Stian Lysberg Solum / NTB  BNC

Statsminister Erna Solberg, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad etter pressekonferransen før regjeringens budsjettkonferanse på Hurdalssjøen hotell. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

15 organisasjoner til regjeringen: – Ikke svekk bistanden

Bistandsbudsjettet på 1 prosent av brutto nasjonalinntekt må ligge fast og støtten til sivilsamfunn må styrkes. Det er 15 bistandsorganisasjoners krav til regjeringen under budsjettkonferansen som pågår nå.

Av Ester Nordland Sist oppdatert: 16.03.2021 14.45.07

På budsjettkonferansen, som finner sted på Hurdalssjøen 16. og 17 mars, fastsetter regjeringen rammer for forslaget til statsbudsjett for 2022.

Det er viktig at bistandsbudsjettet opprettholdes på minst 1 prosent av brutto nasjonalinntekten (BNI), mener bistandsorganisasjonene.

– Fordi BNI antakelig blir mindre på grunn av pandemien, frykter vi at det blir mindre til bistand. Derfor er det svært viktig at andelen av statsbudsjettet som går til bistand ikke svekkes, sier Tor-Hugne Olsen som er daglig leder i Sex og Politikk.

Bistandsaktuelt har tidligere skrevet om at bistandsbudsjettet for 2021 er på 38,1 milliarder kroner. Det er en nedgang på 1,1 milliarder sammenliknet med året før.

Snezana Krizan  Sex og Politikk, Tor-Hugne Olsen

Tor-Hugne Olsen som er daglig leder i Sex og Politikk.

Foto: Snezana Krizan

– Er du redd for at prosenten som regjeringen foreslår til bistand blir redusert?

– Det eneste partiet som egentlig sier noe om dette er Fremskrittspartiet. Og siden regjeringen skal forhandle med dem, er det viktig at flest mulig kommer på banen. Norge må opprettholde den rollen vi har i det internasjonale samfunnet og være en pådriver for utvikling. Vi må gå foran med et godt eksempel. Det er særlig viktig fordi vi nå har en spesiell rolle i FNs sikkerhetsråd.

 

Nettverk for seksuell og reproduktiv helse

Åtte bistandsorganisasjoner i nettverket for seksuell og reproduktiv helse har sendt et innspill til regjeringen med klare oppfordringer. Medlemmer av nettverket som står bak innspillet er: FOKUS, Kirkens Nødhjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening, Plan International Norge, Redd Barna, SAIH, Seksualpolitisk nettverk for ungdom (SNU) og Sex og Politikk.

Organisasjonene skriver: «Et høyt bistandsbudsjett er nødvendig og helt sentralt for å motvirke de negative konsekvensene av pandemien, og bidra til en positiv utvikling globalt frem mot 2030. Framgangen vi har sett de siste årene står i fare for å reverseres som følge av pandemien, og en rekke OECD-land har varslet kutt i sine bistandsbudsjetter.»

– Mange land tenker først og fremst på seg selv. Alle er bekymret og redd for pandemien og mange kutter ned på penger som skulle gå de fattigste. De tar av midler som ikke direkte berører landet selv. Dermed er det enda viktigere at Norge viser vei, sier Tor-Hugne Olsen til Bistandsaktuelt.

Han sier de vil gi Norge ros for å ha vært tydelige på at vi ikke skal ta av bistandsbudsjettet når det har buttet imot.

– Dette håper vi er en politikk som vil fortsette.

 

Overbelastet helsevesen

Olsen beskriver et overbelastet helsevesen i fattige land.

– Vi har vært i kontakt med vår søsterorganisasjon International Planned Parenthood Federation (IPPF) i flere av våre samarbeidsland. De har mange bekymringer knyttet til nedstengningene som har vært. Mange har måttet bli hjemme og har ikke kommet seg ut. Etter den første nedstengningen som varte i tre måneder, så vi at mange av jentene ikke kom tilbake da skolene begynte å åpne igjen. Det skyldtes i stor grad barneekteskap og graviditeter. Dessuten økte omfanget av kjønnsbasert vold, fordi mange familier var opplevde økt stress. Mange har tapt sine inntekter, og det har ikke vært lettere av at de ikke har støtteordninger som kompenserer noe av inntektstapet, forteller Olsen.

– I begynnelsen av pandemien slet mange innen seksuell og reproduktiv helse med at de ikke var anerkjent som en nødvendig helsetjeneste. De måtte stenge og da forsvant tilbudet. Dette er blitt bedre. Et annet problem, særlig i begynnelsen av pandemien, var at det var lite tilgang på prevensjon. Mange produsenter ble gitt andre oppgaver. For eksempel måtte store kondomprodusenter produsere andre ting.  Dette har rettet seg mange steder. Nå er det andre ting som er problematisk, som transporten internt og at mange tror at helsesentrene fortsatt er stengt.

 

Sivilsamfunn som vaktbikkje

Olsen sier de ønsker mer støtte til sivilsamfunn.

- I de siste åra har sivilsamfunn mange steder vært under angrep. Under covid-19-krisen har disse vært viktige vaktbikkjer for marginaliserte grupper. Men rommet de har operert i har blitt mindre. Mange regimer har benyttet seg av at all oppmerksomhet er vendt mot pandemien. De har brukt pandemien som påskudd til å slå ned på sivilsamfunnsorganisasjoner. Det verste eksempelet nå er Myanmar. Men vi har andre eksempler, som i Uganda der beboere i et kollektiv for homofile ble arrestert under dekke av at det var smittevernstiltak.

Norge kuttet betydelig i støtten til FNs befolkningsfond (UNFPA) i forbindelse med budsjettforliket i fjor.

