Familie med mor og tre barn spiser mat fra en "community pot" i Lima, Peru. Rodrigo Abd / AP / NTB  COVID-19, coronavirus

Millioner av barn verden over står i fare for å bli rammet av alvorlig underernæring som følge av koronapandemien, advarer Redd Barna. Bildet viser Consuelo Pascacio som har hentet mat til sine tre barn i et felleskjøkken i bydelen Nueva Esperanza i Lima i Peru i sommer. For mange var dette eneste løsning for å unngå å sult. Foto: Rodrigo Abd / AP Photo / NTB

Redd Barna advarer om at pandemien vil ramme millioner av barn

I løpet av to tiår har antall sultne barn i verden blitt kraftig redusert. Redd Barna advarer om at utviklingen nå går motsatt vei, og at koronapandemien kan ramme millioner av barn.

Av Asle Olav Rønning og Jan Speed Sist oppdatert: 16.12.2020 19.47.20

I 2000 var tre av ti barn under fem år i verden rammet av veksthemning (stunting). I 2019 var tallet redusert til to av ti. Økonomisk krise i mange land som følge av pandemien kan gjøre at utviklingen nå går feil vei.

Veksthemning oppdages ved at barna er unormalt lave for alderen og skyldes ofte underernæring. Skadevirkningene av svekket utvikling i de første leveårene kan vare livet ut. Underernæring får også andre utslag, blant annet som avmagring (wasting). Barn som får for lite mat er lettere utsatt for en rekke sykdommer.

– Hvis verdenssamfunnet ikke prioriterer ernæring og matsikkerhet, kommer vi til å se langt flere kronisk underernærte barn eller barn som i verste fall vil dø av sult, sier Kjersti Koffeld, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna.

Hun sier at det trengs ekstra innsats i 2021 for å motvirke effektene av pandemien.

 

Millioner av barn kan bli rammet

I en ny rapport advarer Redd Barna om at pandemien ut fra gitte forutsetninger kan føre til at millioner av barn rammes av underernæring og antall dødsfall vil øke. Tallene er basert på en forskningsartikkel utarbeidet av en internasjonal gruppe eksperter på ernæring.

Resultatene er planlagt publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Den har foreløpig ikke blitt publisert, og har dermed heller ikke gjennomgått fagfellevurdering fra andre forskere, noe som normalt er en kvalitetskontroll alle forskningsresultater må gå gjennom.

De foreløpige resultatene er knyttet til tre ulike scenarioer for hvordan koronapandemien vil påvirke barn i lav- og mellominntektsland. De tilsier en økning i antall barn som rammes av veksthemning med 1,5 millioner (optimistisk scenario), 2,6 millioner (moderat scenario) eller 3,6 millioner (pessimistisk scenario). Antall barn som rammes av avmagring som følge av pandemien anslås til mellom 6,4 millioner og 13,6 millioner.

Økningen i antall dødsfall blant barn under fem år som følge av pandemien anslås til 47 000 (optimistisk scenario), 168 000 (moderat scenario) eller 283 000 (pessimistisk scenario).

Samtidig er det ifølge forskerne mulig å bedre situasjonen vesentlig med enkle tiltak. En ti prosent økning i innsatsen av ekstraernæring til underernærte barn kan under gitte forutsetninger redde titusener av barneliv.

 

– Trenger 1,2 milliarder dollar ekstra

Verden ligger allerede på etterskudd når det gjelder å nå ernæringsmålene som Verdens helseorganisasjon (WHO) arbeider for å nå innen 2025.

Disse målene omfatter blant annet tallfestet reduksjon i antall barn som rammes av veksthemning, forekomst av anemi (blodmangel) hos kvinner i reproduktiv alder og mål om en økning i antall barn som ammes første seks måneder.

Verdensbanken har tidligere anslått at det krever sju milliarder dollar i året for å nå disse målene. Nå mener Redd Barna at det trengs ytterligere 1,2 milliarder dollar i året for å bøte på skadevirkningene av pandemien.

 

Roser norsk satsing

Kjersti Koffeld i Redd Barna berømmer norske myndigheter for å ha trappet opp innsatsen på ernæring som del av norsk bistand, og sier at Norge har en viktig rolle internasjonalt. I fjor sommer presenterte regjeringen en ny handlingsplan for matsikkerhet.

– Redd Barna har i en årrekke sagt at det bør satses mer på ernæring. Nå ser vi at det er en vilje til det. Men vi mener fortsatt at Norge bør gjøre mer, sier Koffeld.

I FNs bærekraftsmål heter det at sult skal avskaffes innen 2030. Samtidig er god ernæring en nøkkel til å oppnå også mange andre av bærekraftsmålene. Blant annet har forskere pekt på den tette sammenhengen mellom god ernæring for barn og framskritt innen helse og utdanning.

– Det som er særlig viktig er at alle giverland nå ser på hvordan de arbeider med ernæring i sine programmer. Dessuten må alle nasjonale myndigheter utarbeide en ernæringsplan, sier Koffeld.

 

Viktig for bærekraftsmålene

Det kommende året kan bli viktig for økt innsats mot sult og for bedre ernæring. FNs generalsekretær António Guterres har innkalt til et toppmøte om bærekraftige matsystemer, som skal avholdes i løpet av 2021.

Guterres har sagt at det å endre måten mat produseres og konsumeres på er helt avgjørende for å nå bærekraftsmålene.

I tillegg til FN-toppmøtet planlegges den internasjonale konferansen «Nutrition for Growth». Den ble første gang arrangert i London i 2013 i forbindelse med sommer-OL året før, og skal nå avholdes hos neste års OL-arrangør Tokyo. Konferansen i London for sju år siden munnet ut i omfattende løfter om økt finansiering til ernæring.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 16.12.2020 19.47.20 Sist oppdatert: 16.12.2020 19.47.20