Barnetrygd vil være svært effektivt mot barnefattigdom, mener Redd Barna. Etiopia er ett av landene i Afrika som prøver ut ulike typer kontantstøtteordninger. Foto: Gunnar Zachrisen

Ny rapport fra Redd Barna: Hva hjelper mot global barnefattigdom? Barnetrygd.

100 millioner barn står i fare for havne under fattigdomsgrensene innen utgangen av året, anslår Redd Barna og Unicef. Ny rapport peker ut barnetrygd som det beste mottiltaket.

Av Elida Høeg Sist oppdatert: 15.10.2020 16.11.38

Etter at koronakrisen begynte å spre seg ut i verden, har nesten alle land fått på plass nye sosiale ordninger som skal bøte på problemene folk møter i form av stengte arbeidsplasser, reiserestriksjoner og slunkne lommebøker. Fra februar til august har minst 1407 forskjellige kontantstøtte-tiltak blitt iverksatt eller foreslått globalt sett, som penger rett i hånda, matutdelinger og utvidede trygdeordninger.

Men hva med barna? Kun 29 prosent av landene som har innført slike tiltak har gitt støtte til barn og familier direkte, ifølge en rapport fra Redd Barna som ble publisert i dag.

– Koronapandemien har vist hvor sårbare land, næringsliv og enkeltpersoner er når inntekter uteblir. Konsekvensene av dårligere økonomi for familier kan bli store for barna, sier Irene Dotterud-Flaa som er utviklingspolitisk seniorrådgiver i organisasjonen.

 

Stigende fattigdomstall

Under pandemien har antallet barn som lever i flerdimensjonal fattigdom – altså ikke bare med dårlig råd, men uten skikkelig tilgang på grunnleggende tjenester som helse og utdanning – steget til 1,2 milliarder ifølge anslag fra Redd Barna og Unicef. Antallet er størst i Afrika sør for Sahara, med 275 millioner, og nest størst i Sør-Asia, med 202 millioner. Bare et fåtall av disse dekkes av velferdstjenester i landene sine, 13 prosent i Afrika sør før Sahara og 10 prosent i Øst-Asia, ifølge rapporten.

Dotterud-Flaa tror at ettersom flere land allerede har begynt å iverksette og skalere opp sosiale sikkerhetsnett som følge av pandemien, ser myndigheter i større grad enn tidligere verdien av ordninger som gir innbyggerne mer økonomisk sikkerhet.

– Overføringer til familier kan bidra til bedre helse og ernæring, og til at flere familier kan prioritere å sende barna på skole. Permanente ordninger, med jevnlige overføringer, kan i tillegg bidra til større opphold mellom fødsler, nedgang i tenåringsgraviditeter, og virke som et insentiv til at flere barn blir registrert ved fødselen, sier hun.

Rapporten trekker også fram at overføringene kan ha en positiv motvirkende effekt på barneekteskap, barnearbeid og vold i hjemmet.

 

Satser på de yngste

I en global undersøkelse som ble lansert av Redd Barna i september, rapporterte tre av fire familier at de har mistet deler av inntekten sin i kjølvannet av covid-19. Mange foreldre og omsorgsgivere rapporterte at de sliter med å ha nok penger til mat, helsehjelp og husleie. Kvinner har blitt hardere rammet enn menn av de økonomiske konsekvensene.

Flere forskere, organisasjoner og politikere har tatt til orde for økt brukt av permanente kontantoverføringer under pandemien, og da statsbudsjettet ble kjent forrige uke var det med en ytterligere satsning på disse overføringene. Hvilke grupper ordningene skal rettes mot, varierer imidlertid – det kan være kvinner, eldre eller de aller fattigste i et samfunn. Redd Barna argumenterer for en satsing på universelle kontantstøtteordninger rettet mot barn, og aller først til de aller minste.  

– Vårt utgangspunkt er at alle land må få på plass universelle og gode ordninger for alle barn, både de under og over fem år. Men mange land har i dag et svakt utgangspunkt, uten eksisterende ordninger, sier Dotterud-Flaa.

– For disse landene anbefaler vi myndighetene å starte med å bygge ut barnetrygdordninger som dekker barn under fem år. Dette dekker en av de mest kritiske periodene i barns liv, og er aldersgruppen som utgjør størstedelen av barn som lider av feilernæring, sier hun.

 

Få til mye med lite

Redd Barnas undersøkelser viser at nesten 600 millioner barn står uten slike sikkerhetsnett i lav- og mellominntektsland. Globalt sett mottar kun 35 prosent av verdens barn støtte gjennom velferdsordninger, og Redd Barna oppfordrer stater til å bruke minst én prosent av BNP for å styrke og utvikle ordninger rettet mot barn.

Spørsmålet er hvor pengene skal komme fra i koronarammede budsjetter. Organisasjonen foreslår muligheter som omdisponering av offentlige midler, eliminere ulovlige pengestrømmer, administrere gjeld og øke skatteinntekter, bistand og overføringer. Det er store skuter å snu, men med kontantoverføringer kan man få til mye med lite, argumenteres det for i rapporten.

Den trekker frem en studie på 14 mellominntektsland som ble publisert av Unicef og Overseas Development Institute tidligere i år, som kom fram til at universell barnetrygd som var finansiert av én prosent av BNP ville kunne lede til fattigdomsreduksjon i hele befolkningen på opp til 20 prosent. Et annet eksempel som fremheves i rapporten er Mongolias barnetrygdprogram, som skal ha vært med å redusere fattigdommen i landet med 12 prosent siden det ble innført i 2005.

 

Støtte gjennom stat og organisasjon

Rapporten oppfordrer høyinntektsland til å støtte krav om gjeldslette, fortsette å hjelpe økonomisk og faglig, samt støtte opprettelsen av et globalt fond for sosial sikkerhet. Humanitære organisasjoner kan spille en viktig rolle i å bistå når barnetrygdordninger skal iverksettes, ifølge Dotterud-Flaa.

–  Redd Barna har et todelt fokus i dette arbeidet. I humanitære sammenhenger, hvor myndighetene ikke har kapasitet til å møte behovene, kan våre programmer inkludere kontantoverføringer til foreldre og barn. Samtidig støtter vi myndigheter i å bygge sterke og nasjonalt finansierte systemer der dette er mulig, sier hun.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.10.2020 16.11.38 Sist oppdatert: 15.10.2020 16.11.38