Utenriksdepartementet og Norad bruker ulike deler av Verdenbankgruppen for å fremme prioriterte oppgaver innen bistand eller til å slutte seg til felles fonds. Foto: NTB scanpix

Foto: Kim Kyung Hoon

Verdensbanken er Norges største bistandspartner

Verdensbankgruppen er den desidert største partneren for norsk bistand. Nærmere 4,1 milliarder norske bistandskroner ble forvaltet av bankens ulike institusjoner og fonds i 2019. Syria er landet som mottar mest norsk bistand.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 19.05.2020 11.50.26

I fjor gikk 57 prosent av norsk bistand totalt gjennom internasjonale institusjoner som FN og Verdensbanken. Andelen økte med en prosent sammenlignet med året før.

I dag offentliggjør Norad hvordan rekordstore 37,8 milliarder norske bistandskroner ble fordelt på land og sektorer i fjor. I 2019 økte bistanden med 9 prosent sammenlignet med året før, og utgjorde 1,02 prosent av Norges brutto nasjonalinntekt. I penger er Norge den 10. største giveren blant medlemmene av OEDCs utviklingskomite, men på nummer to plass ut fra BNI, bare slått av Luxembourg. Tallene viser pengestrømmer, ikke resultatene av norsk bistand.

Utenriksdepartementet forvaltet 51 prosent av bistanden, ambassadene 15 prosent, Norad 21 prosent og Klima- og miljødepartementet 2 prosent.

 

Norad 10 største partnere.JPG

 

Satser på øremerket multi-bistand

Stadig mer av norsk bistand kanaliseres gjennom multilaterale organisasjoner som FN, Verdensbanken og ulike fond – hele 57 prosent. Det meste av disse pengene er øremerket til bestemte formål. De fleste FN-organisasjonene ønsker mer kjernestøtte slik at de står friere til å forvalte pengene. Men Norge er blant de landene som er minst villig til å etterkomme dette ønsket.

Økning i bruk at multilaterale kanaler har vært en trend de siste årene 

De største multilaterale partnerne er:

  • Verdensbanken
  • FNs utviklingsprogram (UNDP)
  • FNs barnefond (Unicef)
  • Vaksinealliansen GAVI
  • FNs befolkningsprogram (UNFPA)

- For å få til god utvikling er fleksibilitet og samarbeid med multilaterale organisasjoner viktig. Vi har økt dette samarbeidet, sa statsminister Erna Solberg da bistandstallene ble presentert.

 

Er det lurt å bruke Verdensbanken ?

Verdensbankgruppen består av fem store hovedorganisasjoner. På bistandsfronten bidrar Norge spesielt inn i Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) som gir billige, langsiktige lån og gavebistand til de fattigste landene. I tillegg støtter Norge flere av fondene som er rettet inn mot spesifikke tematiske og geografiske områder av felles interesse.

Det er flere grunner til at Norge kanaliserer som mye midler gjennom Verdensbankgruppen:

  • For å fremme multilateralisme.
  • For å mobilisere til innsats på områder som er av spesiell interesse for Norge, for eksempel skogbevaring.
  • For å få tilgang til kompetansen, forvaltningssystemene og omdømmet til bankgruppen.
  • For å effektivisere administrasjon - både for seg selv, de multilaterale partnerne og mottakerne.
  • For å gjøre den norske innsatsen mer synlig internasjonalt

- Hva forteller evalueringer om nytten av bistand gjennom Verdensbank-systemet?

- Flere av de tingene Norge vil oppnå med samarbeidet synes å lykkes, andre er det mer usikkerhet rundt. Bankgruppen preges av solid kompetanse, gode evaluerings- og oppfølgingssystemer, og godt nettverk og renommé. På den positiv siden har Verdensbanken lettere for å mobilisere likesinnede givere til felles innsats enn andre, og har dermed en katalytisk betydning, selv om det viser seg vanskelig å mobilisere privat kapital, sier Per Øyvind Bastøe, lederen for evalueringsavdelingen i Norad. Avdelingen evaluerte multilateralt partnerskap med Verdensbanken og UNDP i fjor.

Han påpeker at den totale kostnaden med å kanalisere bistand gjennom fond kommer ofte ikke kommer tydelig fram. Kostnader belastes fondsmidler i flere ledd, etter hvert som tildelingene beveger seg nedover bistandsverdikjeden.

- Vi vet derfor lite om hvor mye som når helt fram til sluttmottakerne, sier Bastøe.

Fondene er ikke gjenstand for regelmessig evaluering fra Bankens evalueringsavdelingen fordi de ligger på utsiden av kjernevirksomheten. De blir heller ikke regelmessig evaluert av Norads evalueringsavdeling.

