@ENAYATAZAD

Sist uke flyktet Zahra Omari fra harde kamper i Kunduz-provinsen. Hun ankom Kabul bare dager før Taliban inntok den afghanske hovedstaden. Nå bor hun med de seks barna i Azadi-parken i utkanten av byen. Rundt en halv million mennesker er intern-fordrevet i Afghanistan, bare så langt i år. Foto: Enayatullah Azad / NRC

Taliban «vil ha nødhjelp» til krigstrøtt befolkning. Men stiller giverne opp?

Mer enn halve den afghanske befolkningen trenger nødhjelp i år – og Taliban har lovet hjelpeorganisasjoner tilgang. Men FNs humanitære appell er ikke en gang halvfinansiert. – Det holder ikke at Taliban sier ok. Lastebilene må også fylles med forsyninger, sier WFPs Andrew Patterson.

Harde kamper har sendt tusener på flukt de siste ukene. Ifølge FN har rundt en halv million mennesker flyktet hjemmefra bare i år. Det gjør at totalt antall internt fordrevne er estimert til 3,5 millioner. Men hele 20 millioner, mer enn halvparten av Afghanistans befolkning, har behov for nødhjelp. FN har bedt giverne om 1,3 milliarder dollar for å hjelpe i 2021, men bare 38 prosent av appellen er finansiert. Nå frykter hjelpeorganisasjoner, som norske Flyktninghjelpen, en humanitær katastrofe.

Dagen før Taliban tok makten i Kabul uttrykte Verdens matvareprogram (WFP) bekymring for at Afghanistan står overfor en matkrise. Tidligere i år varslet FN-organisasjonen at 1 av 3 afghanere ikke vet om de har mat på bordet i morgen. Nå er tallene oppjustert. Etter islamistenes inntog i den afghanske hovedstaden, er alle usikre på hva som venter. Men WFPs Andrew Patterson er sikker på én ting:

Det blir ikke færre som trenger hjelp med Taliban ved makten.

Andrew Patterson, assisterende landdirektør for WFP i Afghanistan.

– Afghanistan var allerede i en svært vanskelig situasjon. Tidligere i år planla vi å hjelpe 14 millioner mennesker, men etter svært lite regn og dårlige avlinger har vi oppjustert til 20 millioner, sier Patterson, som er Verdens matvareprograms (WFP) assisterende landdirektør i Afghanistan.

Bistandsaktuelt snakker med FN-toppen på telefon til Kabul. Det er fire dager siden Taliban inntok den afghanske hovedstaden, men for Patterson er oppdraget det samme.

– Vi skal fortsette å levere mat til de som trenger det mest.

Patterson sier det er stille i Kabul nå, i hvert fall i det området han befinner seg, men FN-organisasjonen jobber under sikkerhetskode «hvit» – som betyr at kun de aller viktigste gjøremål kan gjennomføres.

– Det er relativt rolig etter noen ganske intense uker. Her i Kabul gjennomfører vi bare det mest nødvendige, men i store deler av landet kan vi igjen dele ut mat til de som trenger det mest, sier Patterson.

 

Har god dialog med Taliban

Han forteller at det er en miks av ulike årsaker som gjør den humanitære situasjonen så prekær. Han peker på ekstrem fattigdom, dårlige avlinger og konflikt som del av årsakene til at mer enn halvparten av den afghanske befolkningen nå trenger matvarehjelp. Nå er han mest opptatt av å få fylt opp FN-organisasjonens matlagre, før det blir kaldere i lufta.

– Vinteren kommer snart, så vi må sikre at forsyningslinjene våre fungerer. Og det haster. Vi har nå 20 000 tonn hvetemel, matolje, bønner, salt og høyenergikjeks på lager i Afghanistan. 7000 tonn er på vei inn nå, men vi trenger ytterligere 54 000 tonn om vi skal klare å hjelpe alle som trenger hjelp dette året, sier Patterson.

– Har dere hatt dialog med Taliban om tilgang, om å få krysse genser med leveranser?

– WFP har vært til stede i Afghanistan i tiår etter tiår, hatt dialog med en rekke ulike aktører om tilgang. Vi har også jobbet i Taliban-kontrollerte områder de siste årene.

– Men har du vært i dialog med Taliban etter at de tok makten i Kabul?

– Ja, vi har også vært i kontakt med Taliban på lokalt nivå for å sikre tilgang, slik at vi kan levere mat til de mest sårbare. Vi har fått forsikringer om at vi kan krysse grenser, uten å betale passerings-avgift. Taliban har eksplisitt uttrykt at de ønsker at humanitære organisasjoner skal bli i landet for å hjelpe de som trenger hjelp, sier Patterson.

Sekker med mel lastes ut fra WFPs lager i Kabul og over i lastebiler på veg ut av den afghanske hovedstaden. Assisterende landdirektør for Verdens matvareprogram i Afghanistan sier til Bistandsaktuelt at Taliban eksplisitt har uttrykt ønske om at hjelpeorganisasjoner fortsetter å hjelpe. Foto: WFP

– Med Taliban med makten kan man se for seg at det blir færre kamphandlinger. Betyr det at det bli lettere å hjelpe?

– Fravær av konflikt er en ekstremt viktig faktor for vår tilgang. Det er viktig at våre folk er trygge når de er ute på jobb. Akkurat nå er vi i gang med nye undersøkelser av behovene. Vi vet enda ikke om de politiske endringene også vil endre antallet som trenger hjelp, men med mindre konflikt kan det tenkes at mange vender hjem igjen. Det gjør det lettere for det humanitære samfunnet å hjelpe.

