USAs utenriksminister Mike Pompeo (t.v.) og Abdel Fattah al-Burhan, lederen for overgangsrådet som nå har makten i Sudan, møttes i august. USA har siden fjernet Sudan fra listen over land som støtter terrorisme, noe som kan gi landet sårt tiltrengt bistand og nye investeringer. Likevel kan Sudan stå på randen av en ny krise, ifølge eksperter. Arkivfoto: Den sudanske regjeringen / AP / NTB

Ny uro i Sudan, to år etter Bashirs avgang

To år etter Sudans revolusjon har ny spenning blusset opp mellom landets sivile og militære ledere. Frykten er at landet på ny kan velte ut i krise.

 

Eksperter advarer om at landet nå står ved en korsvei etter at ny spenning har blitt høy mellom dem som deler makten i landets skjøre overgangsregjering.

– En splittelse mellom de sivile og militæret er en konstant risiko, sier Rebecca Hamilton, som er førsteamanuensis ved American University Washington College of Law. Hun ber det internasjonale samfunnet om å støtte den sivile siden.

Den tidligere demokratiaktivisten Randa Ahmad følger urolig med på hva som skjer.

– To år etter at revolusjonen startet, er vi selvfølgelig skuffet. Vi fosset ut i gatene fordi vi ville ha reform av en økonomi som strupte oss, og for at regimets kriminelle skulle bli stilt for retten, forklarer hun til AFP.

– Dette har fortsatt ikke skjedd, og derfor lider jeg, sier hun videre.

 

Kritikk fra begge hold

Abdel Fattah al-Burhan, som også ledet militærjuntaen som styrtet Bashir, er Sudans øverste leder i det som kalles suverenitetsrådet.

Statsminister Abdalla Hamdok kritiserte denne uka sikkerhetsstyrkenes «uakseptable» oppsyn med en lang rekke selskap innen gull, gummi, mel og andre viktige sektorer.

Burhan anklaget på sin side overgangsinstitusjonene for å forverre folkets lidelse.

– Et år etter at det ble dannet, må jeg si at overgangsrådet ikke har klart å leve opp til forventningene til folket og fra revolusjonen, sa han.

Han lovte videre at de militære ville forbli den «fremste styrken til å forsvare folket» og til å verne om alt det som folket har oppnådd, og beskytte revolusjonen.

 

Store endringer

Mye har skjedd i Sudan siden revolusjonen. Overgangsregjeringen, som ble etablert fire måneder etter Bashirs avgang i april 2019, har inngått fredsavtaler med flere opprørsgrupper i landet.

USA fjernet mandag Sudan fra listen over land som støtter terrorisme, 27 år etter at landet ble satt på svartelisten. Til gjengjeld har Sudan gått med på å anerkjenne Israel.

Landets myndigheter har også stilt Bashir for retten for det islamist-støttede kuppet da han tok makten i landet i 1989.

Det er også innledet samarbeid med Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som anklager Bashir for krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten i Darfur i en konflikt som ifølge FN har krevd over 300.000 menneskeliv.

 

Manglende tillit

At Sudan er fjernet fra den amerikanske lista, bør kunne hjelpe landet med å hente inn sårt tiltrengte bistandsmidler, gjeldslettelser og friske penger til et av verdens fattigste land.

Men samtidig har en økonomisk krise med tiltakende inflasjon, forverret av koronapandemien, medført uføre for landet med godt over 40 millioner innbyggere.

Protestlederen Ahmad Khadras største bekymring er likevel uenigheter i regjeringen.

– Det er mangel på tillit som forhindrer implementeringen av avtalen de har blitt enige om, sier han.

 

Frykter regjeringsbrist eller nytt kupp

FNs visegeneralsekretær for politiske saker, Rosemary DiCarlo, advarte FNs sikkerhetsråd nylig om at Sudan er ved «et kritisk veiskille».

– Landet kan gå videre med sin overgang. Men prosessen kan fortsatt bli avsporet av de mange utfordringene det står overfor, sa hun.

