Internasjonale avtaler og institusjoner, klimaendringer og bistand. Dette er områder der Donald Trump og Joe Biden har vidt forskjellige syn. Bildene er tatt under den siste presidentdebatten mellom de to kandidatene 22. oktober. Foto: Jim Watson og Brendan Smialowski / AFP / NTB

Global politikk: Seks grunner til at Biden er helt ulik Trump

En hel verden holder pusten idet valgkampen går inn i sine siste dager. Hvem som skal overta som supermaktens øverste sjef har ringvirkninger langt ut over USAs grenser. Bistands- og utviklingspolitikk er ett av områdene der kandidatene har vidt forskjellige syn.

Av Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 29.10.2020 13.43.11

Det anerkjente tidsskriftet Foreign Policy rapporterte nylig om en rundspørring blant utenrikspolitiske eksperter, og konkluderte slik:

«Eksperter på internasjonale relasjoner mener Trump og Biden vil stå for helt ulike politiske tilnærminger på nærmest samtlige utenrikspolitiske temaområder, spesielt med hensyn til multilateralisme, klimaendringer og global helse».

Bladet viser til at Trumps «America First»-retorikk har blitt koblet til hans egen skepsis og til og med direkte fiendtlighet overfor multilaterale organisasjoner.

Den uavhengige radiostasjonen og nettavisen National Public Radio ga nylig lignende vurderinger som FP på seks viktige «globale områder» der de to kandidatene tydelig skiller lag.

Her er områdene der NPR og andre kilder mener det er viktige forskjeller:

 

1. Strategi for internasjonal bistand

Trump: Donald Trumps "America First"-retorikk farger også hans holdninger og uttalelser om bistand. I 2018 kom Trump med følgende budskap om bistand på FNs generalforsamling: «Når vi nå går videre kommer vi kun til å yte bistand til de som respekterer oss og som – for å være ærlig – er våre venner».

Krav om lojalitet til USA og amerikansk politikk har vært tydelig både i utviklingspolitikken og i utenrikspolitikken under Trumps år ved makten. Sudans nylige anerkjennelse av Israel er et ferskt eksempel på «transaksjonspolitikk», der opphevelse av amerikanske sanksjoner ble koblet til politikkendring på et helt annet politikkområde. I forhandlingene hadde den nye ledelsen i et kriserammet Sudan lite å stille opp med mot supermakten.

Holdningen til Mellom-Amerika, tradisjonelt omtalt som «USAs egen bakgård», er et annet eksempel, der Trumps behov for egenprofilering mot innvandring har gitt føringer for utenrikspolitikken.

I fjor frøs Trump 450 millioner dollar i bistand til Guatemala, Honduras og El Salvador med en begrunnelse om at landene ikke gjorde nok for å demme opp for migrantstrømmen nordover. Senere gjenopptok han imidlertid deler av bistanden, og godtok å sende 143 millioner til regionen.

Biden: Joe Biden har i ulike sammenhenger tatt avstand fra Trumps «alenegang» og America First-retorikk. Den tidligere visepresidenten har framstått som en varm tilhenger av internasjonalt samarbeid og mulitinasjonale aktører. Biden er ingen «due» og er også for å fremme amerikanske egeninteresser i utenrikspolitikken, men vektlegger i større grad viktigheten av allianser med andre land og respekt for internasjonale avtaler, lover og regler.

– I en administrasjon under Bidens ledelse ville det være en markant holdningsendring i retning utvikling og internasjonal bistand, sier George Ingram, seniorrådgiver i tankesmia Brookings Institution til nettstedet Devex. Han beskriver en utenriks- og utviklingspolitikk basert på forhandlingsstyrke og kortsiktige gevinster under Trump til en mer langsiktig strategisk tankegang dersom Biden overtar.

Den gjensidige avhengighet mellom USA og resten av verden står mer sentralt i Bidens utenrikspolitiske tenkning. På Biden-kampanjens eget nettsted vises det til at kandidaten ser på internasjonal bistand som en «livsviktig investering» i andre lands utvikling og framgang, og at dette samtidig tjener USAs sikkerhet og framgang.

Migrant-krisen i Mellom-Amerika er ett eksempel på dette, skriver global utvikling-reporter Joanne Lu for NPR. Hun viser til at Biden har tatt til orde for å øke hjelpen til regionen med ytterligere 750 millioner dollar per år. Pengene skal settes inn i et fire-årig hjelpeprogram som han selv frontet som visepresident. Målet med programmet, med en total prislapp på 4 mrd. dollar, er å motvirke de grunnleggende årsakene til emigrasjon fra El Salvador, Guatemala og Honduras; i hovedsak fattigdom, vold og korrupsjon.

 

2. Verdens helseorganisasjon og andre FN-organisasjoner

Trump: Trumps uttalelser og handlinger relatert til Verdens helseorganisasjon viser enda tydeligere hvordan utenriks- 0g utviklingspolitikk i hans presidentperiode er endret til å tjene innenrikspolitiske formål og egen profilering som en handlekraftig og tøff politiker. Kritikere vil kunne hevde at Trumps retorikk og handlinger i hovedsak har sin bakgrunn i et behov for å fjerne fokuset fra administrasjonens svake håndtering av koronapandemien.