 

Syria størst, Mosambik inn, Brasil ut

Fjorårets store nødhjelpsinnsats gjør at Syria fortsatt er landet som får mest norsk bistand, med 1,2 milliarder kroner. I fjor var 9 av de 10 største mottakerlandene er de samme som i 2018, men Mosambik har kommet til etter å ha mottatt store nødhjelpsbevilgninger og penger til gjenoppbygging.

Brasil, som tidligere toppet listen, har falt ut at tetsjiktet etter at president Jair Bolsonaro overtok makten. Avskogingstakten har økt og ettersom utbetalingene er knyttet til avskoging har Norge utbetalt mindre. I fjor ble det ikke betalt noe til Den brasilianske utviklingsbanken og Amazonafondet, bare til delstatsnivå og sivilsamfunnsorganisasjoner. Brasil-utbetalingene falt fra 663 millioner i 2018 til 105 millioner i 2019, mens Guyana og Indonesia fikk mer av skogpengene.

– Vi hører mange nedslående nyheter fra Brasil. Men vi skal likevel ikke glemme at de, i løpet av den perioden samarbeidet med Norge har pågått, har kuttet utslipp fra avskoging tilsvarende mer enn 70 år med norske klimagassutslipp. Det kan de klare igjen, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Etiopia er det landet som mottar mest langsiktig bistand, en del av det er knyttet klimatiltak.

Klima- og skogsatsingen utgjør 3,1 milliarder kroner eller 8 prosent av den totale bistanden.

Norad 10 største mottakerland.JPG

 

Mest via de norske

Sivilsamfunn forvalter 22 prosent av norsk bistand – 1 milliarder kroner mer enn i 2018. Andelen har vært stabil de siste ti årene, men det faktiske beløpet til sivilsamfunnsorganisasjoner har økt med nesten tre milliarder siden 2010 – til 8,5 milliarder kroner.

– Sivilsamfunnet når fram når myndigheter ikke kan. De holder myndighetene ansvarlige. Under pandemien ser vi at når grensene stenges og andre drar, så er organisasjonene fortsatt til stede, sa utviklingsminister Dag-Inge Ulstein under tallpresentasjonen.

De fem største sivilsamfunnsorganisasjonene som bruker norsk offentlige bistandspenger er de samme som før: Flyktninghjelpen, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna.

De største internasjonale sivilsamfunnsorganisasjonene på listen er: World Resources Institute, Mines Advisory Group (Storbritannia) og International Planned Parenthood Federation.

 

WHO ikke på topp

Selv om korona-pandemien har løftet Verdens helseorganisasjon (WHO) fram i vanlige folks bevissthet, har WHO i lengre tid ikke vært topp-prioritert av Utenriksdepartementet. Helse er den viktigst sektoren i norsk bistand med en ramme på 5,2 milliarder kroner i 2019.  Ulike spesialisert fonds topper mottakerlisten, mens Verdens helseorganisasjon (WHO) får bare 6 prosent av norsk helsebistand. Vaksinealliansen GAVI er den største aktøren med 28 prosent av helsepotten.

- Norge er en av de største bidragsyterne til Verdens helseorganisjon, sa Solberg, samtidig som hun trakk fram det norske engasjementet for å finne en vaksine mot covid-19.

- Denne satsingen kan gi oss vaksinen vi trenger, sa Solberg.

 

Mest til utdanning i Afrika

Bistand til utdanning er en av regjerings flaggskip. Sektoren fikk i 2019 var 3,9 milliarder kroner. Dette utgjør en økning på 5 prosent fra 2018. Rundt 700 millioner av dette var nødhjelp med utdanning som hovedmål, mens 259 millioner er beregnet andel av norske kjernestøtte til multilaterale organisasjoner som gikk til utdanning. Afrika er regionen som mottar mest øremerket bistand til utdanning med over 1 milliard kroner i 2019.

 

Større enn en prosent i år

Medlemslandene i OECDs utviklingskomité ga totalt 152,8 milliarder amerikanske dollar i offisiell utviklingsbistand i 2019. Dette tallet kan synke til 143 milliarder dollar i år ifølge utregninger gjort av Development Initiatives. Development Today, påpeker at nedgangen i bistand vil skyldes at mange givere har knyttet bistanden til BNI, og mange land vil dessuten kanskje ta fra bistandsbudsjettet for å løse nasjonale problemer skapt av covid-19.

Kontinuitet er det som har kjennetegnet norsk bistand de siste årene. Utfordringene skapt av korona-pandemien gjør at framover ventes store endringer. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett ble nærmere en milliard kroner omfordelt.

Ettersom norsk bistandsnivå har økt i 2020 til 39,4 milliarder og ikke ble kuttet i revidert nasjonalbudsjett, vil bistanden trolig være godt over 1 prosent av BNI på slutten av året. 2021-tallene vil først avsløres med statsbudsjett-tallene i oktober.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 19.05.2020 07.10.24 Sist oppdatert: 19.05.2020 11.50.26