Det norske konsulentfirmaet Abyrint har tjent meget godt på sine oppdrag for Norge og Verdensbanken. Konsulentselskapet har jobbet  med å styrke myndighetenes kapasitet i et svært urolig afrikansk land. Norge og andre giverland mener det er viktig for at utviklingen i landet skal gå rett vei. Illustrasjonfoto fra Sør-Sudan. Foto: John Wessels/AFP/NTB

 

 

Risikabelt bistandsoppdrag er blitt gullgruve for norsk konsulentfirma

Konsulentoppdrag for Norge og Verdensbanken har gitt store inntekter for eierne av et norsk konsulentfirma. I løpet av bare seks år har de to eierne tatt ut rundt 38 millioner kroner i utbytte. – Vi blir valgt igjen og igjen fordi vi leverer resultater, sier selskapets daglige leder.

Av Tor Aksel Bolle Sist oppdatert: 13.11.2020 07.34.26

Konsulentfirmaet Abyrint ble etablert av en nordmann høsten 2013 og har sitt hovedkontor i Oslo. Ifølge egne nettsider spesialiserer selskapet seg på å støtte myndighetene i sårbare stater. Firmaet hjelper blant annet til med å styrke og utvikle myndigheters «kjernefunksjoner», som for eksempel lønnssystemer for offentlig ansatte, ifølge nettsiden.

Bistandsaktuelt har tidligere skrevet om hvordan Abyrint, kort tid etter at firmaet var etablert i 2013, fikk et bistandsfinansiert oppdrag av Utenriksdepartementet. Oppdraget var komplisert og skulle utføres i en afrikansk «sårbar stat». Den norske støtten skulle særlig bidra til å styrke myndighetenes evne til å utføre grunnleggende tjenester. Abyrints oppgave, som såkalt «monotoring agent», var både å overvåke gjennomføringen av prosjektet og gi råd samt å bidra til kompetanseheving lokalt. 

(Navnene på eierne av firmaet og landnavnet er tatt ut etter ønske fra selskapet, som oppgir at omtale kan medføre «fare for ansattes sikkerhet», red.anm.). 

 

Les også:

 

Det var opprinnelig konsulentselskapet PwC som hadde fått oppdraget etter at UD hadde avholdt en anbudsrunde. PwC trakk seg imidlertid fra mesteparten av jobben etter kort tid fordi firmaet konkluderte med at oppdraget var for risikabelt. De anbefalte i stedet Utenriksdepartementet å gi store deler av jobben til et helt nytt firma startet av en tidligere ansatt i PwC - nemlig Abyrint.  Og UD fulgte PwCs råd, uten at departementet fant det nødvendig med en ny anbudsrunde. I UD mente man at det var svært viktig at prosjektet ikke stanset opp og valget av Abyrint gjorde at man ungikk det. 

 

Svært lukrativt

Det UD-finansierte oppdraget, som blant annet medførte mange besøk med betydelig risiko til det konfliktfylte landet, viste seg raskt å bli meget lukrativt for Abyrints to eiere. Firmaet hadde i løpet av 2014 og 2015 inntekter på drøyt 57 millioner kroner.

Nesten alle inntektene kom fra det norske bistandsbudsjettet. De to eierne, som begge har omfattende erfaring både fra arbeid i konfliktområder og har jobbet for store internasjonale firmaer og institusjoner, tok i løpet av to første driftsårene utbytte på rundt 14 millioner kroner.

 

Verdensbanken overtar, Abyrint fortsetter

Sent i 2015 bestemte Verdensbanken seg for å videreføre store deler av det norskfinansierte prosjektet som UD hadde hyret inn Abyrint til å jobbe med. Norge fikk skryt både av myndighetene i det afrikanske landet og av Verdensbanken for å ha satset på prosjektet, som ble ansett som både viktig og med en viss risiko involvert. Prosjektet, som Norge hadde brukt over 100 millioner kroner på, ble imidlertid aldri uavhengig evaluert. Men i en fersk evaluering av hele den norske bistanden til det aktuelle landet får prosjektet positiv omtale. 

