet av David Beasley.

Kilde: Fn.no, Nobelinstituttet

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.10.2020 11.20.32 Sist oppdatert: 09.10.2020 11.20.32