Ragnhild D 27.05.2020

Ragnhild Dybdahl er førsteamanuensis i global mental helse ved universitetet i Bergen og førsteamanuensis i psykologi ved OsloMet. Foto: Espen Rikter-Svendsen

Foto: Espen Rikter-Svendsen

– Norge må vise at satsingen på mental helse virker

Psykisk helse er et prioritert område i den norske strategien for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer i utviklingsland. – Det er et steg i riktig retning at Norge har løftet psykisk helse og at psykiske lidelser ble inkludert i strategien, sier Ragnhild Dybdahl, førsteamanuensis i global mental helse ved universitetet i Bergen og førsteamanuensis i psykologi ved OsloMet.

Av Sofi Lundin, i Uganda Sist oppdatert: 21.12.2020 08.15.01

Det var i november 2019 at Norge ble det første landet i verden som la fram en egen strategi i utviklingspolitikken for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer. Regjeringen har satt av 1,2 milliarder kroner for perioden 2020-2024 til et bistandsprogram for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer.
Innsatsen innen psykisk helse fordeles gjennom to hovedkanaler: Multilateralt gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO) og bilateralt gjennom de frivillige organisasjonene. I tillegg bevilges betydelige midler til psykisk helse i form av gjennom den humanitære bevilgningen som kanaliseres blant annet gjennom Røde Kors-bevegelsens innsats for kvinner og barn som utsettes for vold, og Plan Internationals arbeid med å skaffe elever i Sahel-området fjernundervisning.

Bistandsaktuelt har tidligere skrevet om utfordringene mennesker med mentale lidelser møter i Uganda.

Fagspesialist og psykolog Ragnhild Dybdahl er ekspert på mental helse og internasjonalt utviklingssamarbeid. Hun har arbeidet klinisk med flyktninger i Norge, og med internasjonalt utviklingssamarbeid og humanitær innsats.

Psykiske lidelser er et globalt problem som rammer millioner av mennesker hvert år. Hvorfor blir mental helse ofte glemt av myndigheter i utviklingsland og hvorfor er det et så underkommunisert tema i bistand?

– Fordommer og stigma knyttet til psykiske helseproblemer og lidelser er en del av forklaringen. Jeg tror også at det er noen misforståelser, for eksempel at psykiske lidelser er de rike lands problem, kanskje med ideer om at det rammer de rike og at behandling er psykoterapi, litt slik som i Woody Allen-filmene.

– Manglende kunnskap et annet problem. Det gjelder kunnskap om psykisk helse generelt, samt hvor ekstremt viktig det er for både samfunnsutvikling, produktivitet og individers evne til å tåle påkjenninger og få til livskvalitet. Det er mangel på kunnskap om hva psykiske problemer og lidelser betyr og hvordan man kan styrke psykisk helse, forebygge lidelser og få til behandling.

 

Hva bør gjøres for å få mental helse høyere opp på den globale utviklingsagendaen?

– Jeg tror det er mye som må skje mer eller mindre samtidig. Det handler om lovgivning, kunnskap, samarbeid, innovasjon, samt vise resultater. Det å vise at noe virker er noe vi må bli bedre på og det er nok ikke evalueringer fra Norad/UD som er beste måten å gjøre det på.

– Det fordres et stort engasjement globalt blant ledere, myndigheter, sivilsamfunn, helsearbeidere, brukerorganisasjoner og forskere. Stigma og menneskerettigheter må adresseres høyt og tydelig. Psykisk helse må være del av den internasjonale dialogen og det politiske og diplomatiske arbeidet på lik linje med fysisk helse, utdanning, energi og klima. Både forskningsbasert evidens og erfaringsbasert kunnskap må omsettes i praksis.

 

Hvor viktig er fokus på psykisk helse i arbeidet med å fremme menneskerettigheter og bekjempe fattigdom?