Forsker Eric Reeves ved den uavhengige organisasjonen Rift Valley Institute (RVI), som forsker på sosial, politisk og økonomisk utvikling i Øst- og Sentral-Afrika, frykter at en splittelse i regjeringen eller et nytt kupp blir stadig mer sannsynlig.

Risikoen vil øke tidlig i 2021, sier han, fordi landet «nærmer seg datoen da de sivile i overgangsrådet skal ta over lederskapet».

– I mellomtiden vil militæret fortsette å bruke eller kreve mer og mer utøvende makt, sier Reeves.

Om utviklingen i Sudan

 
2018

* 19. desember bryter det ut protester mot regjeringens beslutning om å tredoble brødprisene.

* De sprer seg raskt og blir til ukentlige demonstrasjoner, etter hvert med krav om at president Omar al-Bashir må gå av etter å ha styrt Sudan med jernhånd i 30 år.

2019

* 11. april: Etter dagevis med masseprotester utenfor hærens hovedkvarter kunngjør hæren at Bashir er avsatt, og at et militært overgangsråd skal styre i to år.

* Tusenvis av demonstranter trosser et portforbud og blir værende foran hovedkvarteret. Protestbevegelsen krever at makten overlates til en sivil regjering.

* Forhandlinger mellom militærjuntaen og protestlederne starter, men slutter brått 20. mai.

* 28.–29. mai avholdes storstreik i offentlig og privat sektor for å presse generalene.

* Samtidig besøker juntaleder Abdel Fattah al-Burhan Saudi-Arabia, Egypt og Emiratene, som er skeptiske til folkeoppstand.

* 3. juni går væpnede menn i uniform inn i protestleiren utenfor hærens hovedkvarter for å slå ned demonstrasjonen. Minst 127 mennesker blir drept, ifølge leger tilknyttet protestbevegelsen.

* Den paramilitære RSF-militsen får skylden for volden. Juntaen varsler gransking, men skroter alle tidligere avtaler med protestbevegelsen.

* 9. juni starter en landsomfattende sivil ulydighetskampanje som lammer landet i to dager.

* Meklere fra Etiopia og Den afrikanske union presenterer forslag til en ny overgang etter at begge parter signaliserer at de vil ta opp samtalene. Demonstrasjonene fortsetter, og flere blir drept.

* 5. juli: Etter to dager med forhandlinger blir partene i prinsippet enige om en avtale om maktdeling før en overgang til sivilt styre.

* 17. august: Hæren og protestlederne signerer en endelig maktdelingsavtale. Avtalen legger opp til en 39 måneder lang overgangsperiode før det skal holdes valg. Juntalederen, general Abdel Fattah al-Burhan, blir leder for suverenitetsrådet de første 21 månedene, før en representant for demokratibevegelsen overtar de siste 18 månedene.

2020

* 11. februar: Landets myndigheter sa seg villige til å utlevere Bashir til Den internasjonale straffedomstolen ICC, som vil stille ham til ansvar for forbrytelser mot menneskeheten og folkemord under Darfur-konflikten. Også tre av Bashirs tidligere rådgivere er tiltalt.

* I starten av juli vedtar landets nasjonalforsamling en reform av flere strenge islamske lover. Ikke-muslimer får til lov å drikke alkohol, pisking forbys, og det er ikke lenger dødsstraff for å forlate islam. I tillegg forbys kjønnslemlestelse av jenter og kvinner.

* 21. juli: Rettssaken mot Bashir for kuppet som brakte ham til makten i 1989 startet, men ble straks utsatt på grunn av koronahensyn.

* 3. oktober: Regjeringen i Sudan og opprørsgrupper undertegner en historisk fredsavtale som tar sikte på å ende konflikten som har herjet landet siden 2003.

14. desember: Sudan blir formelt fjernet fra USAs liste over land som støtter terrorisme, 27 år etter at landet ble oppført. I bytte mot å få fjernet svartelistingen, har Sudan gått med på å anerkjenne Israel.

Kilde: NTB

Publisert: 18.12.2020 07.45.19 Sist oppdatert: 18.12.2020 07.45.19