Et kullkraftverk i Wyoming i USA. I tillegg til at mange land har fastsatt nye klimamål, har valgseieren til Joe Biden i USA bidratt til øk klimaoptimisme i 2020. Biden lover miljøpolitisk helomvending etter årene med Donald Trump i Det hvite hus. Foto: J. David Ake / AP / NTB

Verden har store klimaambisjoner for 2050

Nye langsiktige klimamål i en rekke land skaper optimisme foran helgens klimatoppmøte. Men hvordan alle løftene skal innfris, er foreløpig uklart.

Av NTB Sist oppdatert: 10.12.2020 08.00.52

 

Samtidig har hetebølger og historiske skogbranner i USA og Australia gjort problemet vanskeligere å overse. Og en rekke viktige land har lansert nye klimamål mens pandemien har pågått.

Målene dreier seg om såkalt netto nullutslipp eller karbonnøytralitet noen tiår fram i tid.

Ambisjonene fikk nylig skryt av FNs generalsekretær António Guterres. I en tale i New York kalte han dem viktige og positive – etter først å ha advart om at menneskeheten «fører krig mot naturen».

 

Utsatte forhandlinger

Målsettingene har skapt optimisme i forkant av det nettbaserte klimatoppmøtet som FN, Storbritannia og Frankrike arrangerer lørdag.

Egentlig skulle FN holdt et nytt, stort klimaforhandlingsmøte i Glasgow i Skottland i forrige måned. Men det ble utsatt ett år på grunn av pandemien.

I denne omgang blir det i stedet et én dags toppmøte i form av en videokonferanse. Den holdes nøyaktig fem år etter at Parisavtalen ble vedtatt.

Et viktig formål med møtet er å oppmuntre og presse land til å innskjerpe sine offisielle klimamål i Parisavtalen. Dette skal egentlig skje innen nyttår, men så langt har under 20 land levert inn nye såkalte Nasjonalt bestemte bidrag (NDC).

 

Britene lover stort kutt

Den britiske næringsministeren Alok Sharma advarte i høst om at ingen vil få delta på toppmøtet bare for å lire av seg generelle uttalelser.

– Erklæringene må vise ekte framgang i forhold til dagens politikk og målene i Parisavtalen, sa han.

Storbritannia har forsøkt å gå foran med et godt eksempel og lovet nylig et klimakutt på hele 68 prosent innen 2030 – målt i forhold til nivået i 1990.

I senere år har Storbritannia satset hardt på vindkraft produsert i grunne havområder, kombinert med gass importert fra Norge. CO2-utslippene fra gasskraften er lavere enn fra kullet som britene er i ferd med å fase ut.

 

– Et betydelig skritt

Målene om netto nullutslipp er mer langsiktige, men også de er tatt godt imot av miljøvernere og klimaeksperter.

– Et betydelig skritt framover, sa Patricia Espinosa, leder for FNs klimakonvensjon, da Kina i høst lovet å nå dette målet innen 2060.

Over 110 land har lovet å bli karbonnøytrale innen 2050, ifølge FN. Blant dem er EU, Storbritannia, Japan, Sør-Korea og Norge. Også USAs påtroppende president Joe Biden har kommet med et slikt løfte.

Biden lover kraftig opptrapping av klimainnsatsen også på mange andre områder når han overtar etter Donald Trump.

Men selv om netto-ambisjonene skaper optimisme, er de blitt møtt med en viss skepsis.

– Det er positivt. Spørsmålet er: Vil det skje? sier Frankrikes tidligere utenriksminister Laurent Fabius, som ledet toppmøtet der Parisavtalen ble vedtatt.

 

Suges ut av lufta

Et mål om netto nullutslipp betyr i praksis en kombinasjon av å kutte utslipp og å oppveie effekten av alle utslipp som gjenstår. Kjøp av utslippskvoter kan også spille en rolle.

Effekten av gjenstående utslipp kan oppveies ved å suge CO2 ut av lufta. Dette kan gjøres ved å plante store mengder trær, eller ved å utvikle ny teknologi som kan «støvsuge» lufta for CO2.

– Du kommer deg ikke til netto null uten noen form for fjerning av CO2, fastslår Oliver Geden ved den tyske tankesmien SWP.

En utfordring med treplantingen er at det skal svært mye til før det monner. Planting av trær på et område dobbelt så stort som India kan bli nødvendig, ifølge flere studier.

Og mange av de foreslåtte «CO2-støvsugerne» består av svært umoden teknologi med en uviss framtid.

 

Ulne ambisjoner

I tillegg er det et problem at netto-målene ligger langt fram i tid og at de kan inneholde smutthull og uklarheter.

Ett eksempel er målsettingen som New Zealand lovfestet i november i fjor. Det omfatter kun CO2, og ikke den kraftige klimagassen metan.

En betydelig del av New Zealands utslipp består av metan som rapes ut av over 20 millioner sauer. Klimamålet viser seg dermed å være noe mer ullent enn ved første øyekast.

Tross uklarhetene kan nettomålene få stor effekt hvis de faktisk gjennomføres. Da kan de kanskje gjøre det mulig å nå målet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, ifølge beregninger gjort av Climate Action Tracker.

I 2020 vil koronakrisen føre til store utslippskutt, helt uavhengig av politikernes planer. Men utslippene vil trolig raskt øke igjen når krisen er over.

 

Om Parisavtalen

 
  • Formålet er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.
  • Over 180 land har overlevert frivillige nasjonale utslippsmål til FN. I klimaavtalen står det at disse etter hvert skal skjerpes, og planen er å oppdatere dem hvert femte år.
  • I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal etter planen skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land.
  • Avtalen trådte formelt i kraft i november 2016.
  • I 2017 erklærte president Donald Trump at USA ville trekke seg fra avtalen. Beslutningen trådte i kraft 4. november 2020, dagen etter det amerikanske presidentvalget.
  • Påtroppende president Joe Biden har lovet at USA skal slutte seg til avtalen igjen så raskt som mulig.

Kilder: UNFCCC, NTB

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 10.12.2020 08.00.52 Sist oppdatert: 10.12.2020 08.00.52