EZEQUIEL BECERRA / AFP / NTB  environment, Horizontal

Landet som gjør et av de største hoppene på FNs utviklingsrangering, er Costa Rica. Landet har omfattende skogbevaringsprogrammer og noen av verdens mest ambisiøse klimamål: En karbonnøytral økonomi innen 2050. Foto: NTB

Norge på 15.plass i FNs nye utviklingsrangering

For første gang tar FNs utviklingsprograms årlige rangering klimagassutslipp og materielt fotavtrykk med i regningen. Da faller Norge femten plasser på listen over verdens beste land å bo i.

Av Elida Høeg Sist oppdatert: 15.12.2020 14.51.43

– Vi prøver å få folk til å tenke over at det globale målet vårt er tosidig. Vi vil forbedre folks levekår uten å legge press på planeten, sier Pedro Conceicao på videosamtale fra New York. Han er hovedforfatteren bak FNs utviklingsprograms (UNDP) årlige rapport, som publiseres i dag.

Rapporten pleier å rangere verdens land etter hvordan de scorer på forskjellige utviklingsparametere, som helse, utdanning og levestandard. Norge har ligget i teten på denne listen de siste tre tiårene, og gjøre det fortsatt. Men i år justeres rangeringen for CO2-utslipp og materielt forbruk i en ny rangering, og da mister den norske staten sin topplassering og havner på 15.plass.

– Det nye parameter gir særlig negativ utslag for land som er avhengige av fossilt brennstoff for å vedlikeholde sin levestandard, eller som har veldig høyt materielt forbruk, sier Conceicao.

Andre land som vanligvis rangeres høyt på listen, men som nå har stupt nedover, er Australia, USA og Canada, og oljelandene Saudi Arabia, Bahrain og De forente arabiske emirater.

– Vi håper rapporten kan gi et nytt syn på hva utvikling egentlig er. Dette er en invitasjon til å ta et skritt tilbake, ikke fordi det ikke haster, men fordi vi trenger å reflektere dypere rundt hvilke valg vi skal ta framover, sier Conceicao.

 

Utvikling i en ny, geologisk tidsepoke

FNs utviklingsprograms rapport stiller spørsmålstegn ved en overdrevent løsningsorientert innstilling til globale utfordringer som global oppvarming, fattigdom og koronakrisen, der disse sees på separate problemer som kan fikses hver for seg, med løsninger «utenfra», som ny teknologi eller en vaksine.

Conceicao etterlyser en mer helhetlig tilnærming, som tar tak i de underliggende årsakene.

– Utfordringene våre reflekterer noe mer grunnleggende, som henger sammen med det enestående historiske øyeblikket vi lever i: Det hvor vi presser planeten så hardt at det påvirker planetens egne geologiske prosesser. Om vi ikke forholder oss til det, blir det vanskelig å komme videre.

Han refererer til konseptet Antropocen, som er det foreslåtte navnet på den geologiske epoken vi nå lever i. Det kan oversettes til «menneskets tidsalder» og beskriver hvordan menneskeskapte klimagassutslipp og naturtap holder på å forandre jordklodens geologi.

– Det er viktig for oss å fram at vi alle er en del av naturen, og at endringer i den vil påvirke oss. Koronasituasjonen er enda et eksempel på hvor tett vi henger sammen. Denne oppfatningen har vært veldig fremtredende i mange urfolkssamfunn historisk sett, men som et resultat av industrialisering og urbanisering har mistet denne følelsen av gjensidig avhengighet. Vi prøver å forsterke den her.

FN-rapporten heter «The next frontier: Human development and the Anthropocene», og tar til orde for at utviklingspolitikk utformes med klima- og miljøspørsmål lengre fremme i bevisstheten.

 

Motstrider silotenkning

Å se global ulikhet sammen med klimaendringer er helt sentralt, mener Conceicao. Rapporten hans viser at fattige land kan få så mange som hundre dager med ekstremvær mot slutten av dette årsskiftet, mens rike land til sammenligning kan få 18 dager med ekstremvær.

– Om vi når målene i Paris-avtalen vil vi kunne halvere antall dager med ekstremvær. Så alt handler om hva vi går for. Nå som vi er inne i en periode med lave oljepriser har vi for eksempel en veldig god mulighet til å fase ut olje, kull og gass, sier han.

Menneskelig utvikling snevres allerede inn på grunn av klimaendringer, gjennom naturkatastrofer, tørke og flom, sier Conceicao.

– Spedbarnsdødelighet går opp i fattige rurale strøk i mange lavinntektsland, og det skjer i sammenheng med klimaendringer. Så det er noe som skjer her og nå. De som bryr seg om verdens mest sårbare, bør virkelig stille seg bak dette tosidige målet om å få til menneskelig utvikling samtidig som vi reduserer presset på planeten, sier han.

 

Costa Rica: Utvikling i takt med naturen

Landet som gjør et av de største hoppene på FNs utviklingsrangering, er Costa Rica. Det lille mellomamerikanske landet med fem millioner innbyggere stiger 37 plasser opp på listen. Costa Ricas elektrisitet er 99 prosent fornybar, landet har omfattende skogbevaringsprogrammer og noen av verdens mest ambisiøse klimamål: En karbonnøytral økonomi innen 2050. Samtidig befinner landet seg i gruppen for høy menneskelig utvikling etter FNs indeks. I rapporten trekkes Costa Ricas naturbaserte klimaløsninger fram, deriblant landets nasjonale kartsystemer, som identifiserer hvilke skogområder som skal beskyttes og gjenopprettes.

– Så mye som en fjerdedel av reduksjonen av klimagasser kan oppnås ved å investere i skogene, og ta vare på dem, sier Conceicao.

– Debatten har lenge vært polarisert mellom dem som sier at vi er nødt til å gi opp alt for å redde planeten, og de som sier at vi må fortsette som før, fordi det er mange som ennå ikke har de materielle godene de har rett på. For oss er det en falskt motsetning og en falsk debatt. Vi ønsker å vise at begge deler er mulig.

 

Vil forandre verdier

På årets utviklingsrangering, justert for klimagassutslipp og materielt fotavtrykk, ligger Irland på toppen, etterfulgt av Sveits og Storbritannia. Selv om disse ligger øverst, bidrar de stort til klimaendringene.

– Ikke noe land i verden i dag har høy menneskelig utvikling uten å utøve press på planeten, sier Conceicao.

– Vi har et langt stykke å gå. Men vi vet at normer og verdier kan forandre seg raskt, det er bare å se på hvordan tobakksbruk innendørs har blir mindre utbredt de siste årene, og hvordan munnbind nå har blitt en del av hverdagen vår. Vi håper at land vil strebe mot en høy plassering på denne indeksen. Løsningen ligger i oss selv og hva vi går for. Den vil ikke komme fra noe annet sted, sier han.

 

Pedro Conceicao er hovedforfatteren bak FNs utviklingsprograms (UNDP) årlige rapport.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.12.2020 14.51.43 Sist oppdatert: 15.12.2020 14.51.43