Tone Georgsen / Aftenposten / NTB

Professor emeritus ved universitetet i Oslo, Gunnar Bjune, mener norske myndigheter bør tenke bredere når det gjelder rettferdig, global distribusjon av en eventuell korona-vaksine. Foto: Aftenposten /NTB

Foto: Tone Georgsen

Vaksineproduksjon i utviklingsland:– Norge har havnet på feil side

Medisinprofessor Gunnar Bjune kritiserer norske myndigheter for å ikke støtte forslaget som kan gjøre det enklere for utviklingsland å produsere legemidler under pandemien. Selv er han med på å utvikle en koronavaksine i et norsk-etiopisk samarbeid.

Av Elida Høeg Sist oppdatert: 20.11.2020 10.41.43

Denne uken kunngjorde det amerikanske bioteknologiselskapet Moderna resultater som indikerer at deres vaksinekandidat er 94,5 effektiv mot koronaviruset. Selskapet har mottatt finansiering fra vaksinekoalisjonen Cepi, som skal sikre rettferdig tilgang til vaksinen, og hvor Norge er største investor.

– Resultatene er så gode som vi kunne håpe på og svært oppmuntrende. Kunngjøringen er en ytterligere bekreftelse på at vaksiner som retter seg mot spike-proteinet, kan gi en sterk og beskyttende immunrespons, skriver Cepi-direktør Richard Hatchett i en e-post til Bistandsaktuelt.

Det er imidlertid for tidlig å si om nyheten vil være med å sikre fattige land rask tilgang til den kommende vaksinen. Cepi har satt krav om at dosene som produseres med støtte fra koalisjonen skal gå til land med svak betalingsevne, men hvem som får dosene først, avhenger av størrelsen på investeringssummen – og i tilfellet Moderna er den ikke stor. Opp til en million dollar gir ikke forhandlingsmakt til å sikre seg de første dosene, har koalisjonens nestleder uttalt tidligere. Vaksinekandidaten bruker genkoden til piggen på koronaviruset, spike-proteinet, og setter den inn i et ufarlig virus.

– Disse spleisevaksinene kan bli svært dyre og krevende å produsere, sier professor emeritus ved universitetet i Oslo, Gunnar Bjune. Han mener norske myndigheter bør tenke bredere når det gjelder rettferdig, global distribusjon.

– De har satset alt på Cepi, som har som mål å sikre fattige land tilgang, men de har ikke satt det som seleksjonskriterium for hvilke firmaer en inngår samarbeid med. Slik jeg forstår det er avtalene med selskapene også ganske svake når det gjelder forpliktelser overfor fattige land, sier han.

 

Et kritisert nei

I oktober fremmet India og Sør-Afrika et forslag om å fjerne patentbeskyttelser på koronarelaterte legemidler under pandemien. Forslaget ble lagt fram for Verdens handelsorganisasjon med det formål å gjøre vaksiner, medisiner og teknologisk utstyr enklere og billigere å produsere. Da Norge ga klart signal om at de ikke støttet initiativet, skapte det reaksjoner. Bjune sier Norge har havnet på feil side i diskusjonen.

 – Jeg kan ikke se et eneste brukbart argument for å la være å støtte forslaget. Det blir sagt at det er symbolpolitikk, men jeg ser det som en respons på en pandemi. Det blir sagt at legemiddelindustrien ikke vil gå fremover uten patenter, men det bunner i en tro på at markedet kan løse alt, også i en krisesituasjon. Jeg mener vi er nødt til å tenke annerledes nå, sier Bjune.

– Diskusjonen om forslaget tas opp igjen i slutten av november eller begynnelsen av desember. Det eneste som kan gjøre forslaget til en realitet, er total konsensus. Hvilken innvirkning tror du det kan ha om Norge går inn for å støtte forslaget?

– Det vil kunne bety enormt mye. Norge er et bittelite land og resten av verden ser på oss som ganske naive, men når det gjelder vaksiner, så er Norge faktisk en stormakt i det internasjonale spillet. Så det at vi legger oss flate for den farmasøytiske industrien her, det er veldig uheldig. Og det blir så til de grader lagt merke til, sier Bjune.

