AAMIR QURESHI / AFP / NTB  education, Horizontal, school, CLOSE-UP, students

Mandag åpnet flere skoler i Kabul for første gang etter Talibans maktovertagelse. Kjennere spør seg nå hvor lenge de vil være åpne. Foto: Amir Qureshi / AFP / NTB

– Verdensbanken bidrar til å stenge jenteskoler før Taliban rekker å gjøre det

Svært essensiell bistand ble stanset da Taliban inntok Kabul. Afghanistan-kjennere – som Ashley Jackson, Terje Watterdal og Arne Strand – mener frys av livsviktig støtte rammer sivilbefolkningen hardt. Verdensbanken vil ikke kommentere kritikken. Norsk UD er «svært bekymret».

– Det internasjonale samfunnet har bygd opp en afghanske stat som ikke kan fungere uten massiv internasjonal bistand. Mesteparten av offentlige utgifter, alt fra lærerlønninger til medisiner på helseklinikker, har vært finansiert av bistand. Det er virkelig utrolig å høre Verdensbanken si at de er opptatt av utdanning og kvinners rettigheter samtidig som de i realiteten stenger ned alle offentlige tjenester. Verdensbanken stenger i praksis jenteskolene før Taliban rekker å gjøre det, sier Afghanistanekspert Ashley Jackson.

Ashley Jackson har jobbet i Afghanistan i en årrekke og har blant annet skrevet bok om forholdet mellom Taliban og befolkningen. Hun mener frys i bistand til det konfliktherjede landet er ren symbolpolitikk. 

Hun har bodd og jobbet i Afghanistan i en årrekke, og leder nå Senter for studier av væpnede grupper ved tankesmien Overseas Development Institute (ODI).

Da Taliban tok makten 15. august frøs de store internasjonale institusjonene, som Verdensbanken, raskt ned all bistand til landet. Banken har de siste 20 årene vært helt sentral i det internasjonale samfunnets bistandsinnsats i Afghanistan og har, ifølge egne nettsider, bidratt med 5,3 milliarder dollar til utviklingsprosjekter siden 2002.

En av de viktigste mekanismene har vært et flergiverfond, Afghans Recountruction Trust Fund (ARTF), som har finansiert statlig innsats innen helse, utdanning og landsbyutvikling. Norge har alene bidratt med rundt fem milliarder kroner til dette fondet. Så sent som i juni 2021 vedtok toppledelsen i Verdensbanken en ny fireårsplan for fondet i Afghanistan. Bankledelsen vektla da hvor avgjørende fondet er for afghaneres tilgang til grunnleggende tjenester.

«Dagens møte sendte et sterkt signal om at Verdensbanken og ARTF-givere vil fortsette å stå sammen med befolkningen i Afghanistan på denne kritiske tiden og beskytte alt det som er oppnådd de siste 20 årene», sa Hartwig Schafer, Verdensbankens visepresident for Sør-Asia-regionen, da planen ble offentligjort. Men etter Talibans maktovertagelse har banken altså bråbremset. USA har også frosset tilgangen til Afghanistans valutareserver og Det Internasjonale pengefondet har gjort det klart at Afghanistan ikke har tilgang til lån lenger.

– Det er mye politisk markering og symbolpolitikk nå. Man er mer opptatt av det, enn å faktisk analysere situasjonen og hvilke konsekvenser det man gjør har for den afghanske befolkningen. Allerede før Taliban tok makten lå 2021 an til å bli et veldig vanskelig år for afghanere flest. Rundt 40 prosent av avlingene er gått tapt på grunn av tørke. Det store antallet internflyktninger har forverret situasjonen og Covid-19 har rammet hardt. I en så ekstremt vanskelig og kritisk situasjon velger Verdensbanken altså å stanse bistanden. Det er vanskelig å kalle det noen annet enn en grusom beslutning, sier Jackson.

Kanskje det internasjonale samfunnet forsøker å bruke bistanden til å presse Taliban?

