– Demokratitiltak og menneskerettighetsarbeid er sentralt i Norges Myanmar-engasjement, sier UD-statssekretær Marianne Hagen til Bistandsaktuelt. Foto: Norad

– Stemmer ikke at «enkelte i UD» har jobbet for å avvikle Burmakomiteen

Burmakomiteen har spilt en viktig rolle, mener statssekretær i UD, Marianne Hagen. – Men etter at Myanmar åpnet opp i 2011, har organisasjonen blitt mindre relevant.

Av Espen Røst Sist oppdatert: 30.10.2020 07.15.29

– Den norske Burmakomité (NBK) har spilt en viktig rolle i å rette oppmerksomhet mot situasjonen i Myanmar, i Norge. Dette var viktig da Myanmar var et lukket land, men etter at landet åpnet seg i 2011, er det vår vurdering at Burmakomiteen har blitt mindre relevant, sier UD-statssekretær Marianne Hagen til Bistandsaktuelt.

Burmakomiteen har fått UD-støtte sammenhengende i 28 år, men nå er det slutt for organisasjonen som har vært fullfinansiert over bistandsbudsjettet.

Statssekretær Marianne Hagen sier NBK allerede for åtte år siden fikk beskjed om å søke finansiering andre steder.

– Fra 2012 fikk Burmakomiteen tilbakemelding fra UD om at de måtte finne andre finansieringskilder, og at UD ikke lenger så seg forpliktet til å gi økonomisk støtte. Bakgrunnen var særlig at det ikke lenger var det samme grunnlaget for støtten da Myanmar åpnet opp i 2011, fordi det da ble mulig for burmesiske organisasjoner å arbeide på normal måte inne i Myanmar, sier Hagen.

 

– Mislikte vår kritiske stemme

I et intervju med Bistandsaktuelt uttaler tidligere leder i Burmakomiteen, Audun Aagre, at enkelte i UD-systemet betraktet NBK som sand i maskineriet.

– Enkelte byråkrater har ikke lagt skjul på at vi ikke har livets rett. Jeg tror det handler om at vi har tolket situasjonen i Myanmar annerledes enn UD, og jeg vet at flere har mislikt vår kritiske stemme om deler av norsk Myanmarpolitikk, sier han.

– Jeg har en grunnleggende tro på at friksjon gir den beste politikken. De standpunktene vi har hatt, representerer svært mange som har vært kritiske til en for positiv tolkning av reform- og fredsprosessen, sier tidligere leder i Burmakomiteen Audun Aagre. Foto: Espen Røst

Under Aagres ledelse har Burmakomiteen gjentatte ganger uttalt seg kritisk til norsk Myanmar-politikk. Han har ment at norske myndigheter i for stor grad omfavnet den militærinnsatte regjeringen ledet av tidligere general Thein Sein.

Overfor Bistandsaktuelt forteller han at den norske Myanmar-politikken skapte mistillit fra etniske minoriteter og skarp kritikk fra Aung San Suu Kyi.

– Den kritikken vi har brakt til torgs har vært legitim og representativ for våre samarbeidspartnere i Myanmar. Det er vår fordømte plikt å løfte fram deres stemmer, og deres perspektiver burde være relevante for norske myndigheter.

 

– Mindre behov for Oslo-basert organisasjon

Statssekretær Hagen har ikke kunnet stille til intervju, men svarer skriftlig på Bistandsaktuelts spørsmål i en e-post. Hagen forklarer at UD opprettet ambassadekontor i Myanmar i 2012, som ble oppgradert til ambassade i 2013.

– Det var dermed mindre behov for en Oslo-basert organisasjon til å kanalisere bistandsmidler til organisasjoner i Myanmar. Samtidig etablerte flere internasjonale frivillige organisasjoner seg også i landet, sier Hagen.

Hun presiserer at Utenriksdepartementet stiller strenge krav til resultater, og at støtte vurderes i hvert enkelt tilfelle basert på søknad, som regel på årlig basis.

– Burmakomiteen har knapt hatt søkbare aktiviteter de siste årene. Vi mener vi oppnår bedre effekt av bistandsmidlene dersom vi kanaliserer midlene til organisasjoner som opererer i Myanmar, og har derfor i flere år oppfordret komiteen til å finne andre finansieringskilder.

