I Sør-Sudan har økte matpriser ført til at mange mennesker ikke klarer å skaffe mat til seg selv og sin familie. De som jobber på Konyo Konyo-markedet i Juba gir endringer av valutakursen skylden for den dramatiske prisveksten. Foto: Benjamin Takpiny

Sør-Sudan: sterk prisøkning på matvarer truer matsikkerheten

Korona-krisen rammer Sør-Sudan hardt. Mange er avhengige av humanitær hjelp. Men også folk som har jobb og inntekter sliter. Økte maktvarepriser gjør at mange bruker alt de har av inntekter og oppsparte penger på mat.

Av Benjamin Takpiny Sist oppdatert: 31.08.2020 09.00.37

Prisendringene gjør at mange sørsudanere ikke engang klarer å sette mat på bordet til familiene sine. Fembarnsmoren Monica Adhieu (47) er en av dem som bekymrer seg over de stadig økende matprisene.

– Som du ser kjøper jeg en 50-kilos sekk med maismel som nå koster 11.000 sørsudanske pund ( ca 750 norske kroner, red anm.) , og det er det jeg har igjen av lønnen min; andre ting har jeg ikke råd til å kjøpe nå. Jeg leier et rom i Kor Wolyang for 10.000 pund i måneden, og jeg jobber på en restaurant i Konyo Konyo hvor månedslønnen er på 22.000 pund, sier hun da vi treffer henne mens hun er på handletur i Juba.

 

Har ikke råd til mat og skole

Adhieu forteller at hun, etter å ha betalt husleien, ikke har råd til å gi barna mat i en hel uke. Dersom det fortsetter slik, vil hun ikke sende barna tilbake til skolen, selv om de skulle åpne etter koronaviruset. Grunnen er at hun ikke har råd til både mat og skolepenger.

– Jeg kan nesten ikke snakke om å handle mat engang, vi lever fra hånd til munn.

En 50-kilos sekk med maismel koster 11.000 pund, en kanne med matolje på 20 liter koster over 4000 pund, og en 50 kilos sekk med bønner koster mer enn 15.000 pund, forteller Adhieu.

– Livet mitt er ikke akkurat lett, sier hun.

 

Sendte familien til flyktningleir

Sør-Sudan er helt avhengig av importerte matvarer fra nabolandene Kenya, Sudan og Uganda. Men den devaluerte lokale valutaen hindrer innkjøpere fra å importere, og det lammer hele matdistribusjonsnettverket.

John Bol (38) er lærer ved en privat grunnskole og far til seks. Han er svært bekymret for de økte matvareprisene og har sendt familien sin til en flyktningleir i Uganda for at de skal få gratis mat fra FN der.

– Grunnlønnen min var på 25.000 pund ( ca 1700 kroner, red.anm.) men jeg har ikke mottatt lønn siden myndighetene innførte lockdown i april. Da matprisene eksploderte, tok jeg familien min til en flyktningleir i Biale. For det lille jeg får tak i av penger er virkelig ikke nok til å gi familien min det de trenger.

Fordi han ikke har råd til å betale husleien, bor han nå hos venner, forteller Bol.

– Bare husleien i seg selv kommer på mer enn en fjerdedel av lønna, sier han.

 

– Går til sengs på tom mage

Også for den økonomiutdannede firebarnsmoren Mary Thon (34) har den siste tiden vært svært vanskelig. Hun jobber i det offentlige, men har ikke mottatt lønn på fire måneder.

Husverten hennes har kastet henne ut fordi hun ikke har hatt råd til å betale husleie. Matvareprisene har blitt så høye i Juba at det er vanskelig for folk å overleve, sier hun.

– Med månedslønnen min kan jeg ikke kjøpe noen ting, ikke engang en sekk mel eller en flaske matolje. Siden jeg er ansatt i det offentlige, hender det ofte at barna mine bare spiser ett måltid om dagen eller går til sengs på tom mage.

Den daglige prisøkningen på essensielle matvarer har hatt en katastrofal innvirkning på kjøpekraften hennes, forteller Thon. Grunnen er at de offentlige lønnene ikke øker i takt med levekostnadene. Med en månedslønn på under 50 amerikanske dollar har hun ikke lenger råd til å sende barna sine på skolen.

Mary Thon (34) har ikke fått lønn på flere måneder. Barna legger seg ofte på tom mage, og når skolene omsider åpner igjen, vil hun ikke ha råd til å sende dem tilbake til skolebenken. Foto: Benjamin Takpiny

 

Skylder på valutakursen

Valutakursen har endret seg. Det sørsudanske pundet har svekket seg i forhold til den amerikanske dollaren. Handelsmenn på Konyo Konyo-markedet i Juba gir denne kursendringen skylden for den dramatiske prisveksten.

– Hvis valutakursen øker blir vi nødt til å øke prisen på varene slik at vi klarer å jevne ut forskjellene mellom salgs- og innkjøpsprisene, forteller handelsmann Maker Abu Majok. Den høye vekslingskursen mellom dollaren og det sørsudanske pundet har ført til at vareprisene svinger sterkt, sier han.

– Det vil ikke være noen overraskelse om prisen på en konkret vare på morgenen vil være svært forskjellig fra prisen på den samme varen på kvelden, forteller Majok.

En annen handelsmann, Jabir Abdul Karim Abdulmunam, forteller at valutakursen tærer på inntektene, hvilket har gjort det vanskelig for han å støtte sin egen familie økonomisk.

– Dollarkursen er hovedproblemet, sier han.

 

Har forverret matsikkerheten

Prisene på mat har i år betydelig forverret matvaresikkerheten for millioner av sørsudanere, inkludert de sju millioner innbyggerne som, ifølge Integrated Food Security Phase Classification (IPC), befinner seg i nødssituasjons- eller krisefasen.

De som rammes hardest av denne økonomiske krisen er de fattige i byene med usikre, midlertidige og lavt betalte jobber, og som er helt avhengige av markedsmekanismene.

Det antas at rundt 610.000 sørsudanere, hvorav mer enn halvparten bor i Juba og Wau, har fått levekårene betydelig forverret.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 31.08.2020 09.00.37 Sist oppdatert: 31.08.2020 09.00.37