Bernat Armangue / AP / NTB

Ifølge FN trengs det minst 5 milliarder kroner for å dekke bistandsbehovene i Afghanistan i år. Norske myndigheter har nå omdisponert midler fra langsiktig utviklingsbistand til nødhjelp, og varsler å bruke 261 millioner på humanitære formål. En gruppe barn leker i en leir for internt fordrevne i Kabul, mandag denne uka. Foto: Bernat Armangue / AP / NTB

Flytter penger fra helse og utdanning: Norge vil intensivere hjelpearbeidet

Allerede i 2020 forutså norske myndigheter at Taliban kunne innta Kabul. Nå omdisponeres 100 milioner bistandskroner.

Høsten 2020, ga Norge tilsagn om opp til 650 millioner kroner i samlet bistand til Afghanistan for 2021. Lovnaden var at den norske bistanden skulle være på tilsvarende nivå, årlig, frem til 2024. De 650 millioner bistandskronene skulle blant annet gå til langsiktig utvikling – for eksempel gjennom Verdensbankens ARTF-fond, med fokus på utdanning og helse. Lovnaden var imidlertid betinget av at Afghanistan oppfylte sine menneskerettighets-forpliktelser, påpeker statssekretær i Utenriksdepartemntet Audun Halvorsen.

Og nå får Talibans maktovertagelse konsekvenser for innrettingen av norsk bistand.

Regjeringen varsler økt humanitær støtte, der 100 millioner kroner flyttes fra langsiktig bistand til nødhjelp.

 – Giverne var bevisst på at Taliban kunne komme i maktposisjon i løpet av den kommende fireårsperioden. Det ble derfor oppstilt en rekke eksplisitte forutsetninger for fortsatt bistand, inkludert blant annet respekt for menneskerettigheter og internasjonale forpliktelser. Under henvisning til APF, har Norge stoppet all støtte til afghanske myndighetsprogrammer, sier Halvorsen.

 

100 norske hum-millioner

Han forklarer at de 100 «friske» hum-millionene, gjør at norske myndigheter totalt skal bruke 261 millioner kroner på humanitærhjelp i Afghanistan i år. Dette inkluderer støtte til flyktninger i «nærområdene», i Afghanistans naboland Iran og Pakistan.

– Støtten går til FN-organisasjoner, og norske og internasjonale humanitære organisasjoner, til beskyttelse, helsetjenester, utdanning og grunnleggende støtte til internt fordrevne. Det er spesielt fokus på barn og kvinner, sier Halvorsen.

– Av de 650 millionene som ble lovet i år, hvor mye er utbetalt, til hvem?

– I begynnelsen av august var status at 223 millioner kroner var utbetalt og 225 millioner kroner gjenstående, sier Halvorsen.

Statssekretæren forklarer at det utbetalte beløpet inkluderer 90 millioner kroner til Law and order Trust Fund (LOTFA), som blant annet har utebetalt lønninger til Afghanistans nå oppløste politistyrke.

– Vi er i dialog med FNs utviklingsprogram (UNDP) som administrerer fondet om omdisponering eller eventuell tilbakebetaling av denne støtten, sier Halvorsen.

Han forklarer at dette også inkluderer støtte til NGO-partnere som DAARTT, DACAAR, ACTED, samt til den afghanske menneskerettighetskommisjonen.

– Pengene som omdisponeres til humanitære aktører, tas fra midler planlagt til afghanske myndighetsprogrammer gjennom Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF). Også andre mottakere har mindre forbruk grunnet situasjonen, sier Halvorsen.

 

Løfter om én milliard dollar

Mandag kveld opplyste FNs generalsekretær António Guterres at det er kommet løfter om en milliard dollar (8,65 milliarder kroner) til nødhjelp til Afghanistan på FNs giverkonferanse, der blant annet Ine Eriksen Søreide og en rekke andre utenriksministre deltok.

Men lovnadene fra giverne er bare en brøkdel av det som trengs i år

Ifølge FN-anslag trenger Afghanistan nesten 5,3 milliarder kroner i bistand innen desember. Pengene skal blant annet hindre at vannforsyninger, sanitæranlegg og helsetjenester bryter helt sammen. I tillegg trenger afghanerne mat. 3 prosent av landets husholdninger lider under matmangel, ifølge FN, som også ber om penger til å gi 3,5 millioner internt fordrevne tak over hodet, samt til å støtte utdanningsprosjekter til kvinner og jenter.

 Det er stor enighet om at behovet for humanitær hjelp er enormt, men vestlige land er samtidig bekymret for hvordan det islamistiske Taliban-regimet vil bruke pengene. Derfor ønsker flere giverland å knytte betingelser til hjelpen.

Og flere land omprioriterer fra langsiktig bistand til mer akutt hjelp – i hvert fall fram til Taliban har vist at de vil respektere visse krav.

– Dette krever ordentlig tilgang for humanitære organisasjoner, så vel som at hjelpearbeidere ikke må frykte for trakassering og vilkårlige restriksjoner fra Taliban, sier Tysklands utenriksminister Heiko Maas, som også deltar på giverlandskonferansen.

 

Enorme konsekvenser

FNs generalsekretær António Guterres advarte før helgen mot økonomisk kollaps og massedød hvis ikke verdenssamfunnet går i dialog med Taliban. Krisen som bygger seg opp, skyldes blant annet at Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet stanset alle utbetalinger til Afghanistan da Taliban tok makten i midten av august.

– Dag for dag reduseres vår mulighet til å hjelpe. Når Verdensbanken fryser støtten, får det enorme konsekvenser for mulighetene til å skaffe medisiner, til å betale lønn til leger og sykepleiere og jordmødre, rett og slett for vår evne til å hjelpe alle de som trenger det, sier Afghanistans helseminister Wahid Majrooh til Bistandsaktuelt.

Flyktninghjelpen er blant organisasjonene som fortsatt er på plass i Afghanistan. Landdirektør Astrid Sletten møtte i forrige uke landets nye utviklingsminister Muhammed Younas Akhundzada, et møte hun var godt fornøyd med, ifølge NRK.

– Taliban-ministeren hadde med seg en rekke beskjeder som han ville jeg skulle videreformidle til Verdensbanken, Nato og EU, noe jeg akter å gjøre, sier hun.

Selv om vestlige land er kritiske til Taliban, ønsker de å hindre at situasjonen fører til en flyktningstrøm fra landet. I helgen advarte FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi om at mange afghanere kan komme til å søke tilflukt i utlandet både som følge av økonomisk kollaps, nye krigshandlinger og menneskerettighetsbrudd. Røde Kors, som får en del av det norske bidraget, ber verden ta ansvar og understreker at det haster.

– Det er en kritisk situasjon, og verdens ledere må vise ansvar for å støtte det afghanske folk. Over 40 år med konflikt, en alvorlig tørke, og koronapandemien som har rammet hardt, gjør at afghanere har det vanskelig nå, sier generalsekretær Bernt G. Apeland.

Publisert: 14.09.2021 15.51.43 Sist oppdatert: 14.09.2021 15.51.43