USA har tidligere i mange år vært WHOs viktigste økonomiske støttespiller, men fra og med i år har retorikken og forholdet til FN-organisasjonen gradvis endret karakter. I april truet Trump for første gang med å fryse støtten hvis ikke WHO i løpet av 30 dager gikk med på «store, substansielle forbedringer» og samtidig ble mindre «Kina-sentrert». I juli begynte prosessen med å trekke USA ut av organisasjonen. Det het seg da at Kina hadde «full kontroll» over WHO og hadde presset organisasjonen til å «feilinformere verden» om covid-19. En full amerikansk tilbaketrekning, som det vil ta rundt et års tid å fullføre, vil true hele organisasjonens eksistens, mener eksperter på global helse.

Biden: Biden har på sin skrevet på Twitter at han allerede på sin første dag som president ville stanse uttrekningen og sørge for å gjenopprette USAs rolle som støttespiller for WHO. Han har også lovet å gjenopprette finansieringen av institusjonen. Det betyr likevel ikke at USA nødvendigvis må være WHOs hovedbistandsgiver, ifølge en utenrikspolitisk rådgiver i Biden-kampanjen som NPR har snakket med.

Hvis Biden overtar som president, er det også grunn til å regne med at USA gjeninntrer i FNs organisasjon for utdannelse og kultur (Unesco) og FNs menneskerettighetsråd, mener FN-kjenner og forfatter Tove Gravdal.

Hun viser også til den kvinnelige visepresidentkandidatens uttalelser om globalt samarbeid.

Kamala Harris har sagt at «det største USA har oppnådd i utenrikspolitikken er etterkrigstidens fellesskap av internasjonale institusjoner og regler, og de demokratiske nasjonene vi har vært med på å bygge opp». Det tyder på at hun og Biden vil bringe USA sterkt tilbake i nettopp disse institusjonene, skriver Gravdal.  

 

3. Klimapolitikk

Trump: Trump har gjentatte ganger uttrykt skepsis eller direkte avvist fagfellevurdert forskning fra en rekke anerkjente institusjoner som konkluderer med at det er menneskelig påvirkning, eksempelvis utslipp fra fossile brensler og industri-jordbruk, som har vært hoveddrivkreftene bak klimaendringer. I 2019 startet Trump formelt prosessen med å trekke USA ut av Paris-avtalen. Begrunnelsen var at avtalen var for kostbar og til skade for USA, mens andre land hadde fordeler.

Trump har også avsluttet USAs støtte til Det grønne klimafondet og har ved gjentatte anledninger trukket seg fra andre avtaler om utslipp fra fossile brensler.

Som president har Trump også forsøkt å fjerne om lag hundre amerikanske miljøreguleringer og sådd tvil rundt klimaforskningen. Presidenten har ved flere anledninger understreket at han fortsatt vil satse på kull og olje.

– De to kandidatene har enormt ulike syn på klimapolitikken, fastslår Guri Bang, som forsker på amerikansk klimapolitikk ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) overfor NTB.

Biden: Biden har på sin side en ambisiøs klimaplan for USA kostnadsberegnet til 2 trillioner dollar. Biden tar også sikte på å reetablere USAs tilslutning til Paris-avtalen. Han lover også å reetablere USAs økonomiske støtte til Det grønne klimafondet, en mekanisme som er opprettet for å hjelpe utviklingsland med å redusere og tilpasse seg en mer klimavennlig framtid.

I tillegg lover den tidligere visepresidenten å satse massivt på grønn teknologi for å gjenreise økonomien etter koronakrisen.

 

4. Seksuelle og reproduktive rettigheter

Trump: Trump-administrasjonen har innført en regel som hindrer amerikansk økonomisk støtte til helseorganisasjoner som også informerer om muligheter for abort. Dette har fått mye oppmerksomhet de siste tre-fire årene, og har ført til økonomiske innstramninger i viktig internasjonalt helsearbeid.

Regelen, også kalt «Global gag rule» har imidlertid vært en gjenganger som har blitt avviklet av demokratene og gjeninnført av republikanske presidenter en rekke ganger, helt siden Ronald Reagans presidentperiode. Forskjellen er likevel at den har fått en strengere fortolkning og langt større implikasjoner under Trump-administrasjon. NPR-reporter Joanne Lu anslår at omfanget bistand som er påvirket av Trumps tilstramninger er tjuedoblet sammenlignet med tidligere år.

«Regelen er utvidet under president Donald Trump til å omfatte alle typer global helse-bistand, inkludert hiv/aids, barne- og mødrehelse, malaria, helseforsikring, familieplanlegging og reproduktiv helse. I praksis instrueres amerikanske statlige institusjoner om å iverksette en helt ny type global anti-abort-politikk som har konsekvenser for 12 mrd. dollar i bistand», skriver Anu Kumar og Patty Skuster, henholdsvis leder og seniorrådgiver innen jus i helse- og rettighetsorganisasjonen Ipas i The New Humanitarian.

