– Alle i FN-systemet er enig om at humanitær bistand løser ikke de langsiktige problemene. Det må investeres i forebyggende og langsiktig arbeid, sier UNDPs Ulrika Modéer. Foto: NTDP

UNDP: Norges kutt i støtten gjør bistand mindre effektiv

Norges overraskende kutt i støtten til FNs utviklingsprogram (UNDP) neste år svekker organisasjonens evne til å  reagere raskt og sikre langsiktig utvikling. – Rykk og napp finansiering gjør arbeidet vanskeligere og mindre effektiv, innrømmer Ulrika Modéer, FNs assisterende generalsekretær og UNDPs direktør for eksterne relasjoner.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 15.12.2020 12.04.23

Denne uken vedtar Stortinget neste års bistandsbudsjett. I år får UNDP 555 millioner kroner i kjernebidrag fra Norge. I forslaget til neste års statsbudsjett ble summen først barbert med 16 millioner.  Budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene to måneder senere førte til at UNDP fikk støtten kuttet med en tredjedel - 201 millioner kroner.

Om Frp hadde fått gjennomslag for alle sine kuttforslag hadde UNDP blitt kuttet med ytterligere 158 millioner kroner. Norge er i år UNDPs femte største bidragsyter etter Tyskland, USA, Japan og Sverige.

FNs generalsekretær har gitt UNDP i oppdrag bistå land med de økonomiske og sosial konsekvensene av covid-19-krisen. Organisasjonen spiller også en sentral rolle i arbeidet for å gjøre FN-bistanen mer effektiv. En avtale om langsiktig finansiering, kalt Funding Compact, skal sikre langsiktig kjernestøtte. Norge har sluttet seg til dette.

– Denne typen fleksible midler er å betrakte som «gullpenger» som gjøre det mulig å planlegge strategisk og langsiktig og samtidig handle raskt. Vi hadde regnet med at vi kunne få denne støtten over flere år og har planlagt deretter. Når en stor del av den norske støtten plutselig forsvinner blir det vanskeligere å planlegge, og bistanden blir  mindre effektivt, sier Modéer.

– Det bekymrer oss om man ikke ser at langsiktig utviklingsprogrammer er den meste effektive formen for bistand.

 

Vanskelige avveininger

To andre FN-organisasjoner, Verdens matvareprogram (WFP) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) får på sin side økninger på henholdsvis 500 millioner og 300 millioner kroner på neste års bistandsbudsjett.

– Alle i FN-systemet er enig om at humanitær bistand løser ikke de langsiktige problemene. Det er en krevende avveining mellom det kortsiktige og det langsiktige. Det må investeres i forebyggende og langsiktig arbeid, sier Modéer.

Hun viser til at i mange utviklingsland vil de sosio-økonomiske konsekvensene av pandemien vare lengre enn selve helsekrisen. I noen land i Afrika rammet nedstengning økonomien allerede før dødstallene begynte å slå inn.

– For første gang siden 1990 går den menneskelige utviklingen i verden i feil retning, påpeker Modéer.

 

Fortsatt viktig partnerskap

Modéer betrakter Norge fortsatt som en viktig og strategisk partner for UNDP.

– Vi samarbeider med Norge slik at hver bistandskrone får et større verdi ved at vi bygger sosiale trygghetssystemer i et land, og ser på nye måter å mobilisere finansiering, sier Modéer.

Selv om skuffelsen over de norske kuttene er merkbare så tror Modéer at Norge og UNDP har mye til felles i en rekke saker som blir viktige når Norge ved årsskiftet trer inn som medlem av FNs sikkerhetsråd  – kvinner, fred og sikkerhet, samt grønnutvikling for å nevne to.

Mens Tyskland har økt støtten til UNDP dramatisk har Storbritannia bestemt seg for å redusere bistandsbudsjettet fra 0.7 prosent  til 0.5 prosent av brutto nasjonalinntekt og hele bistandsverdenen frykter store kutt.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 15.12.2020 12.04.23 Sist oppdatert: 15.12.2020 12.04.23