I utgangspunktet var målet å utvikle vaksiner og støtte leprabehandling. Men 50 år har gått og instituttet AHRI driver i dag forskning innen nesten alle smittsomme sykdommer med betydning for folkehelsa i Etiopia. Foto: AHRI

Etiopia gir norskstøttet helseforskning styrket status

Gjennom 50 år har et forskningsinstitutt bygget seg opp til å bli en suksesshistorie innen medisinsk forskning i Etiopia. Nylig erklærte myndighetene at Armauer Hansen-instituttet skulle ha status som et Centre of Excellence. Norsk og svensk bistand har spilt en viktig rolle.

Av Lucy Kassa, i Addis Abeba og Gunnar Zachrisen, i Oslo Sist oppdatert: 27.05.2020 11.38.22

***Artikkelen er oppdatert per 27. mai. ***

I et arbeidsrom på ALERT-sykehuset i Addis Abeba treffer vi 65 år gamle Worknesh Fissha. Hun lever av å lage og selge tradisjonelle stoffer. Produksjonen skjer her.

Det er 36 år siden hun først kom hit fra det rurale Amhara-distriktet. Da hun kom, var det som leprapasient, en forferdelig sykdom 

– Jeg fikk forskjellige typer behandling og ble fullstendig kurert. I dag har jeg sønner og barnebarn, og jeg jobber, sier hun. 

Worknesh forteller at livet hennes er mye bedre enn det var for 36 år siden. Hun gir mye av æren for å ha blitt reddet fra smertefull sykdom og tidlig død til et medisinsk institutt og forskningssenter, som ligger vegg i vegg med sykehuset.

 

Samarbeid mellom tre land

Armauer Hansen Research Institute (AHRI), oppkalt etter den norske legen som fant lepra-bakterien, ble etablert i 1970. Det baserte seg på et samarbeid mellom partnere i Etiopia, Sverige og Norge. Redd Barna-organisasjonene i Norge og Sverige var aktive pådrivere, og den norske legen Tore Godal  var direktør fra 1970 til 1973. (Godal har senere spilt en sentral rolle som rådgiver for store norske helsebistandssatsinger og internasjonalt samarbeid innen global helse.) 

Morten Harboe, Norges første professor I immunologi, var en annen sentral fagperson i samarbeidet med Etiopia. Harboe har både vært direktør, har sittet i AHRIs styre og har tilbragt mye tid ved instituttet, blant annet for å hjelpe unge forskere å skrive vitenskapelige artikler om sine funn. 

– Instituttet ble etablert for å utvikle ekspertise og faglig kapasitet i Etiopia til å forske på afrikanske utfordringer rundt smittsomme sykdommer, forteller professor emeritus og ekspert på global helse Gunnar Aksel Bjune, som er styremedlem for instituttet og har fulgt det i en årrekke.

 

Først spesialisering, deretter bredde

I utgangspunktet var målet for samarbeidet å utvikle vaksiner og støtte leprabehandling. Gjennom 50 års arbeid har instituttet imidlertid utvidet sin forskning - til å dekke nesten alle smittsomme sykdommer med betydning for folkehelsa i Etiopia.

Det forskes blant annet på tuberkulose malaria, hepatitt, hiv/aids, flere ‘glemte’ tropiske sykdommer og andre virus samt lepra. I tillegg studerer instituttet ulike former for kreft, kardiovaskulære sykdommer og diabetes.

AHRI driver også bioteknologisk forskning med mål om å utvikle produksjon av vaksiner og medisin i Etiopia.

I disse dager har instituttet et ledende ansvar for Covid-19-testing og rådgivning til myndighetene.

 

Finansiering og faglig støtte

Samarbeidet med Norge og Sverige har vært helt sentralt i oppbyggingen av senteret, både gjennom finansiering og faglig støtte og kompetanseoverføring.

Budsjettet er et spleiselag mellom Etiopia og internasjonale bistandsgivere, men gradvis har en større andel blitt tatt over nasjonale budsjetter. Alle lønnsmidler og investeringer i bygninger dekkes av den etiopiske staten. 

– Både Sverige og Norge har fulgt internasjonale trender for bistand, der prosjekter er kortvarige og basert på enkel teknologi. Men for AHRI har det vært ganske annerledes, sier Bjune (bildet).

Han viser til at Etiopia har gjennomgått dramatiske hendelser og store politiske endringer i løpet av de 50 årene som har gått. Det har også påvirket samarbeidsklimaet mellom partene, men når Norge har villet trekke seg ut, har Sverige fortsatt, og omvendt

GunnarBjune.jpg

 

Centre of Excellence

Den etiopiske regjeringen bestemte nylig at instituttet skulle bli reetablert som et Centre of Excellence under helseministeriet, som har støttet byggingen av et nytt laboratoriekompleks. Instituttet samarbeider med 22 universiteter i Etiopia. Det kommer også studenter hit fra Sverige og Norge for å få praksis med tropemedisin.

Instituttet har gjennomgått flere utfordringer før det nådde så langt. Noen av de største har vært å sikre bærekraftig finansiering og å navigere i tollbyråkratiet rundt import av biomedisinsk utstyr, forteller AHRIs direktør Abebe Genetu.

– Det er ikke like lett som å jobbe i utviklede land, der all logistikken er på plass. Men nå går ting bra. Dette er et bærekraftig og velfungerende samarbeid som har overlevd ulike politiske regimer, sier Abebe.

 

Takker norske skattebetalere

AHRI har gjort store framskritt innen biomedisinsk forskning i Etiopia. Ved å studere nerveskader som følger av lepra, har instituttet etablert nye og høyere standarder for leprabehandling. Dette har reddet Worknesh Fissha og mange andre pasienter fra permanent uførhet.

Gjennom studier av pasienter som er resistente mot de vanlige medisinene mot tuberkulose, har det dessuten lykkes instituttet å redusere behandlingstiden fra to år til ni måneder.

Nå er ambisjonen å utvide instituttets arbeid med ikke-smittsomme sykdommer og utvikle nye metoder.

– Ingen hadde ventet at AHRI ville holde på i 50 år. Vår suksess skyldes først og fremst det vedvarende samarbeidet og innsatsen til de skandinaviske partnerne. Dette er de skandinaviske skattebetalernes penger, og jeg vil gjerne si tusen takk. Pengene deres har ikke vært bortkastet, sier Abebe.

50-årsjubileet for AHRI, som skulle vært arrangert i disse dager, er utsatt som følge av koronapandemien og dens konsekvenser. 

 

Bergenslegen og patologen Armauer Hansen. Foto: Ukjent fotograf

Hva er lepra?

Sykdommen kalles også spedalskhet eller Hansens sykdom - etter nordmannen Armauer Hansen som oppdaget leprabakterien i 1873.

Det er en sjelden, men alvorlig infeksjonssykdom forårsaket av bakterien Mycobacterium leprae. Sykdommen er smittsom og ubehandlet kan den føre til kroniske hudsår og ødeleggende skader på nervene i armer og bein.

Tilstanden utvikler seg snikende, og diagnosen kan være vanskelig å stille den første tiden. Ved tidlig diagnose og riktig behandling kan tilstanden helbredes.

Kilde: Norsk Helseinformatikk 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 25.05.2020 13.33.01 Sist oppdatert: 27.05.2020 11.38.22