De to viser til at over 35 millioner kvinner gjennomgår utrygge aborter hvert år, og titusener dør. Problemet har blitt forsterket under pandemien, blant annet som følge av redusert tilgang til prevensjon og redusert helsetilbud. Nyere forskning anslår at en ti prosent nedgang i prevensjonsbruk i løpet av bare ett år vil kunne påvirke 49 millioner kvinner og lede til en økning på 15 millioner uønskede svangerskap.

En tverrpolitisk koalisjon av nordiske parlamentarikere sendte tidligere i år et brev til Donald Trump der de ber presidenten umiddelbart trekke tilbake regelen som hindrer amerikansk støtte til utenlandske organisasjoner som omtaler abort. 

Biden: På samme måte som flere tidligere demokratiske presidenter har Biden lovet å oppheve «global gag rule». «Kritikere sier imidlertid at Biden har vært lite konsistent i sin holdning til abortrettigheter», skriver Joanne Lu. Hun påpeker at senator Biden ved en anledning stemte for et grunnlovstillegg som ville tillate delstater å oppheve den såkalte Roe v. Wade-lovgivningen.

 

5. Flyktninger

Trump: Under Trump-administrasjonen har nåløyet for flyktninger som ønsker å komme til USA blitt stadig trangere. I budsjettåret 2018 var maksimalkvoten på 45 000, året etter 30 000 og så 18,000, før det er satt til kun 15 000 i budsjettåret 2021 (som begynte denne måneden). I praksis har langt færre enn taket på 18 000 fått innreise budsjettåret 2020. Årsaken er en kombinasjon av omfattende byråkratiske hindringer og covid-19, ifølge organisasjonen International Rescue Committee.

Biden: Biden sier på sin side at han vil øke kvotetaket for flyktninger til 125 000 og «tar sikte på å øke det over tid, i overensstemmelse med våre forpliktelser og verdier». Den tidligere visepresidenten sier også at han vil oppheve Trumps forbud mot immigrasjon fra sju i hovedsak muslimske land (Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen).

 

6. Finansiering av bistand

Trump: Som president har Trump gjentatte ganger forsøkt å kutte USAs utgifter til internasjonal bistand – inkludert et foreslått kutt på 21 prosent i budsjettåret 2020.

Budsjettet har likevel i all hovedsak forblitt intakt. Årsaken er at et flertall i kongressen har gått imot kuttforslagene. Trump har også foreslått drastiske kutt i de globale hiv/aids-programmene, inkludert PEPFAR, et stort globalt hiv/aids-program etablert av president George W. Bush. Også i dette tilfellet har forslaget møtt motstand i kongressen, men volumet på støtten er ikke økt siden 2009.

Biden: En utenrikspolitisk talsmann for Biden-kampanjen sier til NPR at Biden vil øke støtten til bistand, selv midt oppe i en fase med ulike kostbare innenlandske støttetiltak knyttet til covid-19. Dette inkluderer også støtten til hiv/aids.

Biden beskrev i et leserinnlegg på CNNs nettside i 2018 PEPFAR-programmet som

«et av de mest suksessrike, effektive og verdensendrende initiativer som noen gang er iverksatt av en amerikansk regjering (....) Dette er bevis på at våre bistandspenger er smarte investeringer som gir resultater», skrev han.

 

Personlighet og erfaring har også betydning

Kandidatenes bakgrunn, personlighet og kompetanse eller manglende kompetanse på utenrikspolitikk og globale spørsmål kunne vært tatt inn som et ytterligere element som påvirker USAs tilnærming til verden. Mens Donald Trump ikke hadde noen politisk erfaring i det hele tatt da tv-kjendisen og forretningsmannen overraskende inntok det hvite hus for snart fire år siden, er Joe Biden er meget erfaren utenrikspolitiker. Han har også vært en viktig stemme og varm forsvarer av globalt samarbeid og internasjonal bistand. 

«Biden er en av de mest kunnskapsrike presidentkandidater noen gang når det gjelder utvikling”, sier Susan Reichle, leder av organisasjonen International Youth Foundation, ifølge NPR. Hun har 25 års fartstid i det føderale U.S. Agency for International Development.

I Foreign Policy sin spørreundersøkelse svarer et overveiende flertall av ekspertene at Joe Biden er å anse som en langt mer kompetent utenrikspolitisk leder. 

Hovedkilde: Trump and Biden on Global Issues - from Reproductive Rights to Refugees av Joanne Lu, NPR. Tilleggskilder: The New Humanitarian, Foreign Policy, Devex, NTB, Bistandsaktuelt.

Biden er en av de mest kunnskapsrike presidentkandidater noen gang når det gjelder utvikling.

Susan Reichle, bistandsveteran og leder av organisasjonen International Youth Foundation, i
Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 29.10.2020 13.43.11 Sist oppdatert: 29.10.2020 13.43.11