Håkon Mosvold Larsen / NTB  FRP, SOC, POL

Partileder Siv Jensen og finanspolitisk talsperson Sylvi Listhaug (i bakgrunnen) presenterte FrPs alternative statsbudsjett for 2021 under en pressekonferanse på Stortinget i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Skogsatsingen og sivilt samfunn kuttes i Frps alternative statsbudsjett

Fremskrittspartiet har lenge varslet at de vil kutte 11,4 milliarder kroner i bistandsbudsjettene til Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD). Partiet vil fjerne hele den norske satsningen på å bevare av regnskogene i Amazonas, Kongobassenget og i Asia.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 09.11.2020 11.19.12

Mandag presenterte Frp sitt alternative statsbudsjett. Det er utgangspunktet når partiet går inn i forhandlingene med Solberg-regjeringen om neste års statsbudsjett allerede mandag ettermiddag. Helt siden regjeringen presenterte forslaget til statsbudsjettet i oktober har Frps finanspolitisk talsperson Sylvi Listhaug og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein kranglet om bistandens framtid. Til Bistandsaktuelt i dag skriver Listhaug at "Ulstein overdriver den positive effekten" av bistand.

- Vi vil innrette bistandsbudsjettet på et lavere nivå og med mer treffsikkerhet, sa partileder Siv Jensen da hun presenterte det alternative statsbudsjettet.

Les også:

 

Nei til skogsatsing og sivilt samfunn

Når Frp nå konkretiserer kuttene de vil foreslå for å redusere bistandsbudsjettet fra 1 prosent av brutto nasjonalinntekt til 0,7 prosent er det skogsatsingen som rammet hardest. Partiet ønsker at hele satsningen på 3 milliarder kroner skal styrkes. Halvparten av støtten som går til sivilt samfunn (1,1 milliarder)  er også på kuttlisten.

Andre store kutt Frp ønsker er:

  • Fred og forsoningsbudsjettet kuttes med 376 millioner (90 prosent av det regjeringen foreslår).
  • Menneskerettigheter kuttes med 253 millioner (40 prosent).
  • Støtte til Midtøsten og Nord-Afrika kuttes med 507 millioner (80 prosent).
  • Støtte til Verdensbanken reduseres med 434 millioner kroner
  • Fornybar energi reduseres med 175 millioner (40 prosent)
  • Miljø og klima-posten under UD kuttes med 1,1 milliarder (90 prosent)
  • FN-organisasjonene FNs barnefond og FNs utviklingsprogram får kutt på til sammen over 600 millioner, eller 60 prosent av det som er foreslått.
  • FNs befolkningsprogram (UNFPA) mister 269 millioner (50 prosent)
  • Støtte til flyktningtiltak i Norge som dekkes over bistandsbudsjettet kuttes med 400 millioner.

 

Frp vil samtidig kutte i driftsbudsjettene til UD, Norad og Norec. Utviklingsministeren har prioritert støtte til sårbare grupper, også disse blir kuttet dramatisk.

 

Mer til WFP og flyktninger

Det er humanitær bistand som Frp i hovedsak verner.

- Vi vil prioritere å hjelpe flere flyktninger i trygge nærområder, og øke bevilgningen til dette med to milliarder kroner totalt, sier nestleder Sylvi Listhaug.

Frp foreslår å øke bevilgningen til Verdens matvareprogram,
årets Nobelprisvinner, og til FNs høykommissær for flyktninger.

Partiet ønsker også at Stortinget skal be regjeringen om å utarbeide landbaserte strategier for hvordan norsk bistand kan fases
ut i mottakerlandene på sikt. Frp vil kutte støtten til de palestinske selvstyremyndighetene "inntil ordningen med «terrorlønn» er avviklet og inntil undervisningsmateriellet i skolene er utbedret."  Frp mener regjeringen må å stille krav om at land som "mottar norsk bistand er konstruktive
partnere i å håndtere utfordringer knyttet til flukt og migrasjon, og herunder være villige til å etablere asylsentre på sine territorium og bosette flyktninger."

 

Stor avstand

– Det er åpenbart at her er det avstand mellom Fremskrittspartiets politikk og den politikken som ligger i statsbudsjettet, sier KrFs finanspolitiske talsperson Tore Storehaug til NTB før forhandlingsstart.

– Statsbudsjettet er laget på bakgrunn av de forhandlingene våre partier gjorde på Granavollen. Vi har levert sju statsbudsjetter som leverer på prosentmål i bistand, legger han til.

Det er ikke tvil om at mange av kravene fra Fremskrittspartiet berører KrFs hjertesaker, også kravet om null kvoteflyktninger. I budsjettforslaget ligger 3.000 kvoteflyktninger inne.

– Vi har i lag blitt enige om en politikk der vi har tatt imot færre asylsøkere – vi har strammet inn på den siden – men vi har valgt å ta imot flere gjennom FN-systemet, fordi de har krav på beskyttelse. Det mener jeg har vært en riktig prioritering, sier Storehaug til NTB.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 09.11.2020 11.19.12 Sist oppdatert: 09.11.2020 11.19.12