BURIAL, VIRUS, ILLNESS, BORDERS, EBPLZ, EBOLA, CONTAGIOUS, MEDICAL, FIRST AID, AFRICA, GUINEA, DISEASE, PULITZER, HEALTH, SPREAD, EPIDEMIC, RESPONSE

En ung mann gråter for sin døde far under ebola-utbruddet i Liberia 2014-16. Foto: Daniel Berehulak / NTB scanpix

– Det er rart. Vesten sliter med å følge de samme rådene de ga oss.

Gyude Moore var med å bekjempe tidenes verste ebola-utbrudd. Lærdommen fra epidemien kan forhindre en ny tragedie i Afrika, mener han. Men tiden er knapp.

Av Martin Skjæraasen Sist oppdatert: 27.03.2020 09.30.20

– Det første folk må forstå, er at dette er noe de aldri har opplevd før. Hele systemet kommer til å stenge, og det er vanskelig å innse hva dette faktisk betyr, sier Gyude Moore.

Moore var spesialrådgiver og koordinator for Liberias president Ellen Johnson Sirleaf da landet ble rammet av ebola i 2014. Han satt også i regjeringen, som landets minister for infrastruktur og offentlige prosjekter.

Epidemien varte i tre år og krevde over 11.300 menneskeliv, 4800 av dem i Liberia. Mange sliter fortsatt psykisk, og økonomien har aldri blitt helt frisk. 

Nå er et nytt virus ute av kontroll. Moore, som i dag er gjesteforsker ved tankesmia Center for Global Development i Washington, tror det vil gå hardt utover Afrika.

 

Krise på krise

– Mange land er allerede rammet av andre kriser. Kongo sliter med et meslingutbrudd, Nigeria med lassa-feber. Angola, Gabon og Nigeria opplever oljeprisfall, mens Øst-Afrika opplever den verste gresshoppeinvasjonen i manns minne. Matsikkerheten til millioner er i fare.

På toppen av alt dette kommer altså korona-viruset. Fredag passerte antallet smittede i afrikanske land 3200, en dag som markerte en markant og kraftig økning.

83 hadde på det tidspunktet dødd av sykdommen, ifølge The Africa Centres for Disease Control and prevention (Africa CDC). 45 land har nå registrerte smittetilfeller. 

For å stoppe pandemien har mange land innført strenge tiltak. Disse tiltakene vil kunne få store omkostninger for et fattig kontinent, frykter Moore.

– Over 80 prosent av befolkningen i Afrika jobber i uformell sektor, som selgere eller dagarbeidere. De vil få store problemer om myndighetene innfører portforbud eller innskrenker muligheten til å jobbe. Afrikanske land har ikke råd til å betale permisjonspenger, og folk er nødt til å gå på jobb for å brødfø familien.

Uansett er det vanskelig å holde avstand i Afrikas byer, som er blant de raskest voksende i verden. Mange bor svært tett, i hus eller skur uten kloakk eller innlagt vann.

– Folk blir bedt om å vaske hendene, men hvor skal de få vannet fra? spør Moore.

 

Bedre rustet

Likevel finnes det lyspunkter. Moore mener at ebola-utbruddet i Vest-Afrika har skjerpet krisehåndteringen på kontinentet. Liberia har innført strenge karanteneregler og funnet fram de såkalte «ebola-bøttene» som folk kan vaske hendene i.   

Uganda var tidlig med å stenge skoler, universiteter, barer, nattklubber, kirker, moskeer. Senegal har innført portforbud fra solnedgang til soloppgang, mens Kenya nærmest har stengt grensene.

Søndag hadde 24 land stengt grensene.

– En viktig årsak til at de handler så resolutt, er at de for enhver pris vil unngå det vi opplevde i 2014, sier Moore.

Les mer: Her er lista over korona-tiltak i Afrika

AHMED JALLANZO

Helsearbeidere bærer enda et ebola-offer til graven under epidemien i 2014-16. Foto: Ahmed Jallanzo / NTB Scanpix

Han tror også Verdens helseorganisasjon (WHO) fikk en vekker under ebola-perioden. FN-organisasjonen WHO fikk kritikk for å ha hjulpet for lite og for sent, og har nå tatt mer ansvar og bidratt med test-utstyr til korona-rammede land, mener Moore.