– Burmakomiteen har en rekke ganger uttalt seg kritisk til norsk Myanmar-politikk; hvordan så UD på uenigheten, for eksempel rundt «militærets endringsvilje»?

De norske bistandsmidlene til Myanmar gis uavhengig av mottakerorganisasjonenes synspunkter på norsk utenrikspolitikk. Kriterier som legges til grunn i våre tildelinger er blant annet relevans, resultater og effektivitet.

– Burmakomiteens tidligere leder sier til Bistandsaktuelt at enkelte i UD så Burmakomiteen som sand i maskineriet, at noen i UD-systemet har jobbet aktivt for å avvikle organisasjonen?

Det stemmer ikke. Våre gjentatte oppfordringer om å finne andre finansieringskilder har vært bredt forankret i UD gjennom flere år, sier Hagen.

– Men er det en fordel for en organisasjon å være enig med UD?

Enighet med norske myndigheter er ikke et av kriteriene for støtte til norske sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar, sier Hagen.

 

Har styrket støtten

– Reformprosessen i Myanmar er mye diskutert de siste årene. Noen har ment at reformene var militærets exit-strategi fra politikken, mens andre mente det var militærets overlevelses-strategi. Militærets aksjoner mot rohingyaene i 2017 viste en fortsatt brutalitet fra militærets side. I ettertid; var UD for optimistiske i troen på at militæret ønsket demokrati i Myanmar?

Norge har i lang tid støttet fredsprosessen og demokratiseringen i Myanmar, inkludert styrking av rettsstaten. I de siste årene har vi styrket støtten til Rakhine og innsatsen for menneskerettigheter. Myanmar trenger fortsatt støtte fra det internasjonale samfunn for å navigere den komplekse og krevende overgangen fra militært til sivilt styre. Den sivile regjeringen er nøkkelfaktoren i denne demokratiseringsprosessen.

– Har Burmakomiteen mistet støtten fordi Utenriksdepartementet har sett et behov for en fornyelse av norsk demokrati-arbeid i Myanmar?

– Demokratitiltak og menneskerettighetsarbeid er sentralt i Norges Myanmar-engasjement. Sivilt samfunn får betydelig støtte fra Norge, både direkte fra UD og Norad, og via FN-systemet. Den norske ambassaden i Yangon har et tett samarbeid med lokale, norske og internasjonale frivillige organisasjoner. Organisasjonene som er til stede i Myanmar bidrar innen et bredt spekter av tjenester, samtidig som de bygger kompetanse hos lokale partnere, sier Hagen.

Tre Myanmar-kjennere om avviklingen av Burmakomiteen

Burmakomiteen_KjellMagneBondevik.jpg

Kjell Magne Bondevik, styreleder Oslosenteret:

– Det er beklagelig at Burmakomiteen ikke lenger er i virksomhet. Jeg har hatt stor nytte av å samarbeide med komiteen, både før jeg startet Oslosenteret og senere, sier Bondevik til Bistandsaktuelt.

Han mener NBK var svært viktig for å holde det norske folk orientert om situasjonen i Myanmar, spesielt under militædiktaturet.

– Etter at vi startet Oslosenteret i 2006 har vi blant annet samarbeidet om et prosjekt for dialog mellom unge fra ulike etniske grupper i Myanmar. Landet står også i dag overfor store utfordringer, ikke minst i forholdet til de etniske gruppene og særlig rohingyaene. I den sammenheng hadde det vært nyttig å ha en aktiv røst og partner som den Burmakomiteen representerte, sier Bondevik.

Burmakomiteeen_GryBallestad.jpg

Gry Ballestad, utenlandssjef i Norsk Folkehjelp:

– Burmakomiteen har spilt en viktig rolle, der de har bidratt til å holde fokuset på Myanmar med nyansert informasjon. Gjennom mange år har organisasjonenen tatt pulsen på demokratibevegelsen, sivilsamfunnet og etniske minoriteters spesifikke utfordringer.

Ballestad mener NBK har hatt respekt hos organisasjoner, både her hjemme og i Myanmar.

