AFP or licensors  politics, TOPSHOTS, diplomacy, Horizontal

Norge trer inn i Sikkerhetsrådet 1. januar 2021: I tillegg til de fem faste medlemmene USA, Frankrike, Storbritannia, Kina og Russland, vil Norge sitte i rådet med Estland, Vietnam, Niger, Tunisia og Saint Vincent og Grenadinene i 2021, i tillegg til de nyvalgte medlemmene Irland, India, Kenya og Mexico ut 2022. Foto: Kena Betancur / AFP / NTB

Norge tar snart plass ved FNs viktigste bord – samtidig vil regjeringen kutte i fredsarbeidet

– Kan svekke Norges stemme i Sikkerhetsrådet, sier Prio-direktør Henrik Urdal.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 13.10.2020 12.13.51

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til «Fred, sikkerhet og globalt samarbeid» med rundt 180 millioner kroner på neste års statsbudsjett.

Det skjer eventuelt i det samme budsjettåret som Norge tar plass i FNs sikkerhetsråd. Midlene til norsk fredsinnsats foreslås til nær to milliarder kroner – som betyr et kutt på vel åtte prosent sammenlignet med årets budsjett.

Dét er oppsiktsvekkende, mener Prio-direktør Henrik Urdal:

– Et slikt kutt er dramatisk. Det er også verdt å merke seg at dette gjør bevilgningene lavere enn i 2019, så her settes man flere år tilbake, sier Urdal.

Overfor Bistandsaktuelt peker direktøren ved Institutt for fredsforskning (PRIO) spesielt på at det nå er et økende antall komplekse konflikter i verden. Urdal sier dét burde føre til at norske myndigheter styrket innsatsen, ikke svekket den.

– Det er en betydelig økning i det vi omtaler som ikke-statlige konflikter, og stadig flere borgerkriger blir internasjonalisert. Dette er poster som burde skjermes i statsbudsjettet, for den kompetansen Norge har innen freds- og forsoningsarbeid er et ekstremt verdifull i møte med en stadig mer kompleks verden, sier Prio-sjefen.

 

Reduksjon på 45 prosent

Urdal mener det er ekstra beklagelig at regjeringen velger å kutte i fred og sikkerhetsarbeidet samtidig som Norge ved årsskiftet får et sete i Sikkerhetsrådet.

– Dette er blant de fem prioriterte temaene Norge vil fremheve i Sikkerhetsrådet, men for å få gjennomslag for norske perspektiver er det viktig å være synlig. Ikke minst er dette beklagelig i forhold til behovene for konflikthåndtering. Et slikt kutt vil kunne svekke Norges stemme i Sikkerhetsrådet, sier Prio-direktøren.

Norge ønsket en plass i Sikkerhetsrådet blant annet for «å bidra til å løse krig og konflikter (...) som skaper fattigdom, nød og migrasjon». I budsjettforslaget er det foreslått kutt i postene «stabilisering av land i krise og konflikt», «FN og globale utfordringer», samt til FNs fredsbevarende styrker. Eksempelvis ønsker regjeringen å bruke 40 millioner kroner på FN-fredsoperasjoner, en reduksjon på nær 34 millioner kroner – eller vel vel 45 prosent.

Kuttet kommer samtidig som koronapandemien har stukket kjepper i hjulene for FNs fredsbevarende operasjoner, Ifølge et relativt ferskt Nupi-notat som påpeker at UN Peacekeepings aktiviteter er betydelig redusert det siste halvåret, der kun de mest kritiske funksjoner har vært operative. Rapporten påpeker at «ekstreme endringer» grunnet en global økonomisk lavkonjunktur kan tvinge FNs fredsoperasjoner til å nedjustere innsatsen mer permanent.

 

– Burde vært en norsk hovedprioritet

Årsaken til regjeringens foreslåtte kutt til FNs fredsbevarende operasjoner er ifølge UD «et lavere bevilgningsbehov». Prio-direktør Urdal mener at behovene har økt.

– Midlene FN har til fredsbevaring har gått drastisk ned over tid til tross for at forskning viser at disse er svært effektivt for å stabilisere samfunn etter konflikt. En videre svekking av FNs fredsbevarende styrker vil gi flere konflikter og koste verdenssamfunnet mange ganger prisen for fredsbevaring. Dette burde være en norsk hovedprioritet, sier Urdal.

– Hva tenker du om at budsjettposten med midler for å bekjempe organisert kriminalitet og voldelig ekstremisme er foreslått redusert?

– Når det gjelder radikalisering bør Norge ha et tydelig internasjonalt eierskap. Dette arbeidet må ses i sammenheng med den omfattende innsatsen Norge legger ned på utdanningsfeltet. Det å skape muligheter for ungdom er et helt grunnleggende for å bekjempe radikalisering og forebygge konflikt, svarer Urdal.

Han sier mange er bekymret for at fattige land skal rammes hardt av korona, men påpeker at «sekundæreffekter av covid-19 kan bli mye verre en selve pandemien».

– Til nå har mange land i det globale sør sluppet unna de mest alvorlige koronakonsekvensene, men kan rammes hardt av sekundæreffekter av pandemien gjennom svakere økonomisk utvikling og bistandskutt. Disse sekundæreffektene kan bli dramatiske om man samtidig svekker evnen til å forebygge og stanse væpnet konflikt, sier Urdal.