– Ekstremt viktig! Det er interessant å se at Verdensbanken anerkjente dette og oppfordret til å satse på menneskelig kapital og ressurser. Og det går begge veger. Vi vet nå at fattigdom, marginalisering og overgrep er viktige grunner til psykisk lidelse og psykiske problemer.

 

I fjor lanserte Norge som første land i verden en strategi for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer som en del av utviklingspolitikken. Har psykisk helse fått et godt nok fokus her?

– Her er det delte meninger, men jeg mener at det er et steg i riktig retning at Norge har løftet psykisk helse og at psykiske lidelser ble inkludert i strategien. Men jeg tror samtidig at det er lett for å falle ut og det haster å vise hva Norge gjør og hvordan Norge ønsker å gjøre det.
Støtten til WHOs spesialinitiativ er spesielt interessant, og dette burde følges godt med på av både Norad, UD, fagfolk og media. Jeg håper strategien vil bidra til enda bedre samarbeid og partnerskap, og at vi ser at vi får bedre resultater og utnytter ressurser bedre hvis vi samarbeider, sier Ragnhild Dybdahl.

 

Du har jobbet med internasjonalt utviklingssamarbeid i en årrekke. Går det an å se noen fremskritt på området mental helse i utviklingsland? Er det mer fokus på området nå enn for 20 år siden?

– Ja, det er mange fremskritt. Det er globalt mye mer kunnskap om psykiske lidelser nå, også i humanitære situasjoner. Både frivillige organisasjoner, statlige aktører, FN-organisasjoner, Verdensbanken og fagfolk gjør utrolig mye godt arbeid både hva det gjelder å styrke psykisk helse, fremme forebyggende arbeid og ulike behandlingstiltak.

– Det er også blitt mer fokus på «Lived Experience». Folk forteller om hvordan det er å leve med en psykisk lidelse og/eller hvordan det er å være pårørende til noen med psykiske problemer. Dette er enormt viktig for å fjerne stigma og for å bidra til at tjenester og systemer blir bærekraftige og fremmer folks verdighet og mulighet til å være del av fellesskapet.

– I dag vet vi mye mer om hva som virker og dette har WHO bidratt mye til. Jeg synes satsing på skalerbare program er veldig bra. Det er programmer for barn, ungdommer og voksne som er prøvd ut i ulike kontekster på systematiske og innovative måter.

– Integrering av psykisk helse i primærhelsetjenesten og anerkjennelse av hvilken rolle utdanning, grunnleggende tjenester, ernæring og sosial støtte har er i mye mer fokus nå. Det betyr ikke at spesialisthelsetjeneste og psykologer ikke er viktige, men satsing på spesialisthelsetjeneste alene løser ikke krisen, sier Dybdahl. 

– Spesialistene må lære mer om hvordan de kan bidra slik at familiene, skolene og lokalsamfunnene fremmer helse og forebygger lidelser. I kriser er folk med psykiske lidelser veldig sårbare, og en trenger ikke å ha noen psykiske problemer for å oppleve kriser som krig og naturkatastrofer som store belastninger. Heldigvis er psykososiale aspekter nå en del av humanitært arbeid på en helt annen måte enn det var før.

Psykisk helse - globale utfordringer

  • Nærmere en milliard mennesker i verden lever med en psykisk lidelse
  • Tre millioner mennesker dør hvert år av skadelig bruk av alkohol og hvert 40. sekund tar noen sitt liv. Mer enn åtte av ti personer med psykiske problemer i lavinntektsland får ingen hjelp.
  • Angst og depresjon alene koster verdens økonomien en milliard dollar i året.
  • Innen 2030 er det spådd at psykiske helseproblemer vil være den fremste årsaken til sykdom og dødelighet globalt.
  • I Norge får om lag halvparten av den norske befolkningen en psykisk lidelse i løpet av livet. De vanligste lidelsene er angst og depresjon, ifølge psykologiforeningen.no.

 

Publisert: 21.12.2020 08.15.01 Sist oppdatert: 21.12.2020 08.15.01