– Det er viktig med et mangfold av stemmer, spesielt i og om et så komplekst land som Myanmar. Det styrker Norges Myanmar-engasjement, og vi vil savne Burmakomiteen i den norske debatten, for de har hatt viktige innspill både i forhold til norske prioriteringer og norske investeringer i Myanmar.

MarteNilsenPrio.jpg

Marte Nilsen, seniorforsker ved PRIO:

– Det er synd at Burmakomiteen nå forsvinner. De har spilt en viktig og konstruktiv rolle i Myanmar, og har vært gode til å reorientere og fornye seg, særlig etter at Myanmar åpnet opp i 2011.

Nilsen fremhever spesielt at Burmakomiteen har hatt et annerledes kontaktnett enn det mange andre aktører i Myanmar har.

– Det lange engasjementet har gitt dem tillit hos en lang rekke politiske aktører i Myanmar – og det har vært viktig, sier Nilsen.

– Vil det svekke norsk Myanmar-engasjement at Burmakomiteen nå forsvinner?

– Norsk Myanmarpolitikk vil nyte godt av å kunne trekke på ulike kontaktnettverk, fordi Myanmar er en krevende kontekst å jobbe i. Det er viktig å holde dialog med et bredt spekter av politiske aktører og sivilsamfunnsorganisasjoner. Mange av disse kontaktene vil nå bli mindre tilgjengelige.

Nilsen påpeker at andre aktører kan utføre en del av den prosjektstøtten Burmakomiteen har drevet med.

– Men Burmakomiteen har hatt spilt en uvurderlig rolle som støtteapparat for eksilorganisasjoner som har vendt tilbake til Myanmar og for fornyingen av etniske minoritetspartier. Etter at NLD kom inn i regjeringsapparatet og etter rohingyakrisen, har UD og ambassaden strevd med å opprettholde en god dialog med myndighetene i Myanmar. Her kunne Burmakomiteen bidratt til et bedre samarbeidsklima.

Vi har rett og slett ikke økonomi til å drive videre

AppleMark

Kristian Stokke, styreleder i Den norske Burmakomité.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.

Er dette slutten for Burmakomiteen?

Beklagelig, men dessverre ser det ut til at dette er over, sier styreleder i Den norske Burmakomité, Kristian Stokke.

Lokalene Kirkegata i Oslo er fraflyttet. Burmakomiteens gamle arkiver står i en bod på loftet i Wessels gate, der Democratic Voice of Burma en gang sendte sine radiosendinger til Myanmar og Thailand fra. Selv har styreleder Kristian Stokke lagret noen pappkasser fulle av NBK-historikk i sin egen garasje. Det var han som løste Audun Aagre fra stillingen som daglig leder. Hvorfor ble det slik?

– Det er rett og slett fordi vi ikke har økonomi til å drive videre. Burmakomiteen har vært avhengig av Norad- og UD-støtte, og nå er denne støtten kuttet, sier Kristian Stokke, styreleder i Burmakomiteen til Bistandsaktuelt.

Hvordan har den økonomiske utviklingen vært i NBK de siste årene?

– Burmakomiteen har vært en relativt sett liten organisasjon. Støtten har gått gradvis ned, år for år, det siste tiåret – og følgelig har Burmakomiteen gradvis trappet ned virksomheten. Nå er det kommet til et punkt der vi ikke kan fortsette, sier Stokke.

Men er dette endelig, er det kroken på døra for Burmakomiteen?

– Foreløpig er det ikke fattet et endelig vedtak om å legge ned organisasjonen, da dét krever tilslutning fra to påfølgende generalforsamlinger. Burmakomiteen har jobbet for demokratisk utvikling, der støtten fra Utenriksdepartementet i all hovedsak har gått til organisasjoner og grupper som jobber med demokratiutvikling, forsoning og menneskerettigheter.

Selv om det har skjedd positive endringer i Burma, er det fortsatt ikke et reelt demokrati, fremholder Stokke.

– Så Burmakomiteen kunne spilt en viktig rolle også i framover, men det er altså vanskelig uten penger. Vi vil selvsagt vurdere å gjenoppta virksomheten om vi skulle få tilført midler senere, men slik det ser ut nå er dette desverre slutten for Burmakomiteen, sier Stokke.

Publisert: 30.10.2020 07.15.29 Sist oppdatert: 30.10.2020 07.15.29