Represented by ZUMA Press, Inc.  zselect, zwire, AA_EN_PHO_GEN-20200619225302-21816936-HEAVY_RAIN_IN_IDLIB.jpg, zlast24, ZUMA, zworld, 20200619_zaf_as3_286.jpg, zwireservice, zumapress.com, Press, Syria, Idlib, flood, camp, rain, 2020, heavy rain

Under tirsdagens giverkonferanse lovet Norge ytterligere 1,75 milliarder kroner i bistand til Syria og nabolandene. Mesteparten av pengene kommer til å brukes på humanitær bistand til syriske flyktninger. Bildet er fra Idlib i Syria. Foto: Zuma Press/NTB scanpix. 

Norge gir 1,75 milliarder til Syria, fortsatt ingen tegn til politisk løsning

Norge skal gi 1,75 milliarder kroner i bistand til Syria og nabolandene i år.  Men en politisk løsning, som kan åpne for  bistand til gjenoppbygging av det krigsherjede landet, er trolig fortsatt langt unna, mener  Jo Jakobsen, professor i internasjonal politikk.

Av Tor Aksel Bolle og NTB Sist oppdatert: 30.06.2020 15.13.52

– Krigen i Syria har forårsaket enorme lidelser og ødeleggelser. Sivilbefolkningen i Syria og nabolandene er avhengig av humanitær bistand. Derfor opprettholder Norge et høyt nivå på støtten, og vi vil i 2020 bidra med 1,75 milliarder kroner, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en pressemelding.

Søreide deltar i dag, fra sitt kontor i Victoria terrasse, på en stor giverkonferansen for Syria og nabolandenes fremtid i Brussel, ledet av EU og FN.

– Først og fremst håper vi fra norsk side at konferansen kan fornye og styrke det internasjonale samfunns støtte til det syriske folk, nabolandene og mennesker i krise, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

Tirsdagens giverkonferanse er en oppfølging av London-konferansen i 2016 og Brussel-konferansene i 2017, 2018 og 2019. Ministre fra en rekke land deltar, men også FN-organisasjoner og representanter fra frivillige organisasjoner.  Målet er å få løfter om nærme 10 milliarder dollar i bistand til Syria og nabolandene.

 

Håper på samlet budskap

Søreide sier at de også håper at verdenssamfunnet kan gi et samlet budskap om støtte til en politisk løsning på Syria-krisen, og trekker fram arbeidet til FNs spesialutsending for Syria, den norske diplomaten Geir O. Pedersen. 

– Til slutt håper Norge konferansen kan rette søkelyset mot utfordringene som er knyttet til den humanitære responsen, det vil si å sikre at nødhjelpen faktisk når de mest sårbare, sier Søreide til NTB. 

Norge ga ti milliarder kroner til responsen på Syria-krisen mellom 2016 og 2019. Omkring halvparten er bukt på humanitær hjelp inne i Syria, mens resten er brukt i nabolandene. Mye av pengene er gått til å hjelpe syriske flykinger i Libanon og i Jordan. 

 

– Pest eller kolera

Mens Norge og andre giverland i dag gir løfter om ytterligere milliarder av dollar som skal brukes på humanitær hjelp i Syria og nabolandene vil verken Norge, EU eller USA bruke penger på det Syria og befolkningen i landet trenger aller mest: gjenoppbygging.

Store deler av landets infrastruktur er fullstendig rasert etter ni år med brutal krig. Utdanningssystemet er hardt rammet. FN anslår at rundt to millioner barn går ikke på skole. Helsevesenet mangler personell, utstyr og medisiner. Behovet for langsiktig bistand som kan bidra til å få landet på beina er stort og det er noe alle er alle enige om.

Så hvorfor vil de store giverlandenene ikke gi penger til langsiktig bistand i Syria? 

– Den manglende viljen til å bidra til en gjenoppbygging av landet skyldes at USA, EU og Norge står overfor et valg mellom pest eller kolera i Syria, forklarer Jo Jakobsen. Han er professor i internasjonal politikk ved NTNU i Trondheim og har fulgt utviklingen i Syria i en årrekke.  

– «Pesten» i dette tilfellet er å akseptere at president Assad har vunnet krigen og bidra til en slags normalisering med gjenoppbygging, langsiktig bistand  og innvesteringer. Da støtter man en brutal diktator, man slår strek over den enorme brutaliteten regimet har vist mot egen befolkning og man bidrar til at Iran og Russland oppnår det de har ønsket med sitt militære engasjement, sier Karlsen

Han fortsetter:

– «Koleraen» er å fortsette den linjen USA, EU og Norge har fulgt til nå. Man vil straffe regimet og bruker økonomiske sanksjoner, gir ikke langsiktige bistand og så videre. Man prøver å strupe økonomien i landet for å presse Assad til å bidra til en politisk løsning. Det ser ut til å virke på den måten at det bidrar til situasjonen ikke blir normalisert med gjenoppbygging og investeringer. Det bidrar også til ødelegge det som er igjen av landets økonomi og rammer vanlige syrere hardt. Men det store problemet er at det ikke ser ut til å andre adferden til regimet. Foreløpig lar Assad & Co seg overhodet ikke presse, sier Karlsen.

 

– Fastlåst

Over 380.000 personer har mistet livet i løpet av den ni år lange borgerkrigen i Syria. Rundt 13 millioner syrere er flyktninger, enten i eget land eller i nabolandene. FN anslår rundt 9 millioner mennesker i Syria har usikker tilgang på mat, halvparten av dem er barn. Oppå alt dette kommer en akutt økonomisk krise og korona-viruset.

Situasjonen i Syria skriker etter en løsning, men Karlsen ser få grunner til å tro på en positiv utvikling for øyeblikket.

– Det ser fortsatt veldig låst ut. Gulf-statene, nabolandene og Kina har signalisert at de er åpne for en mer pragmatisk tilnærming, altså at de kan tenke seg å bidra med blant annet innvesteringer. Men USA trappet nylig opp sine sanksjoner og blokkerer en slik utvikling. Og selv om det har vært noen tegn på intern uro i Syria, også bland Assads støttespillere, så er det – etter ni år med krig - veldig lite som tyder på Assad er villig til å inngå noen kompromisser.

Norge er en stor bidragsyter av humanitær hjelp til Syria og nabolandene. Har man fra  norsk side noe spillerom for en mer fleksibel tilnærming?

–I veldig liten grad. Fra norsk side har man nok verken ønske eller mulighet til å kjøre et eget løp. Norge følger EU tett i forhold til Syria. Og EU har også begrenset manøvreringsrom i forhold til USA.

 

Man prøver å strupe økonomien i landet for å presse Assad til å bidra en politisk løsning. Det store problemet er at det ikke ser ut til å andre adferden til regimet.

Jo Jakobsen, professor i internasjonal politikk ved NTNU.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 30.06.2020 15.13.52 Sist oppdatert: 30.06.2020 15.13.52