Oleksandr Tkachenko / Alamy Stock Photo / NTB SSUCv3H4sIAAAAAAAACpyRy27EIAxF95X6DxHriZT3Y35l1IUDNEFDYASkVTWaf6+BULHuDh/ja1/7+f5WFGQBKyi5Fk8fYSykPKwz4IRWiKvLyQ1XjJuccCacNgJkDhdwdFOwc4TqkNLjV0gS68Adllvf7EQUHF9RI8I/iTjRLcZFSoQkVmCKkEvG7LEEllAU/1dlfHwkN7ByRX/CwJkRwyWHaOQWv5L7t+Nmz63BwYTOXH1pCtJ/aDOlh lushoto, gourmet, rural, tourism, remote, house, flames, life, building, pot, firewood, poor, design, fire, wood, cooking, poverty, kitchen, village, architecture, berber, tanzania, africa, cave, nature, cook, countryside, black, metal, smoke, tribal, delicious, ancient, food, home, outdoor, traditional, fortress, outdoors, dish, vintage, african, culture, charcoal, travel, desert, fortification

En ny studie viser at flytende petroleumsgass er et miljø- og helsemessig bedre alternativ for matlaging enn å brenne ved eller trekull. Foto: NTB

Foto: Oleksandr Tkachenko

Ny studie: – Gass fra oljen kan bedre miljøet

Kvinnen sitter ved ovnen og rører i grytene, mens hun hoster kraftig. Hun trekker avgasser fra veden ned i lungene og røyken svir i øynene. En ny studie mener at tilrettelegging for økt bruk av flytende petroleumsgass kan gi bedre helseeffekt og redusere karbonutslippet.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 20.11.2020 08.35.32

Studien er utført av Multiconsult Norge på oppdrag av Norad.

I Tanzania har bare 17 prosent av befolkningen i jordbruksområder elektrisitet hjemme og de fleste lager mat over åpen ild eller på dårlige forbrenningsovner.

Energi fra biomasse er den viktigste energikilden i de fleste utviklingsland. Et flertall av befolkningen i disse landene mangler tilgang til rene og moderne energikilder. De bruker hovedsakelig ved og trekull, til matlaging. På verdensbasis utgjør dette nesten tre milliarder mennesker.

– Bruken av biomasse til matlaging er et stort helseproblem, sier Mari Sofie Furu, seniorrådgiver i Multiconsult.

–  Mange får luftveis- og lungeproblemer. Det kan sammenliknes med å røyke mange pakker sigaretter eller jobbe i et sterkt trafikkert veikryss hele dagen. Rundt tre millioner premature dødsfall i året kan spores tilbake til forurensning fra husholdninger som følge av fyring med ved og trekull på primitive og ineffektive ovner. Dette er mer enn malaria og aids tilsammen. Partikkelforurensningen gir også øyeproblemer. Vanligvis dør man ikke av det, men produktivitet og livskvalitet forringes, og det er en stor helsebelastning og utfordrende for helsesystemet. Tørket gjødsel fra dyr brukes også i en viss grad. Men brukt rått som brensel er det like store problemer med det som ved og kull, når det kommer til utslipp og helse.

 

Jakter på brensel

Mangel på rene alternativer driver fattige folk til en desperat jakt etter energikilder. Kvinner og barn må bruke mye tid og ofte gå lange strekninger og utsettes for diverse farer for å finne ved. I andre tilfeller brenner de ting de finner på søppelhauger som gamle bildekk og filler.

Studien har tatt for seg fire land i Afrika: Tanzania, Ghana, Etiopia og DR Kongo.

– I Ghana har myndighetene proaktivt gjort flytende petroleumsgass, LPG (Liquefied Petroleum Gas) til matlaging tilgjengelig. Dette har ikke skjedd av seg selv ved hjelp av markedsmekanismene.  Myndighetene har i en årrekke utviklet dette for å nå målet om bruk at 50 prosent av befolkningen skal bruke LPG, sier Mari Sofie Furu til Bistandsaktuelt.

I andre land, som Marokko, Brasil og India, er allerede gass den mest brukte energikilden for matlaging.