– Jeg tror ingen virkelig mener at livreddende bistand, midt i en krise, bør brukes til å presse Taliban. Noen former for langsiktig bistand kan brukes på denne måten, for eksempel infrastruktur. Men dette dreier seg om grunnleggende behov, blant annet helse.  

 

Har blod på hendene

Også Terje Watterdal, landdirektør i Afghanistankomiteen, er kritisk til at Verdensbanken og IMF har stanset all støtte.

– Det dør mennesker hver dag i Afghanistan på grunn av at Verdensbanken har frosset støtten. For dette rammer særlig helsesektoren. I flere provinser har leger og sykepleiere allerede jobbet lenge uten lønn. Man mangler penger til medisin og til og med så enkle ting som diesel til aggregater. Dette er helt unødvendig og dypt tragisk. Jeg vil gå så langt som å si at Verdensbanken har blod på hendene sine på grunn av dette, sier Watterdal.

Terje Watterdal, landdirektør i Afghanistankomiteen, mener Norge må presse på for at Verdensbanken raskt bidrar til finansiering av offentlige tjenester, særlig innen helsesektoren.

– Hva bør Norge og andre givere gjøre nå?

– De må presse på for at Verdensbanken gjenopptar finansieringen av offentlige tjenester. Særlig innen helse- og utdanningssektoren. Hvis man ikke ønsker å gi penger via myndighetene kan man gå rett til de som gjennomfører og driver helsetjenester ute i provinsene, det er ofte ikke-statlige organisasjoner og private kontraktører. IMF må også sørge for at det kommer penger inn i landet slik at vanlige afghanere igjen får tilgang til sparepengene sine. Alt dette haster veldig, situasjonen er desperat.

– Men giverne frykter vel – med god grunn – at penger kan havne på avveie? Blant annet i Talibans lommer?

– Det finnes fortsatt systemer man kan bruke til å kanalisere penger uten at pengeoverføringene bidrar til å støtte opp om det nye regimet, uten denne støtten er det vanlige afghanere som blir lidende.

– Watterdal sier at han i lenge har vært kritisk til ARTF, det Verdensbankstyrte fondet for Afghanistan, som blant annet Norge har kanalisert milliarder av bistandskroner gjennom.

– Jeg mener det har vært både veldig dyrt og ineffektivt. Og håper at man kan finne andre løsninger nå. Men det avgjørende er at Norge og andre givere raskt finner mer effektive måter å støtte opp under grunnleggende tjenester på.

Watterdal mener det vil være uklokt å isolere den nye regjeringen.

– Man er nødt til å ha en dialog med den nye regjeringen. Hvis det internasjonale samfunnet isolerer Taliban-styret er det stor fare for at de meste radikale fraksjonene øker sin innflytelse. Vesten ønsker vel neppe det.

– Så Norge og andre givere må kanskje svelge noen kameler her og samarbeide med Taliban?

– Ja. Giverne har jo svelget kameler tidligere så da bør det være mulig å gjøre det igjen.  

 

Brukte helsepenger på militser

I et intervju med nettstedet  EFE sier helseminister Wahid Majroohm, den eneste ministeren fra den forrige regjeringen som fortsatte i sin stilling etter at Taliban tok makten, at hele den afghanske helsesystemet kan kollapse i løpet av kort tid.

«Det er vanskelig å si hvor lenge helsepersonalet vil fortsette å komme på jobb gitt at de ikke har fått lønn på flere måneder. Jeg kan fortelle at vi i de fleste provinser allerede går tom for matvarer, drivstoff, oksygen. Sammenbruddet i helsesystemet vil trolig skje gradvis,  jeg håper systemet kan fungere på et vis  i en måned», sier Majroohm.

– Faktum er at dette er mer alvorlig situasjon enn bare «frys» av bistanden. Det ser ut til som den forrige regjeringen  i tre måneder brukte penger fra helsebudsjettet, og muligens utdanning også, til å betale militser og soldater. Så folk har ikke fått lønn.  Hvis utdanning og helsesystemet som er på plass bryter sammen så blir det langt vanskeligere å starte det opp igjen enn å fortsette å betale et etablert system, sier forskingssjef ved CMI, Arne Strand.