I Utenriksdepartementet var man godt fornøyd med jobben Abyrint hadde gjort. Så da Verdensbanken skulle velge firma for å videreføre den jobben Abyrint tidligere hadde gjort med norsk støtte, var det norske firmaet naturlig nok en sterk kandidat. Høsten 2015 vant Abyrint anbudet om kontrakt med Verdensbanken. Verdien på avtalen var på rundt 100 millioner kroner.

Verdensbanken har strenge regler for anbud og tildeling av kontrakter, men vil ikke ikke opplyse til Bistandsaktuelt hvor mange firmaer som leverte inn tilbud på denne kontrakten. 

Abyrint skulle fortsette å være «monitoring agent». Det innebar at konsulentene skulle fortsette å støtte og kontrollere utviklingen av myndighetenes kjernefunksjoner i det afrikanske landet. De skulle gi råd både til Verdensbanken og til myndighetene. Abyrint vant også to andre, mindre kontrakter med Verdensbanken i 2015/2016. De to kontraktene var begge knyttet til den samme «sårbare staten» og hadde en samlet ramme på rundt 25 millioner kroner.

 

Stort utbytte

Abyrints regnskap viser at selskapet fra 2016 og fram til slutten av 2019 hadde inntekter på om lag 115 millioner kroner. I den samme perioden har Oslo-firmaet hatt et resultat etter skatt på rundt 32 millioner kroner. De to eierne har i løpet av disse fire årene tatt ut utbytte på 23,7 millioner kroner.

Forholdet mellom omsetning og overskudd er svært positivt for de to eierne. Flere konsulenter Bistandsaktuelt har snakket med – med  lang erfaring fra oppdrag både fra FN og Verdensbanken - mener fortjenesten Abyrint har hatt er uvanlig høy. Også næringslivsdatabasen Proff karakterisere lønnsomheten som  «svært god».  

Totalt har Abyrints konsulentoppdrag resultert i inntekter på 173,5 millioner kroner siden firmaet ble etablert 2013. Det norske konsulentfirmaet har hatt et samlet resultat etter skatt på om lag 50 millioner kroner. De to eierne har i løpet av de sju årene tatt et samlet utbytte på knappe 38 millioner kroner. Lønn kommer i tillegg, den ene eieren som også er daglig leder har hatt en årslønn på litt under en million kroner i året.  

 

UD skiftet mening

En betydelig del av Abyrints overskudd  siden firmaet ble etablert stammer fra det norske bistandsbudsjettet. I årene 2013 til 2015 var UD firmaets klart største oppdragsgiver. Da Bistandsaktuelt i 2015 spurte UD om man mente det var problematisk at Abyrint, med UD som hovedoppdragsgiver, gikk med så store overskudd, svarte departementet at "det ikke var et tema".

I 2016, etter at VG hadde kjørt en mye omtalt sak om at eierne av firmaet ILPI tok utbytte fra bistandsfinansierte oppdrag, hadde UD skiftet mening. På spørsmål fra  Bistandsaktuelt svarte departementet da at «Det er ikke uproblematisk når eierne av et selskap som hovedsakelig har sin omsetning fra norske bistandsmidler, henter ut så mye i utbytte.»

 

Fortsatt norsk link

Også i perioden etter at Norge ikke lenger var oppdragsgiver for Abyrint er det en link mellom det vellykkede konsulentfirmaet og  norske bistandspenger. Abyrints inntekter i perioden 2016 til 2019 har i all hovedsak kommet fra konsulentoppdrag for Verdensbankens flergiverfond (Multi Partner Fund) i det aktuelle afrikanske landet. Fondet, som finansieres av bistandspenger fra en rekke land, er etablert for å bidra til langsiktig og bærekraftig utvikling i den sårbare staten.

Norge er en den tredje største giveren til dette fondet og bidro fra 2015 til 2017 med 212 millioner kroner. I 2018 lovet daværende utviklingsminister Nikolai Astrup ytterligere 450 millioner norske bistandskroner i støtte fra 2018 til 2020. Norge planlegger å videreføre støtten i årene som kommer.

Abyrint: –  Det er resultatene som er avgjørende

Medeier og daglig leder sier det er en økonomisk misforståelse hvis man fokuserer på at Abyrint tar ut stor fortjeneste på «bistandsoppdrag». – Det viktigste må være om pengebruken er den mest effektive måten å oppnå målet på, understreker han.

