EDUARDO SOTERAS / AFP / NTB  TOPSHOTS, Horizontal, unrest

Soldater fra styrkene til amhara-regionen deltar i kampene mot Tigray-styret. Det kan bidra til å øke spenningene mellom de to folkegruppene. Foto: AFP/ NTB

Rakettangrep, flyktninger og kamper: Hva er det som er spesielt med Tigray?

Kampene raser i den lille provinsenTigray. Etiopiske myndigheter har sendt inn bombefly og tungt væpnede tropper. Regionstyret svarer med rakettangrep både mot mål i Etiopia og nabolandet Eritrea. Hva er det med Tigray som er spesielt?

Av Jan Speed Sist oppdatert: 16.11.2020 14.54.54

Det er få bilder som slipper ut fra Tigray-regionen. FN-rapporter forteller om  folk som flykter fra konfliktområdene. Samtidig forteller begge parter i konflikten om rakettangrep eller bombetokter.

Her forsøker vi å gi deg svar på noen grunnleggende spørsmål om bakgrunnen for konflikten, som flere observatører frykter vil undergrave både freden andre steder i Etiopia og som kan få negative ringvirkninger i regionen.

 

Hvem styrer Tigray?

Folkefronten for frigjøring av Tigray (TPLF), er partiet som styrer Tigray-regionen eller delstaten. På 1970- og 80-tallet drev TPLF en brutal og vellykket frigjøringskrig mot militærdiktaturet (kalt Dergen) som da styrte Etiopia. De var en disiplinert marxist-leninistisk organisasjon med baseområder i fjellene. I 1991 inntok deres tropper hovedstaden Addis Abeba. TPLF ble den dominerende parten i en regjeringskoalisjon i Etiopia. Under maktårene med TPLF økte undertrykkelsen mer og mer. Andre grupper mente at TPLF forfordelte Tigray med utviklingsprosjekter, samtidig var det økonomisk vekst i landet. Både helsevesenet og utdanningstilbudet ble utvidet dramatisk. Det var først i 2018 at oromo-delen av regjeringskoalisjonen EPRDF, med støtte fra andre grupper i koalisjonen sikret makten i Etiopia, og Abiy Ahmed ble satt inn som statsminister. TPLF har hele tiden dominert politikken i egen region.

 

Hvorfor er forholdet mellom TPLF og statsminister Abiy anspent?

Kort tid etter at han overtok makten i april 2018 begynte Abiy Ahmed å fjerne TPLF-folk fra ledende stillinger i både regjeringen og i forsvaret. Tigreanere mente selv at de ble forfulgt. Mye av folkeopprøret blant oromoene som Abiy og hans allierte brukte for å erobre makten var rettet mot TPLF-styrets undertrykkelsesapparat.

 

Hva er den politiske siden av konflikten?

Etiopia er en føderasjon som består av 10 regioner eller delstater. Tigray ligger lengst nord. Lederne i regionhovedstaden Mekele vil beholde et sterk regionalt selvstyre. Dette var noe de innførte i Etiopia da de overtok makten i 1991. Det er noen som også snakker om uavhengighet.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed vil heller bygge en mer felles etiopisk identitet. Han snakker om å resentralisere makten, om Etiopia som én enhet, om å stå sammen. Dette har ikke bare forarget folk i Tigray. Mange av Abiys tidligere allierte i både oromo-, amhara- og somali-regionene er også provosert. Der er det også sterke krefter der som vil hegne om egen etnisk identitet og makt. Mot slutten av fjoråret samlet Abiy regjeringskoalisjonen EPRDF i ett parti, Prosperity Party (Velstandspartiet). TPLF nektet å slutte seg til samlingspartiet.

Da Abiy brukte korona-krisen som grunn til å utsette valget til en ny nasjonalforsamling i høst, bestemte Tigray seg for å holde sitt eget valg i september. De mente utsettelsen var grunnlovsstridig. Tigray-valget, som TPLF vant, ble fordømt av den etiopiske regjeringen. Regjeringen stanset budsjettstøtte til regionstyret som de mente var ulovlig valgt.