 

Ny vaksinekandidat for afrikanske land

Professoren holder nå på å utvikle en ny koronavaksine sammen med det norske bioteknologiselskapet Immunor og det etiopiske forskningsinstituttet Armauer Hansen i Addis Abeba (AHRI). Biovacc-19 er laget av proteinbiter og skal kunne gi god immunitet i alle deler av verden, sier Bjune.

– Det vil være robuste molekyler som du kan løse opp i vann, frysetørre og frakte slik som vanlige vaksiner fraktes i barnevaksinasjonsprogrammene. Og det er viktig i fattige land, ettersom all erfaring viser at programmene er mest vellykkede om det er det samme helsepersonellet som kommer med vaksinene og forteller hvordan de virker, altså noen folk kjenner og har tillit til, sier han.

– Å produsere disse proteinbitene har nå blitt en stor industri, og vi kan sette dem sammen til en overkommelig pris. Så dette er en helt annen prisklasse enn spleisevaksinene, sier han.

Vaksinekandidaten er foreløpig på det prekliniske stadiet, og har så langt blitt testet på kaniner til det som Bjune sier er lovende resultater. Planen er å gå over i klinisk fase, altså testing på mennesker, våren 2021. Men selv om vaksinen er laget for å kunne distribueres bredt i Øst-Afrika, og utvikles i samarbeid med etiopiske helsemyndigheter, skal den først testes i Norge. 

– Det er en uskreven lov om at nye legemidler og vaksiner testes ut i det landet hvor ideen er utviklet, slik at vi ikke misbruker folk i afrikanske land for å være testobjekter. Så om testingen går bra i Norge, vil vi repetere i Etiopia for å sjekke at det fungerer like bra der, sier Bjune.

– For få år siden var det relativt vanlig å misbruke fattige land i disse prosessene. Det har heldigvis blitt mye sjeldnere. Men at det forekommer, det er helt opplagt. I Brasil og Sør-Afrika har jeg inntrykk av at det er et relativt åpent og likeverdig samarbeid om vaksinetestingen, men det er vel kanskje selskapene som står igjen med den økonomiske gevinsten, sier han.

 

Produksjon og distribusjon i Etiopia

Det er meningen at det etiopiske forskningsinstituttet AHRI skal kunne sette sammen vaksinen og distribuere den på sikt, sier Bjune. Instituttet ble grunnlagt for femti år siden av norske og svenske Redd Barna, men ble nasjonalisert av myndighetene i Etiopia i 2004. I dag ligner AHRIs funksjon på Folkehelseinstituttet i Norge, sier Bjune, i tillegg til å være en drivkraft for bioteknologisk produksjon i landet.

– Derfor vil et sånt vaksineprosjekt være midt i blinken for dem. At instituttet kan sette sammen vaksiner og distribuere dem vil kunne bety enormt mye for beredskapen i regionen. Det gjør dem mindre avhengige av godhet og overskudd for å få tilgang, sier Bjune.

– Kan fjerning av patentbeskyttelser ha noe å si for denne prosessen?

Akkurat når det gjelder koronavaksine så ville det ikke spilt noen rolle, siden avtalen mellom AHRI og Immunor sier at instituttet får alle de rettighetene de trenger for å kunne produsere vaksinen, sier han.

 

I beit for finansiering

For å komme videre i arbeidet med vaksinen, trenger produsentene penger. De har tidligere søkt Cepi og fått avslag, men sender nå inn ny søknad. Om de får finansiering, vil det kunne gå fort, sier Bjune.

Om får penger vil det være snakk om tida det tar for legemiddelverket og etiske komiteer å godkjenne planene våre. Men det er ikke sikkert vi får. Vi tilfredsstiller Cepis krav, men det er vi ikke alene om. Det er stor konkurranse, sier han.

Kan det tidligere avslaget ha noe med størrelse å gjøre, dere er ganske små i forhold til de andre selskapene Cepi har inngått partnerskap med?

Ja, før har man bare tenkt at det er de store som klarer det, men nå har det jo vist seg at mange av de små ser veldig lovende ut. Så jeg tror Cepis holdninger også er i ferd med å endre seg, sier han.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 20.11.2020 10.41.43 Sist oppdatert: 20.11.2020 10.41.43