– Jeg tror denne bistandsfrysen blir gjort for å ha en forhandlingsposisjon med Taliban. Og det er bra at man vil stille krav fordi man vil få Taliban til å respektere menneskerettigheter. Men når man ender opp mer å ramme 36 millioner afghanere må fornuften tre inn, sier CMIs Arne Strand. 

I likhet med Jackson og Watterdal er han meget kritisk til at Verdensbanken og andre har valgt å fryse bistanden.

– Systemene er på plass, både innen helse og utdanning. Det finnes et fungerende statsapparat som kan brukes med tusenvis av statsansatte. Taliban har også åpnet for at eventuell bistand kan gå utenom dem. Det bør være mulig å finne brukbare løsninger slik at man unngår kollaps.

– Hvorfor tror du Verdensbanken og andre har valgt å fryse all støtte?

– Jeg tror det blir gjort for å ha en forhandlingsposisjon med Taliban. Og det er bra at man vil stille krav og få Taliban til å respektere menneskerettigheter og stå ved amnestiet de har annonsert. Men når man ender opp mer å ramme 36 millioner afghanere, må fornuften tre inn, sier Strand.

Han er bekymret for mulige konsekvenser av frys.  

– Mange med utdannelse har allerede dratt. Hvis lærere og helsepersonell ser at de ikke får lønninger, er jo det et signal om at her er det ingen framtid. Da kan mange av de også forlate landet, folk som virkelig trengs nå. Her må det internasjonale samfunnet gjøre de rette vurderingene, hvis ikke kan dette gå veldig galt. Og for mange vil en slik negativ utvikling være nok et bevis på at man ikke kan stole på det internasjonale samfunnet.

 

– Styrker ekstremistene

Også Ashley Jackson advarer mot konsekvensen av det internasjonale bistandsstansen.

– Hvis det internasjonale samfunnet bestemmer seg for å fortsette å fryse bistanden  så kan det få skremmende konsekvenser. Det vil trolig styrke de ekstreme delene av Taliban. Man er opptatt av å unngå en flyktningkrise i Europa. En ting er sikkert – hvis man stopper støtten til helsevesenet, til utdanning og så videre så vil vi få en enda større flyktningkatastrofe.

Jackson mener det nå er viktig at det internasjonale samfunnet bidrar til stabilitet i Afghanistan, ikke det motsatte.

– Det beste for både vanlige afghanere, Taliban og det internasjonale samfunnet er at Afghanistan blir noenlunde stabilt. Akkurat nå betyr det at man må finne måter å samarbeide med Taliban på. Inkludert å sørge for at befolkningen får grunnleggende tjenester. Og da må myndighetene være involvert. Det internasjonale samfunnet har finansiert disse tjenestene i 20 år. Hvis det brått kuttes nå er det giverne som er ansvarlige for brudd på menneskerettighetene. Og slike kutt kommer ikke til å ramme Taliban i stor grad, men befolkningen. Og det kommer heller ikke til å gjøre Taliban  «mykere», det kommer til å ha motsatt effekt.

Men hvordan skal bistandspenger kanaliseres?

– Det er systemer på plass. De må nok tilpasses, men systemene er der. Mye av lønningene betales for eksempel direkte til offentlige ansatte. Hvis man klarer å lønne de offentlige ansatte det ha en enorm positiv effekt. Både politisk, økonomisk og humanitært.

Hva kan Norge gjøre?

– Norge har en ganske stor påvirkningskraft og har markert seg blant annet i arbeid med fred og forsoning. Jeg tror Norge kan bruke den politiske kapitalen til å påvirke andre givere og Verdensbanken Norge kan stå opp om skape oppmerksomhet om situasjonen og bidra til å løse situasjonen, der kan Norge spille en rolle.

USA har vært den klart største giveren – hva gjør de?