 

Hvor sterk er TPLF?

Region-regjeringene, har egne væpnede styrker – noen er spesialstyrker og noen er militser. Tigray har kanskje så mange som 250 000 soldater tilknyttet spesialenheter og militsgrupper, ifølge International Crisis Group. De mener at flere av regjeringssoldatene som var stasjonert i Tigray nå har sluttet seg til TPLF. Det er også kommet flere rapporter om at noen av basene til den føderale hærens nord-kommando er under TPLF-kontroll. Det betyr at de trolig har tilgang til tunge våpen.

TPLF skjøt raketter mot to byer i Etiopia forrige fredag og mot hovedstaden Asmara i Eritrea på lørdag. Dette skjedde under en uke etter at Abiy sa at de hadde ødelagt TPLFs evne til å svare på angrep.

– Tigray vil kjempe til siste mann. Og de er så sterke og erfarne i krig at det ikke blir noen enkel match for føderalregjeringen. Styrkeanslagene nå går i retning Tigray, der det er mobilisert sterkt. Vi vil nok se en økende grad av mobilisering i Etiopia slik vi så på 70- og 80-tallet, sier professor Kjetil Tronvoll, til NTB. Han har skrevet flere bøker om Etiopia og har mange kontakter i Tigray.

 

Hvem er viktige personer i TPLF?

Debretsion Gebremichael er presidenten i Tigray og leder for Folkefronten for frigjøring av Tigray (TPLF). Inntil nylig ble han betraktet som moderat.

Han støttes av en eksekutivkomite som består av 12 personer. Ifølge New York Times ønsker Abiy å arrestere samtlige. Øverst på listen over de ettersøkte står trolig Getachew Assefa, som tidligere var en beryktet leder for etiopisk etterretning og som det ble utstedt arrestordre på i 2018.

 

Hva utløste kamphandlingene?

De mange politiske konfliktene ligger i bunnen. Uken før krigshandlingene brøt ut nektet TPLF adgang for en ledende offiser som skulle til den føderale hærens nord-kommando. Presidenten i Tigray skal ha sagt at regionen måtte forberede seg på krig. Abiy hadde i begynnelsen av oktober byttet ut stabssjefen i hæren fordi vedkommende skal ha motsatt seg en militær intervensjon.

2. november ble en gruppe fra amhara-folket massakrert i oromo-regionen,  lenger sør i landet. Parlamentet i Etiopia erklærte at TPLF var en terrororganisasjon fordi de angivelig støttet oromo-opprørerne som stod bak. Myndighetene i Addis sa at TPLF-styrker angrep militærbaser tilhørende den føderale hæren i Dansha og utenfor Mekele tidlig 4. november. Overfor AlJazeera har TPLA bekreftet at de utførte et "forebyggende angrep". På kvelden sa Abiy i en fjernsynstale at føderale styrker hadde satt seg til motverge. Et fly- og bakkeangrep ble satt i gang fra den etiopiske føderale hæren og allierte regionstyrker. Flere dager i forveien var det meldinger om at etiopiske styrker hadde samlet seg på grensene til Tigray, skriver Africa Confidential.

Alle kommunikasjoner mellom Tigray og omverdenen, som internett og mobiltelefoni, ble stanset. Det samme gjelder strømforsyningen til delstaten.

– Alt som sies, fra begge sider, kan være usannheter. Alle utsagn må tolkes i lys av at det nå pågår en krig, sier professor Tronvoll til Bistandsaktuelt.

 

Hvem er Abiys allierte?

Flere tusen soldater fra spesialstyrkene til amhara-regionen deltar i kampene. Deler av amhara-regionen ønsker å gjenerobre områder som de mener Tigray urettmessig overtok på 90-tallet. Hatet mot TPLF sitter dypt i mange deler av det etiopiske samfunnet, slik at Abiy nok har støtte fra flere hold.