(Flytende petroleumsgass er en samlebetegnelse på butan- og propangass. Red.anmerkning)

44 prosent av den flytende petroleumsgassen Ghana bruker, kommer fra nasjonale kilder.

–  Gassen er et biprodukt fra petroleumsindustrien. I mange land blir det bare brent opp, sier Furu. Hun forteller at dette gir store klimagassutslipp og at mange land har forbud mot «fakling», brenning av gassen.

–  Det er lurt å heller bruke den ressursen til noe fornuftig for å løse et problem, i stedet for å skape tilleggsproblemer.

 

Avskoging

–  Bruken av ved og trekull har store konsekvenser for klima. Å skaffe seg slik brensel tar verdifull tid, særlig fra kvinner og barn. Mye av uttaket av skog er uregulert, er ikke bærekraftig og bidrar til økt avskoging. Trekullproduksjonen er enormt lite effektiv. Kombinert med ovner som gir store energitap gjør det at mesteparten av den energien, som finnes i et tre, forsvinner før det går inn i den faktiske oppvarmingen av maten, påpeker Furu.

Hun forteller at for å nå FNs bærekraftsmål må Afrikas 1,2 milliarder mennesker få tilgang til å lage mat med bærekraftig energi før 2030. Hun mener at en økt satsning på flytende petroleumsgass er viktig.

– Det er ikke snakk om å finne én teknologi som skal løse hele problemet, sier Futu.

Hun mener det er mye som tyder på at LPG, per i dag, er den løsningen som kan ta den største delen av markedet på en kostnadsmessig fornuftig måte. Andre løsninger vil bidra positivt, men vil være mer begrenset i omfang. Et åpenbart eksempel er elektrisitet, spesielt sett i lys av at tilgang til strøm øker i de fleste utviklingsland. Svakt ledningsnett og forsyningskapasitet skaper betydelige begrensninger for dette. Men det foregår en del interessant teknologiutvikling, som kan skape nye muligheter for såkalt «ecooking». Så har man biogass, der avfallsprodukter fra søppel eller landbruk brukes for å produsere ren matlagningsenergi, men forholdene skal ligge til rette for at dette skal være gode løsninger. En tredje løsning er flytende naturgass (hovedsakelig metangass. Red.anmerkning) som kan legges i rør. Dette er kun aktuelt for byer, og utbygging av rørledninger blir svært kostbart.

– I realiteten vil biomasse flere steder fortsette å være en primærkilde for matlaging, sier Furu og trekker fram at mange fattige, spesielt de som bor i tynt befolkede områder, i overskuelig framtid vil fortsette å bruke ved og trekull.

–  Forbedrede ovner er ikke en fullgod løsning, men når biomasse er det realistiske alternativet, vil det være avgjørende for å takle utfordringen på mellomlang sikt. Det gir bedre nytte av energien og mindre lokale utslipp og forurensning innendørs. I tillegg må man gjøre noe med produksjonssiden i form av bedre effektivitet i produksjonen av trekull og et bærekraftig og regulert uttak av skog.

 

Har tro på solenergi

– Folk vil fortsette å bruke biomasse, til det ikke er noe biomasse igjen. Så lenge de ikke har alternativer som er tilgjengelige, til en overkommelig kostnad. Kraft fra vind og sol vil gjøre kraftproduksjonen mer fornybar, men det vil ikke løse dette problemet, sier Furu som likevel har tro på sol.

– Det finnes matlagingssystemer som baserer seg på solenergi og kan brukes i landsbyer. Det vil det bli mer av mot 2030, men det vil ikke være nok og skjer ikke fort nok. Flytende petroleum er raskt og skalerbart, og vi må akseptere det som en del av løsningen, selv om det er et fossilt brennstoff.

En hyggelig bieffekt av å satse mer på LPG, er at det er en sektor som har betydelig jobbskapingspotensiale også i lokale miljøer.

Furu beskriver en verdikjede med sentrale fasiliteter som tar i mot gassen og sender den ut på markedet til fyllestasjoner. LPG hentes eller fraktes hjem til folk i gass-sylindere. Distributører leier kanskje ut gass-sylinderen mot et depositum. 