– Betyr det at du er optimist med tanke på å kunne hjelpe alle de som nå trenger hjelp?

– For å møte de enorme behovene må vi få inn nye forsyninger. Derfor har vi bedt giverne om ekstrabevilgninger. Dersom vi klarer å sikre nye 200 millioner dollar fra det internasjonale samfunnet, er jeg relativt optimistisk. Om vi ikke får til det, blir det mer krevende – for da må vi begynne å prioritere. Det er en ekstremt vanskelig øvelse når behovene er så store, sier Patterson.

Du er altså ganske trygg på at dere klarer å få fram hjelpen?

– Taliban kontrollerer nå Afghanistans grenseoverganger og vil ha inn nødhjelp. Akkurat nå har vi bare nok forsyninger til å hjelpe ut september, så det holder ikke at Taliban sier ok til at vi kan krysse grenseoverganger. Lastebilene våre må også fylles med forsyninger. Derfor ber vi nå giverne om 200 millioner dollar i ekstra-støtte i år. Det er viktig at vi får denne støtten raskt, før vinteren setter inn, slik at vi kan flytte forsyninger med lastebiler i stedet for med fly som er mye dyrere, sier Patterson.

 

– Bussen var stappfull av livredde folk

Flyktninghjelpen forbereder seg nå på det organisasjonen omtaler som «en større humanitær krise».

– Skrekkslagne familier har flyktet inn til hovedstaden de siste dagene. Mange ender opp i byens parker, hvor de sover under åpen himmel. De fleste har forlatt alt de eier og mangler det meste, inkludert mat. Vi frykter at situasjonen er den samme i store deler av landet og at krisen vil øke i rekordfart, uttalte Tracey Van Heerden, NRCs fungerende landdirektør i en pressemelding sist uke.

Flyktninghjelpens folk har snakket med noen av de som flyktet fra landsbygda til den afghanske hovedstaden rett før Taliban inntok byen – som Zahra Omari som forlot Kunduz-provinsen sammen med sine seks barn.

– Jeg rakk ikke engang å ta med meg melk til yngstedatteren på 10 måneder. Vi kom oss på en buss til Kabul. Setene i bussen var fjernet for å gi plass til så mange som mulig. Bussen var stappfull av livredde menn, kvinner og barn, forteller hun.

Også FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) er bekymret. Anders Aalbu ved FN-organisasjonens Stockholm-kontor peker på det enorme antallet som har måttet forlate hjemmene sine under Talibans offensiv den siste tiden.

– Mer enn en halv million afghanere er drevet på flukt bare i år. Og strømmen av mennesker har tiltatt den siste tiden, men situasjonen er uoversiktlig. Dette endrer seg fra time til time nå. Vi er vitne til en humanitær nødsituasjon, sier Aalbu.

@ENAYATAZAD

Bare dager før Taliban inntok Kabul ankom nye internflyktninger den afghanske hovedstaden. – Mange sover under åpen himmel. De fleste har forlatt alt de eier og mangler det meste, inkludert mat, sier Flyktninghjelpens Tracey Van Heerden. Foto: Enayatullah Azad / NRC

Han anslår at 120 000 internflyktninger har ankommet den afghanske hovedstaden siden årsskiftet.

– 20 000 av disse har ankommet Kabul siden starten av juli. Noen bor hos slektninger, noen i moskeer, mens andre oppholder seg rundt i byen uten tak over hodet. Sammen med andre FN-organisasjoner forsøker vi å tilby mat og husly.

Ifølge Aalbu er UNHCR nå operative i to-tredeler av landets provinser fordi tilgangen har blitt noe vanskeliggjort de siste ukene.

Anders Aalbu, talsperson for UNHCR.

– Vårt utgangspunkt er at vi blir værende for det afghanske folk så lenge vi har tilgang og kan ivareta ansattes sikkerhet.

– Har UNHCR hatt dialog med Taliban om humanitær tilgang?

– Nei, men vi må jo forholde oss til de som til enhver tid styrer. Maktovertagelsen er veldig fersk, så jeg har ingen detaljer om en eventuell dialog. Vårt utgangspunkt er at vi er til stede for det afghanske folk, uavhengig av hvem som styrer og at våre ansatte er beskyttet av humanitærretten.

Han forteller at UNHCR har hjulpet 230 000 mennesker med mat, husly og sanitærtjenester så langt i år.

– Vi må hele tiden vurdere hvem vi kan gi best hjelp til. Vår operasjon er underfinansiert, så vi skulle gjerne hjulpet flere.

– Mer enn tre millioner er internt fordrevet ifølge UNHCRs estimater. Dere kan altså bare hjelpe en brøkdel?

 Ja, det er ingen tvil om at det er langt flere som trenger hjelp enn de vi når ut til, sier Aalbu.

Han påpeker at omkring 90 prosent av de afghanske flyktningene i verden befinner seg i nabolandene Iran og Pakistan.

– Dersom et større antall flyktninger tar seg over til nabolandene, må det internasjonale samfunnet ta ansvar og støtte disse landene.

– Forventer dere økte humanitære behov med Taliban ved makten?

 Vi tror kanskje ikke på en stor fluktstrøm ut av landet, men vi er åpne for at det kan bli økte behov – at innsatsen må oppskaleres.

Publisert: 19.08.2021 15.30.10 Sist oppdatert: 19.08.2021 15.30.10