Størsteparten av produksjonen av olje, gass og kull må fases ut til fordel for fornybar energi innen 2050 om vi skal klare å begrense temperaturøkningen til halvannen grad - og Norge bør lede an, viser ny rapport. Foto: NTB scanpix

Ny studie: Norge må fase ut olje først – av hensyn til fattige land

Norge er best rustet i verden til å fase ut oljeproduksjonen raskt, ifølge en ny studie. Det må gjøres for å gi plass til utviklingsland i det globale karbonbudsjettet, sier en av forskerne bak studien.

Av Elida Høeg Sist oppdatert: 02.06.2020 08.46.25

– Om vi skal nå målene i Paris-avtalen, må utfasingen av fossilt brennstoff begynne nå. Spørsmålet er hvem som skal begynne.

Det sier Greg Muttitt ved UCL Energy Institute på Skype fra London. Han har prøvd å svare på spørsmålet i en studie publisert i forskningstidsskriftet Climate Policy denne uken.

Størsteparten av produksjonen av olje, gass og kull må fases ut til fordel for fornybar energi innen 2050 om vi skal klare å begrense temperaturøkningen til halvannen grad. Muttitt sin studie er det første detaljerte forsøket på å finne ut hvor denne utfasingen bør skje. Han kommer fram til at det er Norge, og dernest Storbritannia, Canada og USA som må sette opp tempoet. Norge pekes ut som best rustet i verden til å fase ut olje.

– Det er fordi Norge har en bred, mangfoldig økonomi som kan absorbere arbeidere fra oljebransjen inn i andre sektorer, samt verdens største statlige pensjonsfond. I tillegg finnes sterke institusjoner som kan garantere en sosial og ansvarlig overgang, noe som ikke er tilfelle i mange utviklingsland, sier Muttitt.

Han setter den norske produksjonen i sammenheng med den globale totalen av olje som utvinnes.

– Hvert oljefat som blir produsert i Norge, er et oljefat som ikke kan bli produsert et annet sted. Den norske energipolitikken, som går ut på at det er norsk olje som skal utvinnes og med det ta plassen i karbonbudsjettet, er ikke solidarisk. Den setter oljeavhengige utviklingsland i en vanskelig situasjon, sier han.

 

Oljeavhengighet er avgjørende

For å komme fram til denne konklusjonen, tar forskeren for seg økonomien og oljeavhengigheten til en rekke oljeproduserende land. Det gjør han ved å se på hvor stor del av landets offentlige budsjetter som kommer fra oljeinntekter. Denne delen ligger på rundt 10 prosent i Norge ifølge studien, mens den i utviklingsland som Nigeria ligger på 40 prosent, i Angola på 50, i Øst-Timor på 60 og i Irak på 85 prosent.

– Land som er rike og lite avhengige bør gå fortest fram, så de kan gi plass til fattigere og mer oljeavhengige land. Å skulle nedskalere oljeproduksjonen i disse landene vil gå direkte utover de offentlige tjenestene til innbyggerne. I land som Norge og Storbritannia er det ikke nødvendigvis slik.

 

Vil bruke koronakrise til energiskift

Muttitt mener disse landene bør sette inn utfasingsstøtet nå, i stedet for å gi skattelettelser og statlige subsidier til en oljesektor rammet av lave priser og koronakrise. Han får støtte av Mohamed Adow, direktør for tenketanken Power Shift Africa, som er basert i Nairobi, Kenya.

– Parisavtalen sier at det ikke finnes noen framtid for fossilt brennstoff på lang sikt, så landene som kan må nå gå over til renere, mer bærekraftig energi. Tiltakspakkene som kommer i kjølvannet av koronasituasjonen er en mulighet til å omforme nasjonale økonomier. Myndighetene bør bruke øyeblikket til å få til forandring, skriver han i en kommentar til studien.

Dipti Bhatnagar i Friends of the Earth International legger også vekt på rike lands klimaansvar. Hun skriver fra Maputo, Mosambik:

– Aldri før har konsepter som rettferdighet vært viktigere, nå som vi oppfordrer til en nødvendig utfasing av fossilt brennstoff, og krever at de som har tjent best på skitten energi tar på seg en ledende rolle ved å betale for overgangen. Klimaendringer, covid-19, økonomisk krise: De sammenvevde krisene vi møter nå bør få oss til å åpne øynene og endre systemet.

 

Gulflandene får lengre tid

Når det gjelder rike, oljeavhengige land som Saudi-Arabia, Kuwait og Qatar, der opp mot 70 prosent av de statlige inntekter kommer fra olje, konkluderer studien med at også de må ta ansvar for å utfase ut – men få lengre tid på seg.

– En rettferdig måte å gjøre det på er å slå fast at de ikke kan kreve internasjonal støtte for å gjøre disse endringene, i motsetning til land som Kongo eller Angola. Men selv om de oljeproduserende gulflandene er veldig rike, er økonomiene deres helt og holdent bygget rundt olje. Så det vil være nærmest umulig for dem å fase ut fort. De vil trenge flere tiår, sier Muttitt.

Han ser for seg at fattige oljeavhengige land på sin side vil trenge mellom tretti og førti år på å fase ut sin oljeproduksjon, kombinert med økonomisk, internasjonal støtte.

 

Et mer helhetlig bilde

Forskeren er glad for at klimadebatten beveger seg fra å være sentrert rundt territorielle utslipp og forbruk, altså hva hvert land slipper ut innenfor sine egne landegrenser, til å også handle om utvinning og produksjon.

– Vi har lenge hatt en forestilling om at det bare er forbruket som betyr noe, men jeg mener det er feil innstilling. Det er det globale tilbudet som betyr noe, det har ikke noe å si hvor oljen kommer fra. Norge eksporterer nesten all oljen landet produserer, det vil altså si at den opprettholder utslipp over hele verden, sier Muttitt.

– Det gamle argumentet om at det ikke betyr noe siden vi eksporterer oljen uten å bruke den selv, det er noe folk begynner å gjennomskue nå. Oljen som blir produsert blir uansett brent et sted. Det har ikke noe å si hvor.

Greg Muttitt ved UCL Energy Institute

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 02.06.2020 08.46.25 Sist oppdatert: 02.06.2020 08.46.25