 

– Klientene velger å bruke oss om igjen og vurderer arbeidet som svært nyttig og verdifullt. De har jo mange alternativer, men jeg har ikke noen annen forklaring enn at de foretrekker resultater som vi leverer. Klientene finner at arbeidet er relevant, og gir mer nyttige resultater enn alternativene.  Og det er til syvende og sist det viktigste kriteriet, skriver daglig leder og medeier i Abyrint på epost til Bistandsaktuelt.

Nordmannen forklarer at arbeidet Abyrint gjør i hovedsak er knyttet til det som ofte omtales som  «statsbygging».

– For vår del er vi mest fokusert på å utvikle strategier og å bistå i gjennomføring av systemer og prosesser for økonomiforvaltning, risikostyring og finansiell infrastruktur i post-konflikt-stater. Dette er et teknisk komplisert område, men også et område som har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Mange ser kanskje i økende grad dette området som et premiss for å få til annen utvikling, skriver han.

Som eksempel viser han til at det er et grunnleggende problem for økt investering i privat sektor i post-konflikt-stater at det er umulig å gjennomføre penge-overføringer og transaksjoner på en måte som tilfredsstiller banker i  Europa og Nord-Amerika.

Medeieren og grunnleggeren av Abyrint hevder at jobben firmaet gjør, ofte i krevende og risikable omgivelser, holder svært høy kvalitet.

– Vi er jo et svært lite firma i den store sammenheng, men der hvor vi fokuserer, så leverer vi i verdensklasse. Så har vi jo også en avansert drift som etterhvert blitt svært effektiv. Dette inkluderer egenutviklet kunstig intelligens og automatisering av prosesser for datahåndtering og analyse av data som det er mye av. I tillegg så er jo dette «eksportnæring» og alle inntekter er i amerikanske dollar, euro, eller pund, og svekkingen av kronekursen har også gjort oss mer konkurransedyktige internasjonalt.

 – Forstår du at noen kan reagere på at firmaet har så stor fortjeneste på oppdrag som i hovedsak er bistandsfinansierte?

– Bistand er et normativt verdiladet område, så jeg vet at enkelte tenker slik. Økonomisk sett er det en misforståelse. Alle midler som staten bruker, inkludert midler allokert til bistand, blir jo brukt i økonomien og inngår i omfattende verdikjeder på en eller anen måte. Bistandsmidler blir også til syvende og sist brukt til kjøp av varer eller tjenester. Det kjøpes inn biler, flybilletter, overnattinger, husleier, datamaskiner, og bygges infrastruktur ett eller annet sted. Og det er profitt i ulik størrelsesorden hele veien. Det viktigste må være om pengebruken er den mest effektive måten å oppnå målet på. Jeg ville vært langt mer bekymret over store kostnader til arbeid som leverer unyttige resultater. Det hjelper ikke om prislappen i første omgang syntes lav når man ender opp med å måtte gjøre det samme om igjen flere ganger til en samlet sett langt høyere kostnad enn om det ble gjort skikkelig første gang.

 – Hvordan er konkurransen i det markedet dere opererer i?

– Dette er et globalt marked med beinhard konkurranse fra alle kanter. Typisk vil det være andre rådgivingsselskap, advokatfirma eller teknologiselskaper. Vi har valgt å utelukkende holde kontrakter direkte med internasjonale organisasjoner og store bilaterale. Det gjør jo markedsstørrelsen mindre, men vi unngår mye risiko ved å ikke bli involvert i anskaffelsesprosesser i utviklingsland - som kan være svært problematiske.

 

Abyrint

  • Abyrint er et norsk konsulentfirma etablert i 2013. Eies av en norsk og en kanadisk statsborger. Begge har omfattende internasjonal erfaring, blant annet fra PwC og Verdensbanken.
  • 8 ansatte i Norge, ifølge eget regnskap.
  • 11-50 -ansatte totalt, ifølge Linkedin-profil.
  • Har spesialisert seg på å jobbe i sårbare stater, blant annet med å bistå myndighetene i å etablere kjernefunksjoner som for eksempel systemer for å betale lønn til statsansatte.
  • Har datterselskaper i Nederland og i Delaware, USA.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.11.2020 07.34.26 Sist oppdatert: 13.11.2020 07.34.26