Milliarder av bistandskroner har blitt gitt til fattige land i tiår uten at de har klart å komme seg ut av fattigdom. Pengene har bidratt til korrupsjon heller enn utvikling, ifølge Frp's forhandlingsleder under budsjettforhandlingene Sylvi Listhaug.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Sylvi Listhaug: – Pengefesten som bistandsbransjen har hatt må ta slutt en dag

– Det er tøffe tider. Da kan ikke bistandsbudsjettet være det eneste budsjettet som er fredet, mener Fremskrittspartiets nestleder Sylvi Listhaug. Hun kommenterer en ny meningsmåling som viser at drøyt 6 av 10 nordmenn støtter 1 prosent av nasjonalinntekten til bistand.

Av Tor Aksel Bolle og Gunnar Zachrisen Sist oppdatert: 13.10.2020 15.45.42

Frps forhandlingsleder under budsjettforhandlingene lar seg ikke påvirke av en relativt bred støtte i folket til målet om 1 prosent av BNI til bistand, slik Bistandsaktuelts nye meningsmåling også viser.

Hun mener helt klart at den økonomiske nedgangen i Norge under pandemien må få følger for budsjettet, og synes ikke være fornøyd med de kuttene Solberg-regjeringen allerede har foreslått. 

– Når vi går inn i tider der vi må prioritere tøffere over statsbudsjettet, kan ikke bistandsbudsjettet være det eneste budsjettet som er fredet fra kutt, skriver hun i en epost til Bistandsaktuelt.

Om Bistandsaktuelts nye meningsmåling, der drøyt av 6 av 10 nordmenn ønsket 1 prosent av brutto nasjonalinntekt eller mer i bistand, sier Frp's første nestleder at hun ikke er overrasket. 

– Det viser at folk flest ønsker å hjelpe de som ikke har det like bra som oss. Dette er bra. Men vi kan ikke sette likhetstegn mellom det å gi én prosent i bistand og det å hjelpe.

 

– Milliarder helt uten effekt

Milliarder har blitt gitt til fattige land i tiår uten at de har klart å komme seg ut av fattigdom, ifølge Listhaug.

– Det betyr at det er ganske mye bistand som overhodet ikke har hjulpet. Snarere har vi mange eksempler på hvordan bistanden istedet har bidratt til korrupsjon og feilslåtte prosjekter som har gjort mer skade enn gagn, skriver Listhaug. 

Hun mener Norge bør endre måten å drive bistand på.

– Vi bør ikke fortsette å pøse ut penger. Frp mener at fokuset må være å bruke bistandspengene mer effektivt og målrettet, fremfor å tenke volum – slik fokuset på én-prosenten bidrar til.

 

– Pengefesten må ta slutt

Fremskrittspartiet har i en årrekke vært det mest bistandskritiske blant stortingspartiene. Partiet har i høst, blant annet ved utenrikspolitisk talsmann Christian Tybring-Gjedde tatt til orde for å kutte kraftig i bistanden på grunn av nedgangen i norsk økonomi. 

– Vi mener at det i første omgang er naturlig at vi trapper ned til 0,7 prosent av BNP, som er FNs målsetting og som de aller fleste land som vi kan sammenligne oss med ligger på, sa Tybring Gjedde til Bistandsaktuelt tidligere i høst.

Et kutt i den størrelsesorden Tybring-Gjedde antyder ville tilsvare et kutt på drøyt 11 milliarder kroner mer enn det Solberg-regjeringen allerede har kuttet. 

– Det er rundt en tredel av de spurte i vår meningsmåling som ønsker kutt i bistanden – hva er din kommentar til det?

– Jeg tror ikke det er slik at 1/3 av nordmenn ikke ønsker å hjelpe. Jeg tror de ønsker å hjelpe, men at de ikke har tro på at bistanden faktisk virker som den skal. Pengefesten som bistandsbransjen har hatt må ta slutt en dag, skriver Listhaug.

 

Bare Sverige og Luxemburg gir like mye

Hun viser til at Norge allerede "gir suverent mest bistand i verden per innbygger", og godt over FNs målsetting om 0,7 prosent av BNI. Det er ellers bare Sverige og Luxemburg som gir én prosent i BNI.

– Det er bare et spørsmål om tid når vi må justere bistandsnivået, og bli likere andre europeiske land, skriver Listhaug. 

 

Les om Bistandsaktuelt meningsmåling og folkets syn på bistandsvolumet her: Nordmenn støtter én prosent av nasjonalinntekten til bistand

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 13.10.2020 15.45.42 Sist oppdatert: 13.10.2020 15.45.42