– UNFPA er den FN-organisasjonen som er viktigst når gjelder reproduktiv og seksuell helse. Det var skuffende at regjeringen tok vekk mye av støtten for å komme Frp i møte. Derfor er vi er veldig opptatt av støtten økes i neste års budsjett – i hvert fall tilbake til 2020 nivå. Det betyr mye for tilgangen på seksualundervisning, prevensjon og for å styrke mødre og barnehelse.

 

Munnkurvregelen

De åtte organisasjonene skriver at fire år med Donald Trumps såkalte munnkurvregel (Global Gag Rule), har hatt store konsekvenser. Amerikansk bistand til organisasjoner som utfører eller informerer om trygg og lovlig abort ble stanset. Dette har gått utover millioner av menneskers helsetjenester, inkludert tilgang til trygge aborttjenester, prevensjon, hiv-medisiner og helsetjenester for gravide.

– Skadene som er gjort de siste fire årene er svært store. Når man i tillegg har pandemien, har det gitt dobbelt utslag. Selv om USA nå kommer tilbake med støtte, gir de bare støtte til en del av feltet innen reproduktiv og seksuell helse. De har for eksempel aldri gitt støtte til abort. Rapporter viser at det har vært en vekst i uønskede graviditeter i forbindelse med pandemien. Vi er bekymret for at man nå slapper av og tenker at mye er på plass etter valgresultatet i USA. At man forskutterer det som skal komme. Man må ikke senke innsatsen. Det vil ta tid å bygge opp det som har vært tapt under disse fire årene, sier Tor-Hugne Olsen.

 

Flere med innspill

Flere organisasjoner enn de åtte vi nå har nevnt har kommet med innspill til budsjettkonferansen. Også generalsekretærer i sju andre bistandsorganisasjoner tar til orde for økt støtte til sivilsamfunnsorganisasjonene og at 1-prosentsmålet opprettholdes. Organisasjonene er Atlas-Alliansen, Care Norge, Digni, Plan International Norge, Regnskogfondet, Strømmestiftelsen og Utviklingsfondet.

 

– Vi som jobber med langsiktig bistand vet hvor viktig det er å ha forutsigbarhet, sier Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni og en av forfatterne bak budsjettinnspillet.

Hjalmar Bø, generalsekretær i Digni 

– Det tar tid å oppnå resultater. Å gi forutsigbarhet til partnere og jobbe langsiktig gir resultater. Derfor er det vanskelig om vi får budsjetter som svinger mye fra år til år. Det skaper usikkerhet for partnerne og det påvirker resultatene. Og i en covid-19-situasjon er det mange områder som trenger mer ressurser. Vi ser økt fattigdom, mer sult og barn som ikke får gått på skole. Covid-19 har store konsekvenser, så dette er ikke tida for å kutte for de som hardest rammet, sier Hjalmar Bø som peker på at mellom 110 og 150 millioner flere lever i ekstrem fattigdom og sult på grunn av pandemien.

 

Skikkelig løft

Organisasjonene ber om at sivilsamfunns-organisasjonene får et skikkelig løft?

– Under covid-19 har vi sett at lokalt baserte sivilsamfunn har vært en viktig aktør i å drive utviklingsarbeid lokalt og de har oppnådd resultater. For Digni sin del har vi sett at implementeringsgraden har vært svært høy. Det skyldes at vi jobber med lokalt baserte sivilsamfunnsorganisasjoner. Å gjøre dem sterkere og styrke lokalsamfunnene er viktig for å håndtere videre pandemier og kriser.

– Sivilsamfunn er under sterkt press og har vært det lenge. Men under covid-19 har myndigheter brukt krisen til å minske rommet for sivilsamfunnet enda mer. Derfor er det viktige å styrke disse. De er viktige tjenesteleverandører på helse og utdanning i mange land. Og de har en viktig oppgave med å holde myndighetene ansvarlige og styrke folks rettigheter. Et sterkt sivilsamfunn er et mål i seg selv, ikke bare middel for å kanalisere bistand.

Pandemien gjort at den positive utviklingen i verden er satt tilbake. Flere sulter og er blitt fattige. Dere skriver at det er i Norges interesse å sikre en bærekraftig utvikling. Hvorfor det?

–  Med en gang det blir større kriser i land, skaper det større konfliktnivå og svekket økonomi. Det igjen skaper mer migrasjon. Lokale og regionale problemer fører til globale problemer. Derfor er det i Norges interesse å være med å styrke sivilsamfunn lokalt og jobbe med de utviklingsutfordringer i de enkelte land og jobbe for å redusere konfliktnivået. Det skaper igjen fred og forsoning, sier Hjalmar Bø til Bistandsaktuelt.

 

Sats på barna

Redd Barna på sin side ber regjeringen om historisk satsning på barn og unge i neste års statsbudsjett.

- Koronapandemien med påfølgende smitteverntiltak har rammer barn og unge hardt i hele verden. Når regjeringen i dag samles for å begynne planleggingen av neste års statsbudsjett ber vi om at de investerer i den oppvoksende generasjonen både nasjonalt og internasjonalt, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna i en pressemelding. 

Organisasjonen viser til at millioner av barn i verden i dag fortsatt ikke er tilbake på skolebenken og at behovet for bistand og nødhjelp i 2022 vil være større enn på mange tiår.

- Pandemien tvinger flere jenter inn i barneekteskap, millioner av barn har fortsatt ikke kommet tilbake til skolebenken og vet ikke hvor de skal finne sitt neste måltid. Derfor ber vi innstendig om at Norge ikke senker ambisjonene for internasjonal bistand, og setter av minst 1 prosent av BNI til bistand og at særlig de mest sårbare barna blir prioritert, sier Lange. 

 

 

Publisert: 16.03.2021 14.45.07 Sist oppdatert: 16.03.2021 14.45.07