En man på en hest i Mekelle malt i fargene til Tigray-regionens flagg, i anledning feiringen av 45 årsjubileet for starten på den væpnede frigjøringskampen til Tigray People's Liberation Front (TPLF), tidliger i år. Etter at TPLF mistet makt under statsminister Abiy, har partiet valgt mer anti-Abiy-retorikk og vil trosse utsettelsen av valgene i Etiopia. Foto: NTB scanpix

Valgutsettelse skaper politisk strid i Etiopia

Etiopias statsminister og nobelprisvinner Abiy Ahmed har trøbbel med selvstyrehungrige regioner. Tigray-regionen i nord nekter å rette seg etter sentralregjeringens beslutning om å utsette de planlagte valgene i august på grunn av covid-19.

Av Lucy Kassa, i Addis Abeba Sist oppdatert: 24.06.2020 07.58.32

Uroen i Tigray kommer bare seks måneder etter en folkeavstemning om økt regionalt selvstyre for sidama-folket i sør. Sidama ble dermed den tiende etnisk baserte regionen, eller delstaten, i føderalstaten Etiopia.

Det regjerende partiet i Tigray, Tigrian People Liberation Front (TPLF), har bestemt at de vil avholde valgene i august som planlagt, og dermed trosse sentralregjeringens beslutning. Allerede før pandemien beskyldte TPLF statsminister Abiy for motvilje mot å avholde valg.

 

Politisk splittelse

TPLF startet sin alenegang da Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) ble oppløst 1. desember 2019, for å bane veien for Abiy Ahmeds Prosperity Party (PP). Koalisjonen EPRDF var tidligere dominert av TPLF, og hadde styrt Etiopia i 28 år. Da de andre etnisk-baserte partiene i koalisjonen slo seg sammen for å danne PP, valgte TPLF å bli stående utenfor som selvstendig parti, på grunn av politisk uenighet.

Etableringen av PP sies å være et ledd i av Abiys strategi for å forene landet.

TPLFs formann Debertsion Gebremicheal karakteriserte derimot det nye parti som «en trussel mot selvstyret», og advarte føderalregjeringen mot mulig innblanding i Tigray-regionen. Men ifølge Abiy vil det nye partiet sikre ekte føderalisme.

Etter at PP ble dannet, forsøkte TPLF å bygge en strategisk allianse med andre føderalistiske krefter, som ønsker sterk selvstyre i regionene. Men forsøkene bar ikke frukt.

 

Uenighet om veien framover

Alle de andre opposisjonspartiene, unntatt TPLF, godtar at valgene utsettes på grunn av korona-krisen. Men det er uenighet om hvordan landet skal regjeres etter at den nåværende regjeringsperioden går ut og fram til valgene kan avholdes.

Regjeringen har presentert fire mulige løsninger: Å erklære unntakstilstand, oppløse nasjonalforsamlingen, grunnlovstolkning og grunnlovstillegg.

Noen opposisjonspartier velger blant disse fire opsjonene, mens noen kommer med helt andre forslag. Ett av dem er å etablere en overgangsregjering. Debatten går mellom dem som mener spørsmålet trenger en politisk løsning, og de som vil ha en juridisk løsning.

Den innflytelsesrike politikeren Jawar Mohammed, tidligere alliert med Abiy, men nå medlem av Oromo Federalist Congress Party (OFC), forkaster alle de fire forslagene. Den beste løsningen er etter hans mening en dialog som omfatter alle og en avtale mellom regjeringen og opposisjonspartiene.

I en felles erklæring kritiserer OFC og Oromo Liberation Front (OLF) valgrådet for å komme med en hastebeslutning, uten tilstrekkelig dialog med opposisjonspartiene. Selv om kampen mot covid-19 må prioriteres, så må det være en inkluderende dialog før september, mener de to mektige partiene.

Valgrådet har imidlertid organisert en diskusjon med opposisjonspartiene.

Ifølge grunnloven går den nåværende regjeringsperioden ut 30. september 2020. Noen politiske grupperinger mener derfor Etiopia ikke vil ha en legitim regjering etter september. Statsminister Abiy har tilbakevist det, og slått fast at PP vil fortsette å styre landet, på legitimt vis, fram til korona-krisen er over og det neste valget kan avholdes.

 

Grunnlovstolkning

Abiy har også kommet med klare advarsler om at hans regjering vil bli nødt til å gripe inn, dersom politiske grupperinger går mot beslutningen om å utsette valget og forsøker å ta makten på grunnlovsstridig måte.  

Statsministeren har valgt å løse dilemmaet på juridisk vis, med en såkalt grunnlovstolkning. Den skal ifølge grunnloven gjøres av overhuset i den etiopiske nasjonalforsamlingen, House of Federation. De fikk i mai oversendt spørsmålet om grunnloven kan tolkes slik at valgperioden i spesielle tilfeller kan forlenges.

Den sentrale TPLF-politikeren Keria Ibrahim trakk seg som speaker i House of Federation 8. juni. Hun begrunnet avgangen med at hun ikke lenger kunne samarbeide med Abiy-regjeringen, som hun mente forsøker å påtvinge landet et diktatorisk styre.

The House of Federation har nå vedtatt å forlenge Abiys regjeringstid fram til neste valg. Forlengelsen gjelder også for regionforsamlingene og -regjeringene.

Men 12. juni forkastet regionrådet i Tigray forlengelsen, og vedtok å avholde valg før september. Noen stempler vedtaket som en trussel mot nasjonal enhet. Noen juridiske eksperter sier regionen ikke har rett til å avholde valg. Andre er uenige i det.

– Delstater har ingen rett til å avholde valg uten den føderale regjeringens godkjenning. I tilfeller med slike brudd på konstitusjonell rett, har den føderale regjeringen rett til å intervenere i regionene og ta rettslige skritt, argumenter Sisay Mengeste, doktor i juss ved Addis Abeba University.

Det er andre jurister uenige i. Mehretabe Gebremeskel ved universitetet i Tigrays hovedstad Mekele mener den føderale beslutningen er ukonstitusjonell i substans, fordi overhuset i sin grunnlovstolkning svarte på mer enn det ble spurt om.

– Det ble spurt om den føderale regjeringsperiodens varighet, ikke den til regionene. Men siden House of Fedration er det øverste organet, plikter Tigray-regionen å respektere dets beslutning. Dermed kan vi si at Tigray-regionens beslutning om å avholde valg er prosedyremessig ukonstitusjonell, sier Mehreabe.

Juss-eksperter er ikke enige i saken, og debatten raser. Og det er også helt uklart hvor striden mellom regjeringspartiet PP selvstyrehungrige TPLF vil ende. Hvordan skal valget i Tigray gjennomføres? Vil fredsprisvinner Abiy Ahmed sende sine styrker til regionen?

Fram til 21. juni hadde Etiopia 4469 bekreftede korona-smittede, og 72 døde.

 

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 24.06.2020 07.58.32 Sist oppdatert: 24.06.2020 07.58.32