KHALED ABDULLAH / Reuters / NTB

En kvinne mater sitt underernært barn i Jemen, et land der humanitære organisasjoner sliter med å få adgang til områder med stor nød. Foto: Reuters /NTB

Organisasjoner advarer: Hjelpearbeid blir for ofte hindret

1 av 33 mennesker i verden vil trenge nødhjelp i 2021, ifølge ny FN-rapport. Redd Barna og seks andre hjelpeorganisasjoner advarer mot manglende humanitær tilgang for å bekjempe konflikt og sult.

Av Elida Høeg Sist oppdatert: 03.12.2020 09.16.29

Antallet mennesker som lever i ekstrem fattigdom i verden har steget for første gang på 22 år. Global sult er i framvekst, og innen utgangen av 2020 kan så mange som 270 millioner ha akutt usikker tilgang på mat. Utsiktene for 2021 kan imidlertid se enda mørkere ut, om ikke gapet mellom støtten som trengs og den som sikres blir mindre. Denne uken ble den årlige FN-rapporten Global Humanitarian Overview publisert i Genève. Den anslår de globale, humanitære behovene i året som kommer, og konkluderer med at 235 millioner mennesker vil trenge en eller annen form for nødhjelp i 2021. Det er en økning på 40 prosent fra i år.

– Prognosene er nedslående. Aldri har flere barn vært avhengige av humanitær bistand for å overleve. Til sammen har krig, konflikt, klima og korona blitt en dødelig cocktail for de mest sårbare, sier sier Gunvor Knag Fylkesnes, direktør for politikk og kommunikasjon i Redd Barna.

Organisasjonen er en av syv som har skrevet under et opprop som advarer mot manglende humanitær tilgang. De maner stridende parter i konflikter verden over til å respektere FNs generalsekretærs oppfordring til global våpenhvile. Oppfordringen gikk gjennom i FNs sikkerhetsråd i juli, og ble utstedt for at verdens land skulle kunne takle pandemien i fred.

 

Stoppes i konfliktsoner

Kriserammede mennesker i flere enn 50 land får ikke den humanitære bistanden de trenger på grunn av begrenset tilgang, viser en rapport fra organisasjonen Acaps. De konfliktherjede landene Jemen, Syria og Eritrea er ifølge rapporten de vanskeligste å nå fram i, mens store begrensninger også møtes i land som Afghanistan, Somalia, Palestina, Venezuela, Myanmar og Nigeria.

– Antallet tilfeller hvor befolkningen nektes tilgang til humanitær bistand økte med nesten 600 prosent fra 2018 til 2019. Organisasjoner blir stoppet av både statlige og ikke-statlige aktører, og det har veldig alvorlige konsekvenser, særlig for barna, sier Knag Fylkesnes.

Jemen er landet der flest mennesker nektes tilgang, over 24 millioner har behov for en eller annen form for humanitær bistand. I 2020 har hjelpeorganisasjoner rapportert nesten 2300 tilfeller av å ha blitt stoppet når de prøver å forflytte seg innad i landet eller å ha blitt nektet adgang til å komme innenfor landegrensene.

– Det er på grunn av situasjoner som denne at vil vi oppfordre alle aktører til å respektere folkeretten og ikke nekte befolkningen tilgang til livsnødvendig humanitær hjelp. De er nødt til å slippe inn nødhjelpen barna og familiene deres. Det står om livet til tusenvis av barn, sier hun.

 

Vil legge press gjennom Sikkerhetsrådet

Knag Fylkesnes mener Norge har en god mulighet til å jobbe for barn som vokser opp i konflikt gjennom plassen i FNs sikkerhetsråd. Hun sier regjeringen har lovet å prioritere beskyttelse av barn i rådet og det trengs. 

– Vi håper Norge får lede arbeidsgruppen for barn og væpnet konflikt i rådet, og dessuten være en pådriver for fredsavtaler og holde væpnede grupper ansvarlige så barn blir bedre beskytta, sier hun.

Hun påpeker at krig og sult henger tett sammen. Konflikt er hovedårsaken til at 77 millioner mennesker opplever akutt sult i 22 forskjellige land, ifølge FNs nye rapport. Når økonomien stagnerer på grunn av pandemien, arbeidsledigheten øker og mange familier mister inntektsgrunnlaget sitt, blir behovet for tilgang til nødhjelp enda større.

– Og så har vi klimautfordringene i tillegg, som også henger tett sammen med matsikkerhet og økende humanitære behov.  Vi har store forhåpninger om å se Norge som et foregangsland for klima i sikkerhetsrådet, sier Knag Fylkesnes.

 

Trengs mer penger

Da de norske regjeringspartiene presenterte budsjettavtalen denne uken, var det uten det store bistandskuttet som Frp hadde ønsket seg som støtteparti. Bistandsnivået på 1 prosent av brutto nasjonalinntekt ble opprettholdt, selv om Frp fikk omfordelt én milliard bistandskroner.

– Det er gode nyheter at regjeringspartiene ble enige med Frp om å ikke kutte i den ene prosenten. Det er også et viktig signal overfor andre land, nå som det foregår flere diskusjoner om kutt, og Storbritannia for eksempel har redusert sine bidrag. Men det er fortsatt langt fra nok. Vi er inne i en veldig kritisk situasjon nå, og det haster å nå fram med hjelpen, sier Knag Fylkesnes i Redd Barna.

 

Humanitære organisasjoner blir stoppet av både statlige og ikke-statlige aktører, og det har veldig alvorlige konsekvenser, særlig for barna, sier Gunvor Knag Fylkesnes. Foto: Redd Barna

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.12.2020 09.16.29 Sist oppdatert: 03.12.2020 09.16.29