Etiopias føderale hær er på ca 140 000 personer, ifølge Jane's Security Data Group.

 

Er frykten for etnisk rensning reell?

Anklagene om folkemord og etnisk rensning sitter løst i mange etiopiske miljøer. Folk fra ulike folkeslag har de siste to årene opplevd at de er blitt forfulgt i regioner der de er i mindretall. I perioder har det vært mer enn en million internt fordrevne i Etiopia.

Torsdag i forrige uke sa Amnesty International at potensielt flere hundre sivile er drept i en «massakre» i byen Mai-Kadra. Vitner har anklaget TPLF-vennlige styrker for å stå bak. Dette benekter TPLF. Hatytringer florerer nå på sosiale medier.

 

Hva er forholdet mellom Tigray og Eritrea?

Isaias Afwerki, diktatoren som styrer Eritrea, var i en periode en alliert av TPLF under frigjøringskrigene mot den etiopiske Dergen. Men forholdet surnet selv om de hadde en felles fiende. TPLF hadde makten i Etiopia under den brutale krigen mellom Etiopia og Eritrea 1998 til 2000. Det ble omtalt som en krig mellom brødre. 100 000 mennesker miste livet i skyttergravskrigen.

Da Abiy, kort tid etter at han tok makten, inngikk en fredsavtale med nabolandet Eritrea var det mange i TPLF som steilet. Og uttalelsene fra Eritreas president Isaias Afwerke tydet på at han omfavnet fredsavtalen mest fordi det ville svekke hans tidligere erkefiende TPLF. For at fredsavtalen skal kunne gjennomføres må Etiopia gi fra seg et lite område rundt landsbyen Badme. Den ligger i Tigray, og TPLF nekter. Grensene mellom de to landene var ikke åpne lenge før Isaias stengte dem igjen.

TPLF har lenge anklaget Eritrea for å planlegge angrep mot Tigray. De mener Asmara har bistått Abiy i det nye angrepet, og det brukte det som påskudd til å avfyre raketter mot den eritreiske hovedstaden. Eritreas hær består av rundt 200 000 soldater.

Tigreanere utgjør også en stor del av befolkningen i Eritrea, og tanken om et stor-Tigray skremmer både Abiy og Isaias.

 

Er det fare for en humanitære krise?

Hittil er minst 25.000 mennesker drevet på flukt, hovedsakelig til Sudan. FN frykter at situasjonen raskt kan forverre seg. Sudan forbereder seg på å ta imot over 200 000 flyktninger. Seks millioner mennesker befinner seg i et avstengt region, der det også er 95 000 flyktninger fra Eritrea. Allerede før konflikten var det 600 000 mennesker med behov for matvarehjelp i Tigray – over 100 000 av dem var folk fordrevet fra andre deler av Etiopia.

– Manglende adgang til Tigray betyr at mat, helsehjelp og annen nødhjelp ikke kan bli fraktet inn i regionen, understreket FNs samordningskontor for humanitære saker (OCHA).

 

Kan konflikten få regionale konsekvenser?

Etiopia er en av de største bidragsyterne til Den afrikanske unionens fredsbevarende operasjon i Somalia, med 4400 soldater. Ifølge New York Times, som siterer AU-kilder, har tigreanske soldater i hæren blitt isolert. Andre frykter at Etiopia vil trekke flere av styrkene sine ut av fredsoppdraget dersom kampene tiltar på hjemmebane. Det kan svekke myndighetene i Somalia i kampen mot Al Shabaab-opprørerne.

Tyrkia, Egypt, Sudan, Uganda og flere regjeringer i Golfen har ulike interesser knyttet til de forskjellige landene på Afrikas horn, og kan skape komplikasjoner. Mulighetene til å krysse Sudan-grensen vil være livsviktig for TPLF framover. Det vil kanskje Khartoum bruke i forhandlinger med Etiopia.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.11.2020 14.54.54 Sist oppdatert: 16.11.2020 14.54.54