 

UD: Ikke grunnlag for spekulasjon

Statssekretær i UD Audun Halvorsen (H) er ikke enig med Prio-direktøren i at «redusert aktivitetsnivå» og et kutt på nær 180 millioner kroner vil kunne svekke Norges stemme i Sikkerhetsrådet.

– Det er det ikke noe grunnlag for å spekulere i. Bevilgningen vil fortsatt være på et høyt nivå, sier statssekretæren i et svar formidlet av UDs kommunikasjonsavdeling.

Budsjettposten «Globale sikkerhetsspørsmål og nedrustning» kuttes med nær 18 millioner kroner som betyr et kutt på rundt 20 prosent siden 2019-budsjttet. Dette er en budsjettpost med mål om å bekjempe organisert kriminalitet og ulovlig handel, samt forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme.

I en Stortingsmelding har regjeringen tidligere påpekt hvor viktig det er å forebygge bl.a terrorisme og organisert kriminalitet. Halvorsen forklarer kuttet med en forventet nedgang i Norges bruttonasjonalinntekt.

– Regjeringen prioriterer å holde fast ved prinsippet om at 1 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) skal gå til bistand. Nedgangen i anslått BNI i 2021 nødvendiggjør prioriteringer innenfor reduserte rammer, sier Halvorsen.

 

– Hovedprioriteringene ligger fast

Han påpeker likevel at et velfungerende internasjonalt med robuste multilaterale institusjoner er viktig for norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

– Regjeringen har prioritert å skjerme norske kjernebidrag til multilaterale organisasjoner når budsjettforslaget skulle tilpasses reduserte rammer. Det er også lagt vekt på at juridiske og politiske forpliktelser skal overholdes. Reduksjonene vil selvfølgelig ha betydning for aktivitetsnivået og ambisjonene på enkelte områder, men på de fleste områder er det snakk om mindre reduksjoner fra et tidligere høyt bevilgningsnivå, sier Halvorsen:

– Hovedprioriteringene i regjeringens politikk over tid, ligger fast.

Kuttet til FNs fredsbevarende styrker er begrunnet med «et lavere bevilgningsbehov». Men ifølge et ferskt Nupi-notat er UN Peacekeeping´s aktiviteter betydelig redusert det siste halvåret, der kun de mest kritiske funksjoner har vært operative. Hvordan rimer dette med «et lavere» bevilgningsbehov?

– Norges bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner er pliktig, basert på bruttonasjonalprodukt (BNP). FN er nå inne i en fase der flere operasjoner, bl.a. i DR Kongo og Sudan reduseres i omfang, med reduserte utgifter som resultat. De reduserte utgiftene er resultat av en villet prosess, begrunnet med utviklingen i det enkelte land og Sikkerhetsrådets vurdering av denne, sier statssekretæren.

Halvorsen sier UN Peacekeepings reduserte aktivitet det siste året i hovedsak handler om pandemien, at «det følgelig må antas å være av forbigående art».

– Reduksjonen i bevilgningsbehovet skyldes i tillegg at det i 2021 skal forhandles om FN-landenes pliktige bidrag basert på hvert lands økonomiske situasjon.

Mange land kan komme til å rammes hardt av sekundæreffekter av pandemien

Henrik Urdal, direktør ved Prio.

Ikke grunnlag for å spekulere i at et «redusert aktivitetsnivå» vil svekke Norges stemme i Sikkerhetsrådet

Audun Halvorsen (H), statssekretær i UD.

– Naturlig at mer må brukes på koronakrisen

Ottar Mæstad, direktør ved Chr. Michelsen Institutt, mener det er naturlig at regjeringen må kutte i ulike poster på bistandsbudsjettet, gitt den globale koronasituasjonen.

– Jeg tror ikke dette bistandsbudsjettet påvirker Norges arbeid i sikkerhetsrådet nevneverdig, sier Ottar Mæstad til Bistandsaktuelt.

Han er ikke enig med forsker-kollega Urdal, og sier regjeringen sender et viktig signal internasjonalt når den står ved å bruke 1 prosent av BNI på bistand.

– At kronebeløpene faller noe på grunn av korona-pandemien vil neppe sette oss i et dårlig lys. Det er heller ikke underlig at bevilgningene til freds- og sikkerhetsarbeid faller noe mer enn det samlede bistandsbudsjettet. Det er stor forståelse internasjonalt for at mer av bistandspenger nå må brukes for å løse korona-krisen, sier Mæstad.

CMI-direktøren mener tildeling av ressurser til fredsarbeid over bistandsbudsjettet må gjøres utfra hvilke behov det er på bakken og hva man kan oppnå med pengene, ikke utfra den symbolske betydningen nivået på bevilgningen måtte ha i New York.

– Mye godt fredsarbeid kan gjøres med små økonomiske ressurser, så her er det viktigere å fokusere på kvaliteten av den jobben som gjøres enn på pengesummene, sier Mæstad:

– Når det er sagt, ligger det antakeligvis også politiske prioriteringer bak reduserte bevilgninger til global sikkerhet. Kampen mot radikalisering og terror var en viktig sak for Børge Brende, men ble kritisert av bl.a. KrF for å være en agenda som i for stor grad fokuserte på innvandrerhensyn og norske sikkerhetspolitiske prioriteringer. Det er derfor ikke overraskende at dette feltet er blitt lavere prioritert de senere årene, sier Mæstad.

Magne Sandnes

Ottar Mæstad, direktør ved CMI.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.10.2020 12.13.51 Sist oppdatert: 13.10.2020 12.13.51