Ebola-utbruddet førte også til at mange land forbedret sine systemer for overvåkning av store sykdomsutbrudd. Nigeria utviklet eksempelvis en «biosikkerhetsplan», som nylig ble prøvd ut under utbruddet av lassa-feber.

– Dessuten var det mange som opparbeidet seg ekspertise under ebola-utbruddet i Vest-Afrika. Leger fra hele kontinentet kom for å hjelpe, og de som ikke døde, deltar nå i kampen mot korona-viruset i sine egne hjemland, sier Moore.

 

Lærdom fra Liberia

Selv om Afrika er bedre rustet i dag enn de var i 2013, har de fortsatt mye å lære av Liberias ebola-kamp, ifølge Moore. Dette gjelder også for land utenfor Afrika.

– Det aller viktigste er å starte omfattende testing så tidlig som mulig. Da ebola kom til Liberia, var det mange leger som trodde pasienten hadde malaria, en vanlig sykdom med lignende symptomer. Slik er det også med korona, som ofte forveksles med vanlig forkjølelse. Med omfattende testing, vet vi hva vi har å gjøre med, og hvor stort utbruddet er.

Abbas Dulleh

President Ellen Johnson Sirleaf blir sjekket for ebola-symptomer. Foto: Abbas Dulleh / NTB scanpix

Når folk har fått diagnosen, må de isoleres på egne klinikker, mener Moore. Dette må fortsette etter at utbruddet har dabbet av.

– I Liberia fortsatte vi med omfattende testing etter at ebola var over. Alle som skulle inn i offentlige bygninger, ble sjekket. Hadde de feber eller ebola-symptomer, ble de umiddelbart satt i karantene.

Dessuten må staten være beredt til å holde folk inne. Under ebola-utbruddet ble alle skoler stengt og offentlige ansatte sendt hjem. Karantene-tilværelsen tærte på tålmodigheten. Folk begynte å møtes, de unge dro på byen.

– Til slutt ble vi nødt å innføre nattlig portforbud, sier Moore.

I tillegg til tvangstiltakene samarbeidet myndighetene med prester, imamer og tradisjonelle ledere for å spre formaningen om å holde avstand og vaske hendene. De fikk også musikk-stjerner til å lage kampanje-låter, som denne:

 

Dessuten, forklarer Moore, var det svært viktig med tydelig kommunikasjon. Presidenten, ministre og lokale myndighetspersoner samlet seg om ett budskap. Det var ikke rom for lokale fortolkninger av reglene.

– Dette var veldig, veldig viktig for å unngå tillitskrise, sier han.

Da myndighetene skulle gi oppdateringer og råd om ebola, var det alltid forskere og leger som sto bak mikrofonen. Presidenten skulle kun være «moralsk leder» og ikke ha noe med det helsefaglige å gjøre.

Her har land i «Vesten» mye å lære, mener Moore.

– Blander politikerne seg inn i faget, blir håndteringen av utbruddet fort politisert.

 

Snudd på hodet

Atferdsendring, hyppig testing, effektiv isolering av smittede og håndheving av karanteneregler vil forhåpentligvis begrense pandemien i Afrika – uten at befolkningen rammes for hardt av tiltakene.

Men kampen vil bli lettere med økonomisk hjelp, påpeker Moore.

– Mange land trenger støtte til den umiddelbare håndteringen av utbruddet, de trenger tester og sykehusutstyr. De vil også slite med å betjene statsgjeld, og bør få slippe å betale avdrag og renter mens utbruddet pågår. Dessuten må Verdensbanken og IMF vurdere én eller annen form for budsjettstøtte, slik at disse landene kan opprettholde velferdstjenester.

Spørsmålet er hvor mange land som har kapasitet til å bistå fremover. Verden var ikke forberedt på dette. 

– Dette er en merkelig situasjon. Under ebola-utbruddet henvendte vi oss til land i Vesten for å få råd og hjelp. Nå ser vi at disse landene sliter med å gjennomføre nøyaktig samme tiltak som de rådet oss å innføre, sier Moore fra hjemmekontoret i Washington.

– Når jeg spør venner og familie i Liberia om de er redde for korona-viruset, forteller de at de er aller mest bekymret for meg. Alt er snudd på hodet.

  • Har du innspill eller tips til journalisten, send gjerne en mail!

 

Gjesteforsker ved CGD, Gyude Moore. Foto: CGD

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 27.03.2020 09.30.20 Sist oppdatert: 27.03.2020 09.30.20