– I USA er man nok sært klar over at  kan bety at hele den afghanske økonomien kollapser, med alle følgene det får, hvis landet ikke får bistand raskt.  Det kan bety sult og en enorm flyktningkatastrofe, blant annet. USA er nok interessert i å løse situasjonen, de ønsker ikke masse mer negative nyheter fra Afghanistan. Det kan nok tenkes at  USA velger å være pragmatiske  nettopp derfor på grunn av det. Vi står nå på randen av en katastrofe og pragmatiske, raske løsninger er det som trengs.

 

Norsk UD: – Svært bekymret

Bistandsaktuelt har vært i dialog med Verdensbanken, og oversendt spørsmål der banken gis anledning til å imøtegå kritikken. I et epostsvar heter det at banken «dessverre ikke har anledning til å stille til intervju» på nåværende tidspunkt.

«Vi fortsetter å følge utviklingen i Afghanistan. Så snart situasjonen blir mer avklart, vil vi kunne gjøre vurderinger av hva som er neste steg. Slik situasjonen er nå, kordinerer vi i tett dialog med våre partnere», heter det fra bankens kommunikasjonsavdeling.

Bistandsaktuelt har også bedt om et intervju med Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide, med mål om å få hennes perspektiver på at en av Norges viktigste utviklingspartnere har stanset pengestrømmen. Ingen fra politisk ledelse i departementet har hatt anledning til å stille til intervju, men statssekretær Audun Halvorsen har svart skriftlig på Bistandsaktuelts spørsmål:

Audun Halvorsen, statssekretær i Utenriksdepartementet.

– Verdensbanken driver primært langsiktig utviklingsbistand, og forholder seg til myndighetene. Banken har prosedyrer den følger når det skjer irregulære maktovertakelser, som i Afghanistan. Dette innebærer blant annet en midlertidig frys av midler til situasjonen er nærmere avklart. Giverne i Verdensbankens Afghanistan Reconstruction Trust Fund (ARTF) har støttet opp om beslutninger for å sikre at midler ikke kommer i Talibans hender. Både Verdensbanken og giversamfunnet trenger noe tid for å vurdere situasjonen og de nye forutsetningene, før det tas endelige beslutninger om veien videre, sier Halvorsen.

Han sier at det nå jobbes for å finne løsninger for å fortsette tjenesteleveranser, særlig innen utdanning og helse.

– Den sentrale diskusjonen nå er hvilke muligheter som finnes for videreføring av utviklingsprogrammer, sier Halvorsen og fremhever at Norge ikke har stanset den humanitære støtten.

– Vil en slik frys av bistand få konsekvenser for befolkningen i Afghanistan?

– Vi er svært bekymret for bortfall av tjenestelevering og de humanitære konsekvensene dette kan få. Dette gjelder spesielt innen helse og utdanning. Det er uten tvil svært store behov, og humanitære aktører vil ikke kunne fylle gapene dersom Verdensbanken skulle avslutte sitt engasjement.

– Hva gjør Norge nå for å sørge for at helsefasiliteter og utdanningsinstitusjoner som er rammet igjen skal bli virksomme?

– Vi gjør nå en avveining mellom økning i humanitære behov og behovet for en prinsipiell linje overfor Taliban, sammen med andre giverland. Gjennom det Nordisk-baltisk styremedlemmet i Verdensbanken har Norge understreket behovet for fortsatt engasjement fra Verdensbanken i Afghanistan overfor bankens ledelse, og at midler i den grad det er mulig, vris mot offentlige tjenester som utdanning og helse og humanitær assistanse. En slik tilnærming forutsetter støtte fra internasjonale partnere, først og fremst fra ARTF-givere, men også FN og andre partnere. Vi vil de nærmeste dagene drøfte neste skritt i et norsk-ledet møte med Nordisk-baltisk valgkrets og i dialogen med andre sentrale givere, sier Halvorsen.

Publisert: 01.09.2021 17.14.39 Sist oppdatert: 01.09.2021 17.14.39