Aaron Munyoro, som er arbeidsløs bruker mobilen til å betale for mat i en butikk i utkanten av Zimbabwes hovedstad, Harare. Pengenestøtten som han får inn på mobilen er overført fra FN i samarbeid med britisk UKAID. Foto:  Jekesai NJIKIZANA / AFP / NTB scanpix

Ulstein vil utforske mer utstrakt bruk av kontantoverføringer

Under koronakrisen innfører stadig flere utviklingsland kontantoverføringer til fattige innbyggere. Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein og Norad-sjef Bård Vegar Solhjell vil se på mulighetene for mer utstrakt bruk av slike overføringer.

Av Elida Høeg Sist oppdatert: 29.06.2020 07.18.41

Torsdag i forrige uke oppdaterte Det internasjonale pengefondet (IMF) sine beregninger for verdens økonomiske utvikling i 2020. Organisasjonen anslår at koronakrisens konsekvenser blir mer alvorlige enn først antatt i april, og at gjenoppbygningen vil gå saktere enn ventet. IMF skriver i en pressemelding av husholdninger med lav inntekt vil bli særlig rammet, og at nedgangen setter fremskrittene som har blitt gjort innen fattigdomsreduksjon de siste 30 årene i fare.

Bistandsaktuelt har de siste ukene skrevet om hvordan stadig flere utviklingsland innfører kontantoverføringer – penger rett i hånda – til de mest sårbare delene av befolkningen sin under koronakrisen. Flere norske bistandsorganisasjoner og politikere ser nå på mulighetene for å bruke overføringene over lenger tid.

 

Åpner for et større tidsperspektiv

Utviklingsminister Dag-Inge Ulstein ser for seg at disse virkemidlene skal få en mer sentral plass framover.

– Bruk av kontanter fremfor tradisjonell humanitær assistanse er et viktig virkemiddel i Norges humanitære respons, men ikke like vanlig i langsiktig utviklingsarbeid. Vi vurderer likevel bruk av universelle pengeoverføringer som del av vår respons for å begrense sosiale og økonomiske effekter av covid-19 i utviklingsland, sier han.

Norge forpliktet seg til å øke bruken av kontantbasert humanitær bistand i samarbeidsavtalen Grand Bargain, som ble inngått mellom givere og humanitære aktører i 2016. Kontanter som nødhjelp er forankret i den norske humanitære strategien, men har til gode å sees mer i sammenheng med utviklingsarbeid over tid.

– Forskning viser at overføringer kan være viktige i situasjoner der samfunn stenges ned, nyttige for å opprettholde kjøpekraft og få i gang lokale markeder. Ikke minst finnes det eksempler på at overføringer øke kvinners mulighet til å ta egne valg. Dette er et virkemiddel vi absolutt bør utforske i større grad enn det vi gjør i dag, sier Ulstein.

 

Kan øke bruk av undervisnings- og helsetjenester

Norad-sjef Bård Vegar Solhjell mener også det det er god grunn til å være positiv fra et faglig ståsted.

– Det har etter hvert vært prøvd ut en del, og det er mye forskning og evaluering som tyder på at det virker. Kontantoverføringer gir målbare effekter på konsum per innbygger, og det reduserer sult og styrker matsikkerheten. Altså er det effektivt i akutte tilfeller, men det finnes også flere studier som viser at det øker bruk av undervisnings- og helsetjenester. Så det kan også ha en langsiktig effekt på utvikling, ikke bare som et kortsiktig nødstiltak. Det er ikke sikkert det er riktig overalt, og det har mye å si hvordan man gjør det, men fra et faglig ståsted er dette interessant, sier Solhjell.

Tidligere ambassadør og evalueringsdirektør i Norad, Asbjørn Eidhammer, skriver at for lite av norsk bistand når fram til de fattige folkeflertallet i samarbeidslandene. Han mener at overføringene må brukes mer i norsk utviklingspolitikk, og prioriteres over mer langsiktige kapasitetsbyggende prosjekter. Hva tenker du om den avveiningen? 

 – Jeg ser det ikke som en motsetning, der det ene må prioriteres over det andre. Jeg tror at kontantoverføringer kan virke sammen med mer langsiktige prosjekter. Økonomiske støtteordninger har vært sentrale i nesten alle velferdsstater, det er bare å se på oss selv i Norge. Støtte til programmer for kontantoverføringer kan handle om å bygge offentlige institusjoner som forvalter dem. Det finnes også mange ulike former for økonomiske overføringssystemer i utviklingsland fra før, der penger overføres direkte til innbyggeren. Det har riktignok ikke vært mye brukt i norsk bistand, men det finnes i mange samarbeidsland.  I disse kan vi bidra til at de dekker bredere eller gir større ytelser, i land de ikke finnes kan vi støtte kapasitetsbygging. Det er blitt mye lettere enn før, blant annet fordi mange fattige har mobiltelefoner, sier han.

 

Viktig virkemiddel i fremtiden

Solhjell forteller at kontantoverføringer er blant de tingene som har stukket seg ut som interessante etter arbeidet med covid-19 i Norad.

 – Fordi det kan virke raskt ettersom man allerede har etablerte systemer, fordi forskning og evaluering tyder på at det lykkes, og fordi det ikke står i motsetning til langsiktig utvikling. Så kan man spørre seg om det er det her Norge skal satse på, det kan vi diskutere. Men at dette blir et viktig virkemiddel i tiden fremover, det mener vi i Norad at det er grunnlag for å si, sier Solhjell.

 – Kan det være en fare for at man trekkes mot disse ordningene fordi de er så lett måle rask effekt på, at det kan gå på bekostning av andre prosjekter som ikke gir like tydelig utslag på statistikken, men som likefullt er viktige? 

 – Det kan være et reelt motargument. At det er ubyråkratisk og gir raske resultater gjør at man setter pengene der, i stedet for å satse på for eksempel klimafinansiering, fornybar energi som kan ta tiår å bygge opp. Men det er derfor jeg ikke tror at kontantoverføringer kan være en erstatning for langsiktig bistand. Det er tiltak som kan spille inn i andre prosjekter, og gi folk varige sikkerhetsnett. Og det er viktig i oppbyggingen av samfunn, sier han.   

 

Siste nytt

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 29.06.2020 07.18.41 Sist oppdatert: 29.06.2020 07.18.41