Hun sier at bistands-bransjen kan gjøre mye for at denne sektoren får hjulene i gang. –  Entreprenører har behov for tilgang til kapital for investeringer i distribusjonsnett og utstyr. Mikrofinans og ulike innovative forretningsmodeller er viktige virkemidler for å få kunder inn på markedet. Mange kommer ikke inn på markedet fordi de ikke har penger til å investere i sylinder og kokeapparat.

 

– Er bærekraftig

–  Historisk har dette med energi til matlaging fått lite oppmerksomhet i forhold til tilgang til elektrisitet. Dessuten kan det være det vanskelig å svelge at ikke LPG er fornybar energi. Men i studien viser vi at det ikke betyr det ikke er bærekraftig. Det er et biprodukt som kommer fra oljeindustrien og det er utslippsfritt. Jeg bruker det selv på eget kjøkken. Det er uendelig mye bedre enn tradisjonell matlaging med trekull som skader miljø og helse. Det beste kan fort bli det godes fiende, sier Furu.

Dessuten er en fordel med LPG at all infrastrukturen og utstyret kan brukes til å håndtere såkalt «bio-LPG»– gass som lages av biologisk avfall fra landbruk og avfall og er identisk med petroleumsgassen. - Da er du inne på noe som er helt bærekraftig! Men bio-LPG er fremdeles på et tidlig stadium.

– I Kamerun der Norge er involvert, sees innsats for å øke distribusjon og bruk av LPG på som en del av skogsatsingen.

 Men hva om dette utsetter utviklingen av andre energiformer som solenergi?

– Det kan du si. Men det vil jeg ikke tro det gjør. Solenergi kan brukes som matlagingsenergi, men petroleumsgass kan ikke brukes til elektrisitet. Jeg tror ikke det medfører noen reell konkurranse. Begge løsningene trengs og kan leve godt side om side, sier Furu.

 

Noragric er med

Lars Kåre Grimsby er førsteamanuensis ved Noragric, ved Norges Miljø og Biovitenskapelige Universitet (NMBU). Han er medforfatter i Multiconsults studie for Norad.

– Tidligere har det vært fokus på hvordan man skal hindre at folk bruker ved og kull for å stoppe avskoging. Det er fortsatt viktig, men helseaspektet ved ren matlagning med mindre innendørs luftforurensning har kommet høyere på den internasjonale agendaen de siste årene. Da seiler LPG opp som et alternativ som virkelig kan gjøre en forandring. Det er i økende grad tilgjengelig i land i sør, brenner rent. Mange steder, særlig i byene, begynner LPG  å bli konkurransedyktig med trekull, sier Grimsby til Bistandsaktuelt.

Men er ikke fornybare energikilder bedre for klimaet?

– Den forenklingen har noen nyanser. Det er muligens ikke så stort det klimaavtrykket som kommer fra LPG, hvis det kan bidra til å begrense avskoging. Forutsetningen for at skogen kan binde karbon er at den blir stående. Men i land som Tanzania , som jeg har studert nærmere, skjer avskogingen raskere enn tilveksten. Utvidelse av landbruksareal er nok den viktigste årsaken til avskoging, men behovet for energi til matlaging bidrar.

 

Bistandsbransjen

Hva kan bistandsmiljøene gjøre?

– Det har vært mye fokus på fattigdom og tilgang på ren energi,  og fra norsk side har det vært brukt betydelige ressurser på elektrifisering av landsbygda for eksempel i Tanzania. Innen bistanden har det  vært mindre fokus på LPG, fordi det er sett på som en ikke-fornybar energikilde. Da har man kanskje tenkt at det ikke er forenlig med bærekraft og klima-effekten av bistandsprosjektene. Nå ser man at dette må nyanseres noe, sier Grimsby. Han sier at LPG først og fremst har vært drevet fram av store kommersielle aktører, men at det har vært vanskelig å nå markeder utenfor urbane områder.  – Dersom man skal nå FNs bærekraftsmål 7, om ren energi til alle, innen 2030, så er det viktig å øke innsatsen gjennom bistand for å nå dem på landsbygda, sier han.

 

Mari Sofie Furu er seniorrådgiver i Multiconsult. Hun mener flytende petroleumsgass vil minske verdens karbonutslipp.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.11.2020 08.35.32 Sist oppdatert: 20.11.2020 08.35.32