Sjefen for Verdens helseorganisasjon Tedros Adhanom Ghebreyesus leder en av FN-organisasjonene som har lite fokus på anti-korrupsjonsarbeid, selv om helsesektoren er svært utsatt. Foto: UN Photo/Eskinder Debebe

Ny evaluering: Vet lite om misbruk av norsk FN-bistand

Verdens helseorganisasjon (WHO) har ikke automatiske rutiner for verken å rapporterer eller granske korrupsjon på landnivå. Norge må gjøre mer for å systematisk følge opp misbruk av norsk bistand kanalisert gjennom FN, Verdensbanken og store fond. Dette går fram av en ny evalueringsrapport.

Av Jan Speed Sist oppdatert: 22.09.2020 11.00.02

Null-toleranse for korrupsjon og en stor anti-korrupsjonsbevissthet er gjennomgående i tildelingen av norsk bistand, går det fram av en evalueringsrapport gjort av Nordic Consulting Group (NCG) på oppdrag av Norads evalueringsavdelingen.

Rapporten som lanseres tirsdag viser at Norge mangler en enhetlig strategi mot korrupsjon. I land som Somalia kan ulike forvaltere av norske bistandsmidler har svært ulike krav til rapportering og tilbakebetaling av bistand som eventuelt blir misligholdt.

Statssekretær Marianne Hagen innrømmer at Norge mangler en altomfattende anti-korrupsjons-strategi og -politikk.

- Vi innser at både privatsektor og ambassadene har en større rolle å spille, sa Hagen under lanseringen av rapporten.

 

Få krav

Mens bistand gjennom norske ikke-statlige hjelpeorganisasjoner er underlagt strenge regler for null-toleranse for korrupsjon og klare rapporteringsrutiner, gjelder ikke dette for den største delen av norsk bistand.

Nærmere seksti prosent av norsk bistand kanaliseres nå gjennom FN, utviklingsbanker, Verdensbanken og ulike fond. Likevel har verken UD eller norske ambassader innsikt i korrupsjonsgranskinger som innbefatter norsk bistand i partnerland.  65 prosent av sakene som fører til reaksjoner fra Norads varslingsteam eller UDs kontrollenhet gjelder norske organisasjoner, mens bare fem prosent av sakene gjelder multilaterale organisasjoner, heter det i rapporten.

Norge mangler tilstrekkelig innsikt i korrupsjonsgranskinger utført av multilaterale organisasjoner. Dette skyldes avtaler som overlater ansvaret for oppfølgingen av korrupsjonsmistanker til organisasjonene. Nyere avtaler som Norge har inngått med FNs utviklingsfond UNDP og Unicef krever at disse FN-organisasjonene deler informasjon om granskninger av pengemisbruk med Norge. Evalueringsteamet bemerker at det hittil ikke er noe informasjon som er blitt delt.

Også OECD siteres: «Det er ingen tegn på at økningen i multilateral finansiering har resultert i noen forbedringer i styringen av korrupsjonsrisikoen».

– Det er et stort informasjonsgap, sa lederen for evalueringsteamet Charlotte Vaillant da hun presenterte rapporten. Hun påpeker at mens Norge har gjort lite for å fremme anti-korrupsjon i den globale helsesektoren, er anti-korrupsjon godt integrert og gjennomført av det norske skoginitiativet i Indonesia.

 

Svak WHO

Om lag 80 prosent av norsk helsebistand ble i 2018 sluset gjennom multilaterale organisasjoner som vaksinealliansen GAVI, Det globale fondet, Unicef, Verdensbanken, UNAIDS og Verdens helseorganisasjon (WHO).

Ifølge Verdensbanken er helsebistand svært utsatt for misbruk. Banken mener at mellom 20 – 40 prosent av helseutbetalinger forsvinner i sløsing eller misbruk. Norge brukte 4,9 milliarder kroner på helsesektoren i 2018.

NCG-teamet mener at både Gavi og Det globale fondet har de siste fem årene iverksatt gode anti-korrupsjonstiltak etter flere skandaler og påtrykk fra givere.

Men de skriver samtidig at situasjonen i WHO er mindre tillitsvekkende. De påpeker at helseorganisasjonen har bare små revisjons- og granskningsteam; at revisjoner blir ikke offentliggjort.

Landkontorene kan selv velge om de vil rapportere om mislighold og mistanker, og om de vil granske slik saker. NCG kunne heller ikke identifisere noen i ledelsen som har et helhetlig ansvar for anti-korrupsjon eller risiko-styring. Norge prøver å fremme anti-korrupsjonsagendaen og har i det siste  fått positive signaler fra WHO-ledelsen, påpeker rapporten.

Utenriksdepartementet har opprettet en arbeidsgruppe for å vurdere hvordan null-toleranse også skal gjøres mer gjeldende for norsk bistand kanalisert gjennom multilaterale organisasjoner, fortalte Hagen.

 

- Må stille krav

Evalueringen mener Norge må stille strengere krav til flernasjonale organisasjoner:

  • Norge bør offentliggjøre alle rammeavtalene og tilhørende brev med multilaterale organisasjoner. Dette gjelder også når en multilateral organisasjon videreformidler norske penger til en annen. Dette for å sikre at det er innen skjulte avtaler.
  • Norge bør kreve bevis på anti-korrupsjons-tiltak og rapporter om hva de har gjort for å oppnå definerte mål.

 

Mye ros, tross alt

Utfordringen, ifølge Vaillant, er at det er vanskelig å få en klar oversikt over Norges bidrag til anti-korrupsjonsarbeid internasjonalt. Likevel trekker hun  fram at Norge har gjort mye for å bidra til at land kan få tilbake verdier som tidligere er blitt stjålet av korrupte personer. Og at Norge har styrket arbeidet til lokale organisasjoner.

Evalueringen gir ros:

  • Norge har bidratt positivt til å styrke internasjonal anti-korrupsjonsarbeid, til tross for sterk motstand fra noen FN-land. De trekker fram FN-konvensjonen mot korrupsjon med fokus å storkorrupsjon og arbeidet mot ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse.
  • UD og Norad har arbeidet i kulissene med å utvikle strategiske partnerskap både med OECDs utviklingskomite og med sivilsamfunnsorganisasjoner. Men de mener norske myndigheter har oversett rollen som privat sektor kan spille som alliert i anti-korrupsjonsarbeid.

I forhold til norske organisasjoner som forvalter norske offentlige bistandspenger mener evalueringsgruppen at Norges null-toleranse for korrupsjon innen bistand bør praktiseres mer fleksibelt ut fra type og omfang. Partnere i utviklingsland bør oppmuntres til å styrke regnskapsstyring og kontroll.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 22.09.2020 11.00.02 Sist oppdatert: 22.09.2020 11.00.02